Så bra at Mine bilder kanskje får bli med på ferie.
Jeg må innrømme at Kverneland sin bok om Munch er den eneste tegneserieboka jeg har lest. Boka ble kjøpt som bursdagsgave til gemalen for noen år siden. Jeg var litt spent på mottakelsen, men boka falt i smak. Han strør ikke rundt seg med lovprisninger i tide og utide, men syntes at denne boka var artig og med uttrykksfulle tegninger.
Dermed leste jeg også boka - og måtte si meg enig.:)
Det er mange gode bøker du har fått foreslått her! Tror jeg benytter noen av forslagene selv også.
Mine forslag til deg er i en annen sjanger, men disse to høyst ulike bøkene, med kunst som fellesnevner, - har til sammen gitt meg både glede, innsikt, ny viten og ettertanke.
I 2013 ga Steffen Kverneland ut en stor tegneseriebiografi over Edvard Munch. I 2019 ble boken kåret til en av de viktigste bøkene det siste tiåret av NRK.
Den biografiske tegneserien om Munch er noe av det morsomste og mest lekne som noen gang er skrevet om kunstneren - ifølge Elin Kittelsen som anbefalte boken i P2.
Jan Erik Vold skrev i Dagsavisen at Steffen Kverneland er internasjonal stor. Han er et geni i mine øyne.
Den andre boka er Mine bilder - essays, om kunst og alkoholisme av Sverre Bjertnæs
Skarpt og åpenhjertig om beruselse og kunstverk. 24 velskrevne essays eller miniportretter av kunstnere og deres bilder, og en utleverende beskrivelse av seg selv som tung dranker i 20 år - skrev Stein Roll i Adresseavisen og ga terningkast 5.
I Klassekampen skrev Kåre Bulie: Med et avbalansert blikk ser Sverre Bjertnæs tilbake på et liv fylt av store mengder alkohol og kunst - egen og andres. Mine bilder er blant mye annet en fra-mørket-til-lyset-historie, men forfatteren er altfor reflektert til at han kunne ha skrevet en nyanseløs variant av en slik bekjennelsesfortelling. Jeg kjedet meg ikke et øyeblikk i selskapet hans.
Ava som svar til Kirsten Lund :
19:57, 16. januar 2023* Diskusjon: Kirsten Lund : Diverse dikt Tråd 6
Diamonds and Rust
Well, I’ll be damned
Here comes your ghost again
But that’s not unusual
If’s just that the moon is full
And you happened to call
And here I sit
Hand on the telephone
Hearing a voice I’d known
A couple of light years ago
Heading straight for a fall
As I remember your eyes
Were bluer than robin’s eggs
My poetry was lousy you said
Where are you calling from?
A booth in the midwest
Ten years ago
I bought you some cufflinks
You brought me something
We both knows what memories can bring
They bring diamonds and rust
Well, you burst on the scene
Already a legend
The unwashed phenomenon
The original vagabond
You strayed into my arms
And there you stayed
Temporarily lost at sea
The Madonna was yours for free
Yes, the girl on the half-shell
Could keep you unharmed
Now I see you standing
With brown leaves falling all around
And snow in your hair
Now you’re smiling out the window
Of that crummy hotel
Over Washington Square
Our breath comes out white clouds
Mingles and hangs in the air
Speaking strictly for me
We both could have died then and there
Now you’re telling me
You’re not nostalgic
Then give me another word for it
You who are so good with words
And at keeping things vague
‘Cause I need some of that vagueness now
It’s all come back too clearly
Yes, I loved you dearly
And if you’re offering me diamonds and rust
I’ve already paid
- Joan Baez
- Diamond and Rust - tekst og musikk Joan Baez -1975
(Joan Baez is singing to her former lover Bob Dylan, fondly reminiscing about their 1960s affair.)
Kilde:songfacts.com
Hilda som svar til Torill Revheim :
12:43, 5. januar 2023 Diskusjon: Forslag til ny lesesirkelbok (LS2021) - Nv14
Godt nytt år, …og hei!
Eg trur eg ikkje kjem med noko forslag denne gongen…lesinga mi har vore litt laber, og eg har bra mange bøker som eg både bør lese ferdig - og som eg bør sjå til å få lest!
Men- eg kjem til å følgje med, og kanskje eg kjem til å blande meg inn i diskusjonen om det passar seg slik!
