Å dikte
Å dikte er å vera
det vesle som ein vart
og sleppe kvite fuglar ut
i nattesvart.
Å leva er å vera
det store som ein er
og stå i einsleg undring
og høyre fuglar flyge inn
frå ukjend verd.
-Tor Jonsson (1916-1951)
Diktet er hentet fra Kvite fuglar, Den Norske Bokklubben, 1978
Folkevise på kyrkjegarden
I fjor var du slitar med giktkniv i lenda,
i år er du graveigar nede i grenda.
I fjor var du fattig på gods og på grøde,
I år er du rik som den rikaste døde.
I fjor laut du stå opp i utkalde stova,
i år kan du liggje i molda og sova.
I fjor var du vanvyrd som Kristus av alle,
i år er du kyrkjegardskonge å kalle.
I fjor laut du ottast den mektige domar,
I år er du mold mellom Himmeriks blomar.
-Tor Jonsson (1916-1951)
Diktet er hentet fra Kvite fuglar, Den Norske Bokklubben, 1978.
Har fått starta på romanen eg og, no….Og det ser ut til å vere ei bok som grip takk meg. Forteljaren, vesle 10 år gamle Jas, får ei stor, uventa sorg inn i kvardagen
Ho skjønar ikkje heilt at storebroren er borte for alltid- at dei aldri skal få vere saman meir.
Forfattar skildrar godt både det fattige, religiøse bondesamfunnet i Nederland- og ein familie som i tillegg er fattig på kjærleik og varme.
Har akkurat fullført del I, og ser fram til å fylgje den vesle vidare.
In Memory of Alois Alzheimer (1864-1915)
I
Before this page fades from memory,
spare a thought for Alois Alzheimer,
called to mind each time
someone becomes forgetful,
disintegration vindicating
his good name.
II
His is the last image assigned
to the ex-President who has slipped
from public view; soiled sheets
give credence to this thesis;
his territory is marked out
by the track of urine
dribbled along the corridor
of the day-care centre.
III
Lie closer to me in the dry sheets
while I can still tell who you are.
Let me declare how much I love you
before our bed is sorely tested.
Love me with drooling toxins, with carbon monoxide,
with rope, with arrows through my heart.
Diktet er hentet fra Scanning the Century, The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry, -1999
Eg har greidd å bruke ein del tid - vel anvendt tid - i selskap med 304 dager av Simon Stranger.
Han skriv godt og skildrar både norske Nicholas og afghanske Arman- to unge menn som opplever Afghanistan utifrå sin ståstad!
eg har ikkje lese meir enn ein fjerdedel, og ser fram til å lese resten!
Ei god bok!
Anthem - Leonard Cohen. - Æres den som æres bør. :)
This morning I met a woman with a golden nose. She was riding in a Cadillac with a monkey in her arms. Her driver stopped and she asked me, «Are you Fellini?» With this metallic voice she continued, «Why is it that in your movies, there is not even one normal person?»
Warning
When I am an old woman I shall wear purple
With a red hat which doesn’t go, and doesn’t suit me.
And I shall spend my pension on brandy and summer gloves
And satin sandals, and say we’ve no money for butter.
I shall sit down on the pavement when I’m tired
And gobble up samples in shops and press alarm bells
And run my stick along the public railings
And make up for the sobriety of my youth.
And pick the flowers in other people’s gardens
And learn to spit.
You can wear terrible shirts and grow more fat
And eat three pounds of sausages at a go
Or only bread and pickle for a week
And hoard pens and pencils and beermats and things in boxes.
But now we must have clothes that keep us dry
And pay our rent and not swear in the street
And set a good example for the children.
We must have friends to dinner and read papers.
But maybe I ought to practise a little now?
So people who know me are not too shocked and surprised
When suddenly I am old, and start to wear purple.
Jenny Joseph 1932-2018
Diktet er hentet fra Scanning the Century, The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry, 1999.
Eg har fleire bøker som kanskje kunne vere aktuelle til ein god debatt, men eg trur eg bestemmer meg for Kveldens ubehag av M L Rijneveld.
Romanen er kanskje ikkje så svært lysteleg, men er ei bok som har vunne prisar og som har fått god omtale.
Det skal vere ein roman som peikar på kor viktig det er med omsorg og kjærleik.
Det å prate saman er viktig…..og kanskje det er ei bok som kan gi ein god diskusjon?
, og han gjorde seg samtidig den nedslående refleksjonen at mennesker ikke trenger å være helstøpte; klarsyn kunne forenes med en direkte plagsom lastefullhet. (Side 80% l kindle)
Gjett om eg er glad for å ha fått denne i gåve no nyleg! Den er er velskreven og svært spennande- las den ut på to dagar.
Det gjorde nesten fysisk vondt å lese om den infame Aidan- ein mann som utad er respektert og veletablert - og som greier å halde «Rachel» fanga under svært elendige tilhøve i mange år.
Sjølv om eg reagerte på at der var nokre sekvenser som nesten verka utrulege, så var det ei bok som greidde å halde på meg som lesar til siste slutt.
Ein kan trygt sei at dette er ein psykologisk krim som skildrar ein kamp på liv og død. Trur dette er den mest spennande romanen eg har lese på lange tider….
Så har også eg fått starta på ein roman som har stått ei god stund i ventehylla.
Eg likar å lese om Brita Caisa som er på vandring i eit hardbarka miljø oppe i nord. Ho ber med seg hendingar som ho skammer seg over - og ho ventar på at ein sympatisk make skal kome i hennar veg.