Lukke til med godt val! :-)
Ava som svar til Kirsten Lund :
00:23, 28. desember 2022 Diskusjon: Kirsten Lund : Diverse dikt Tråd 6
JAG VÄNTAR…..
Jag väntar vid min stockeld medan timmarna skrida,
medan stjärnorna vandra och nätterna gå.
Jag väntar på en kvinna från färdvägar vida -
den käraste, den käraste med ögon blå.
Jag tänkt mig en vandrande snöhöljd blomma,
och drömde om ett skälvande, gäckande skratt,
jag trodde jag såg den mest älskade komma
genom skogen, över hedarna en snötung natt.
Glatt ville jag min drömda på händerna bära
genom snåren dit bort där min koja står,
och höja ett jublande rop mot den kära:
Välkommen du, som väntats i ensamma år!
Jag väntar vid min mila medan timmarna lida
medan skogarna sjunga och skyarna gå.
Jag väntar på en vandrerska från färdvägar vida -
den käraste, den käraste med ögon blå.
— Dan Andersson 1888-1920
Henter fra Dan Andersson - i utvalg ved Alf Cranner, Den Norske Bokklubben 1976
Linda Rasten siterer Før plogen din over de dødes knokler av Olga Tokarczuk (side 260)
19:22, 15. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
Sinne etterlater alltid et tomrom, som umiddelbart fylles av en tristhet som renner som en stor elv, en flom, uten begynnelse eller slutt.
Linda Rasten siterer Før plogen din over de dødes knokler av Olga Tokarczuk (side 201)
19:21, 15. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
Å ja, denne Mannen var født til å lede. Og det var også det eneste han var i stand til.
Linda Rasten siterer Før plogen din over de dødes knokler av Olga Tokarczuk (side 138)
19:20, 15. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
Kroppene våre brytes ubønnhørlig ned, snart blir vi syke og dør. Våre kjære vil forlate oss, minnet om dem vil forsvinne i larmen; ingenting blir igjen. Bare noen klesplagg i skapet og et menneske på et bilde, som man ikke kjenner igjen lenger. De mest dyrebare minnene blåses vekk. Alt vil synke ned i mørket og forsvinne.
Linda Rasten siterer Før plogen din over de dødes knokler av Olga Tokarczuk (side 61)
19:17, 15. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
På sett og vis kan folk som fører pennen være farlige. Man aner en falskhet -som om de ikke er seg selv, men et øye som observerer uten stans og forvandler det de ser til ord; og på den måten skreller de av det som er det viktigste ved virkeligheten: dens uuttrykkelighet.
Linda Rasten siterer Før plogen din over de dødes knokler av Olga Tokarczuk (side 35)
19:15, 15. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
Når man har kommet i en viss alder, må man falle til ro med at folk kommer til å være utålmodige med deg hele tiden. Før var jeg ikke klar over eksistensen av eller meningen med gester som raske nikk, flyktige blikk og det å gjenta "ja, ja, ja," som et tikkende ur. Eller å se på klokken, klø seg på nesa. Nå forstår jeg godt hele dette narrespillet som uttrykker den enkle setningen "La meg være i fred, gamle kjerring".
Linda Rasten siterer Før plogen din over de dødes knokler av Olga Tokarczuk (side 32)
19:11, 15. desember 2022 2 har det som favoritt.
Noen personer er det vanskelig å prate med, som oftest er det menn. Jeg har en Teori om det: Med alderen pådrar mange menn seg testosteron-indusert autisme, som viser seg gjennom gradvis tap av sosial intelligens og evne til mellommenneskelig kommunikasjon, samt nedsatt evne til å formulere tanker. Den som rammes av denne plagen blir taus og ser ut som om han har falt i staver. Han utvikler en interesse for ulike Redskaper og maskiner og blir opptatt av andre verdenskrig og biografiene til kjente personer, som oftest politikere og forbrytere. Evnen til å lese skjønnlitteratur forsvinner nesten fullstendig; testosteron-indusert autisme minsker kapasiteten til å forstå romankarakterenes psykologi.
Linda Rasten siterer Før plogen din over de dødes knokler av Olga Tokarczuk (side 9)
19:07, 15. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
Sånn er det alltid med lommelykter, de er bare synlige i dagslys.
Hilda som svar til Torill Revheim :
18:55, 7. desember 2022 Diskusjon: Diskusjonstråd/Felleslesing av Stjernenes knitring av Kalman Stefansson (Nn14)
Det kan lett verte litt hektisk i desse adventstidene- men i dag laga det seg slik at eg fekk ei lita stund i selskap med Stefansson.