Eg likar språket, det barske miljøet dei levde i - i 1859 - i nær kontakt med naturen og menneska rundt seg.
Eg har nesten lese 100 sider, så eg har ein god del igjen av boka som skildrar eit liv som er langt, langt unna det livet me lever i dag.
Ser fram til å sjå korleis det går med Brita Caisa og familien hennar…..
1
eg er den brune guten som spring
over brua
eg er den brune guten som spring
under brua
eg er den brune guten som spring
ut i elva
eg er den brune guten som seinare
blir funne i vatnet.
dei ropte
drep denne negeren
men det var ikkje meg
eg er ikkje brun, eg er gul
2
eg opnar dei smale auga mine
og les om
arve berheim karlsen
han er eitt år yngre enn meg
adoptert frå india
gutane som jaga han
var like gamle som oss
drep den negeren
ropte del
3
og eg spring saman med arve
berheim karlsen
eg ser på han og han ser på meg
vi snur oss og ser dei kome etter
drep denne negeren
ropar dei
og vi spring over brua
og halvegs så stansar arve opp
han vurderer
fram og tilbake
så skjønar eg at han vil
springe under brua
og eg følgjer etter
ned til elva
som er sterk og djup
steinane er glatte og harde
og arve og eg går ut i vatnet
det kalde, mørke vatnet
som renn ut i sognefjorden
verdas djupaste og lengste fjord
tenk at vi skulle hamne her
drep denne negeren
ropar dei
og vi ser på kvarandre
den eine brun
den andre gul
tenk at vi er hamne her
i denne djupe, lange fjorden
der det veks epler og bringebær på
rekke og rad
langs fjordskråningane
der fjell etter fjell strekker seg
oppover
mot snøtoppane
der ferjer sklir som kvite kvalar
mellom små bygder
no høyrer vi steg på brua
drep denne negeren
ropar dei
og vi ser på kvarandre
vi held kvarandre i hendene
vi dukkar under
i vatnet er vi brør
to adoptivbarn held pusten
eg er den einaste som reiser meg
Diktet er hentet fra Kvit, norsk mann utgitt på Cappelen Damm
Har omsider leita fram Northanger Abbey - og sit og kjenner meg litt snytt….det verkar ikkje som boka fenger meg. Hittil har det vore litt for mykje kjolar,vakre stoff, jenter og ball ….og leiting etter ein mann som kan vere av det rette slaget.
Trur eg skal gi romanen litt meir tid, men eg må nesten ta meg sammen for å lese her eg sit i solveggen i mai…
Enig med deg i at denne boksiden beveger seg fra å være en kilde til inspirasjon som gir økt leselyst - til å bli en side med mer reklame enn litteratur. Det er en trist utvikling. Som deg reagerer jeg på omfanget reklamen har fått. Jeg skjønner at boksiden må ha inntekter, men den siste oppdateringen med reklame er for drøy.
Ikke ta det personlig Hr. Fredriksen, men når jeg aktivt oppsøker bokelskere for å få nye ideer til bøker og lesing - ønsker jeg ikke å bli møtt med bilder av deg med reklame for skandaløst intervju.
Spiral
My time
moves on in a spiral.
The spiral
limits my landscape,
leaves what is past in the shadows
& makes me advance
full of doubts.
Oh perfect straight line! Pure
spear without spearman.
How your light turns my solomonic
path into dreams!
- Frederico Garcia Lorca 1898-1936
Frederico Garcia Lorca - Collected Poems, Farrar, Straus and Giroux, New York 2002
Då har eg omsider leita fram mi lånte utgåve av Nothanger Abbey.
Av ulike årsaker ville eg avslutte ei krimbok eg hadde begynt på- trass i at den ikkje er mellom det beste eg har lest.
No skal eg sjå kor langt eg kjem meg i veg i selskap med Jane Austen….skal bli spennande å sjå om eg greier å fullføre på den tida eg har til rådvelde….no, når det er så mange vårlige syslar som eg også vil bruke tid på!
Må elles ynskje alle lukke til med 17. mai🇳🇴
The Mask of Evil
On my walls hang a Japanese carving,
The mask of an evil demon, decorated with
gold lacquer.
Sympathetically I observe
The swollen veins of the forehead, indicating
What a strain it is to be evil.
-Bertolt Brecht 1898-1956
(translated from the German by H.R. Hays)
No har eg fått lese ca 1/3 av romanen Mordet på Henrik Ibsen.
Boka er eit av mine impulskjøp, og forventningane var berre sånn passe- det var tjukkelsen på romanen som gjorde at den vart med meg heim.
Men- eg las litt i går, og det tok ikkje lang tid før eg måtte le…høgt! Dette var komisk….og det var godt å få le litt i dette sure, kalde vinterveret vi har i vår del av landet. Så- dei få kronene eg brukte på denne var vel anvende kroner.
No gler eg meg til å lese resten, og håper å få meg ein god latter i dag med!
God helg til deg og alle andre som kosar seg med noko lesbart!
EN PURPURPRIK
Jeg er saa lykkelig i Dag,
jeg gaar i Glædesdille;
thi Himlen er saa stor og blaa,
at Hjertet bliver lille.
I Dag er jeg saa dejligt fri
for Reflexionens Tandbid,
er kun en lille Delirist,
en Purpurprik af Vanvid.
Diktet er hentet fra Muntre vers fra flere alvorlige land - Utvalgt av André Bjerke, Den Norske Bokklubben 1974.