Eg må sei at han imponerer med språkbruken, ordvalet, humoren og ironien - noko han meistrar godt.
Vart imponert over oldefar som ikkje gav opp jobben med å få den maken han ynskte seg over alt…..og murskeia som var med som ein viktig reiskap, på meir enn eit vis.
-No er boka halvlesen, og likar framleis godt det eg les…sjølv om vi må vere med på å springe litt fram og tilbake i tid.
…..og tenk, kor tilfeldig det var at eg-personen i det heile kom til verda….:-)
Hilda som svar til Torill Revheim :
14:41, 1. desember 2022 Diskusjon: Diskusjonstråd/Felleslesing av Stjernenes knitring av Kalman Stefansson (Nn14)
Eg har dessverre ikkje lese mange sidene ( s24 no), men det vesle eg har fått med meg er meir tiltalande enn eg hadde tenkt. Den vesle pjokken saman med pappa og tinnsoldatane….som får kvardagen snudd på hovudet då dama og havregrauten braut inn i tilværet hans.
Likar godt, svært godt, både språk og innhald. Originalt, trur eg….
Ava som svar til Kirsten Lund :
11:09, 15. november 2022* Diskusjon: Kirsten Lund : Diverse dikt Tråd 6
YOUTH CALLS TO AGE
You too have seen the sun a bird of fire
Stepping on clouds across the golden sky,
Have known man’s envy and his weak desire,
Have loved and lost.
You, who are old, have loved and lost as I
All that is beautiful but born to die,
Have traced your patterns in the hastening frost.
And you have walked upon the hills at night,
And bared your head beneath the living sky,
When it was noon have walked into the light,
Knowing such joy as I.
Though there are years between us, they are naught;
Youth calls to age across the tired years:
«What have you found,» he cries, « what have you sought?»
«What you have found,» age answers through his tears,
«What you have sought.»
-Dylan Thomas, 1914-1953
Diktet er hentet fra The Poems of Dylan Thomas, New Directionns Publishing Corporation, 1971.
Som vanleg har det vore litt «elle melle» før eg har greidd å bestemme meg for kva eg skal foreslå….
Men, trur eg landar på Stjernenes knitring av Kalman Stefansson.
Meiner eg har likt godt dei bøkene eg har lese av han tidlegare- og at fleire enn meg likar bøkene hans.
Linda Rasten siterer Afghanerne av Åsne Seierstad (side 24)
15:25, 2. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Du står opp, legger i ovnen, setter på kjelen, kanskje vil du varme opp brødet fra i går og plutselig er du død. En som ikke vet hvem du er, har beordret angrep. Glovarme splinter fra en bombe treffer landsbyen din før morgengry, trenger seg inn i folks kropper, knuser hjertene, punkterer lungene. Flere hundre graders hett metall smadrer skaller, river av fingre, eller en hel arm. Det stanser alt, en drøm, en gjesp, en tankestrøm, et halvveis uttalt ord.
Linda Rasten siterer Afghanerne av Åsne Seierstad (side 203)
15:22, 2. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Jamilas brødre mobbet ham for å være sin kones tjener. "Om dere ser en kvinne med en tung bør, og hun er i ferd med å kollapse under den, ville dere hjulpet henne?" spurte han dem. "Selvsagt," svarte de. "Vel, der har dere Jamila. Hvorfor er det liksom mandig å ta børen for en kvinne på gaten, men ikke å avlaste henne i huset?" De ristet på hodet av mannen som stelte hjemme.
Linda Rasten siterer Afghanerne av Åsne Seierstad (side 219)
15:19, 2. november 2022 Ingen har det som favoritt.
For den afghanske staten var det undergravende virksomhet. For ham var det kamp mot en fremmed okkupasjonsmakt. For regimet var det drap og terror. For ham var det hellig krig.
Linda Rasten siterer Afghanerne av Åsne Seierstad (side 299)
15:18, 2. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Eksil. En glatt overflate og en bevrende, blodig underside, der det meste lå. Sjokket hadde ennå ikke lagt seg. Det lå gjemt i kroppen. Å miste alt hadde skjedd så raskt. Savnet skalv inni henne. Eksil er å tape kontroll, å miste det vante. Uansett hvor skakkjørt livet og landet hennes hadde vært, hadde det vært hennes.
Sist sett
