Bokelskere.no

Jeg takker deg for ditt svar. For din interesse -ikke minst.) Dessverre har jeg ikke lest boken du nevner. Men, jeg noterer den , og håper den kommer i min vei på en eller annen måte. For der er en slags likhet med egne opplevelser , ingen tvil. For selv om det dukket opp flere esker med bøker etter hvert, og selv om jeg gikk til innkjøp av mange , og leste hver og én ; De bøkene som jeg nevnte i mitt innlegg som lå i esken , ble for det første helt klart en slags redning for meg. For det andre ; Når jeg etter alle disse årne setter hendelsen i et salgs perspektiv- Det gjorde meg i høy grad interessert i å lese mer av de forfatterene som på denne måten ble valgt ut for meg. Særlig må jeg i den forbindelse trekke frem min interesse for "de gamle russere" , altså de som skildret tiden i Russland før revolusjonen. Noe som vises klart i "mitt bibliotek". Tolstoj , Turgenjev og kansskje i srørst grad "filosofen" Dostojevskij. På grunn av min interesse for teater , måtte jo Anton Tsjekov inn på min scene , og så kom de i rekke og rad, Gogol , Solugub osv. Kanskje jeg aldri hadde oppdaget denne litteraturen , var det ikke for denne esken. (?). Sikkert er det at fra før -selv om jeg tidlig ble en ivrig leser - hadde jeg ikke lest noe av dem, knapt hørt om dem. Og det får meg til å tenke nå : Kanskje dette kan føre til en "tråd", spalte eller lignende, hvor en bokelsker kan legge frem en hendelse , noe bestemt, som gjorde vedkommende til , ja nettopp det, en bokelsker ! For jeg ble det så avgjort der og da ! Jeg gikk fra å være en som leste bøker , til å bli en elsker av bøker !

Å leve sammen

Å leve sammen var som å leve
med en eneste skygge på deling
Ingen av dem ville helt gi seg hen
og ingen ville slippe taket

For sent forstod hun
at hun hadde hatt råd til å gi ham
den kjærligheten
som han aldri turde gi henne

Og for sent forstod han
at han skulle vært for henne
den kjærligheten
som han selv aldri hadde fått

Stein Mehren (1935-2017)

Jeger den jeger. Alltid en annen
Utvalgte dikt 1960-2009
Aschehoug 2012

Kjærleiken er-song

Kjærleiken er den ande
som gjer at vi finst til
Kjærleiken er den vande
som vil og ikkje vil

Kjærleiken er ei lykke
og han er sorga di,
han går der bak eit stykke
og så går han forbi

Kjærleiken er som lyset,
det kjem og det forsvinn
Kjærleiken er det gyset
som seier tap og vinn

Jon Fosse

Dikt i samling
Samlaget 2021

Tusen takk for at du skriver dette til meg. Og jeg takker for at du deler. Den esken med bøker som ble så viktig for meg. Det var og en arv. Men ikke er alle så heldige! Så derfor må jeg si at du skal være glad for at din sønn "raider" dine bokhyller, både det du arvet og det som kom til. Ikke alle er så heldige som jeg, du og din sønn. Ikke alle har økonomi til eie bøker. Og de må vi ikke glemme. Så derfor er jeg glad for at vi har våre biblioteker ! Det viktigste er å lese. Min boksamling , hvorav det av betydning ligger på min profil, er bygget opp av arv fra far ( mer kom til siden av bøker fra ham), etter hvert kjøp gjennom Den norske Bokklubben, så kjøp ettersom jeg hadde råd, (mye på avbetaling!), og i mange mange år nå: Gaver ! Til jul og fødselsdager , fra min kone, mine fire barn og etterhvert barnebarn også. Og, merkelig nok jeg har til gode å få en bok jeg ikke hadde fra før. (En viss interesse for mine bokhyller må ha festet seg!). Takk igjen. Jeg er en av de heldige, og jeg passer på å vite det!

Jeg takker så mye for gode ord.

Jeg takker for at du ser det slik.

Tusen takk for stjerne,og hjerte! Jeg var i stek tvil om å være så personlig. Og i det hele tatt skrive noe som helst. Men jeg angrer ikke.For i og med ditt svar budskapet om lesing av bøker virkelig KAN bedre sykdom ,plager og lidelser nå ut til trengende, er mye gjort. Så er håp tent! Og: Veldig flott av deg og stå frem med ditt her! Takk nok en gang.

BØKER SOM MEDISIN ** Jeg innrømmer at jeg har hatt tanken inne men å si det rett ut , se; det har jeg ikke hatt mot til. Som den gamle mann jeg etter hvert er blitt , er der uvegerlig stunder jeg ser på mine -etter hvert- alt for fyldige bokhyller. Og tenker, hva skal jeg nå med alt dette ? Det samme har jeg tenkt -år etter år- på som noe negativt i mitt livsløp. Så faller mine øyne på dette innlegget av Kirsten Lund - i det som var en sen nattetime i min ungdom , nå i nokå voksen alder en tidlig morgentime- og jeg våkner , jeg blir våken ! For jeg innser noe som har ulmet i bakhodet en stund; og ordet er: "MEDISINSKAPET" **. Da går det opp for meg, da rulles et gardin opp fra mine øyne. Og det gir mening!
Og assiasjonen går mange år tilbake. Til et gammelt sår i en dårlg brukt ungdom. Jeg sitter en dag der alene i verden, på gulvet- foreldreløs med ett , forferdelig ensom og svært redd og nedfor -for å si det på en mld og pyntelig måte. Sitter der med det eneste jeg på en måte eier her i verden, en stor kartong bøker. Fra min fars samling. Hva har jeg annet å gjøre ; åpner esken og husker hver eneste tittel enda. For jeg leste dem , hver og en, og nå går det opp for meg at jeg tok den medisn jeg hadde for hånden. I dag mener jeg ut fra situasjonen og tidsbildet i mitt liv, at innholdet , medisinen var så god , ga meg på en måte noe livseleksir , som fikk meg til å reise meg, gå videre i livet , tross så mye vondt på den tiden, den sårbare tiden i et ungt liv.
Bøkene var ( for spesilt interesserte, kan være noen , så må de være her på dette nettstedet, ? ) : Tolstois "Anna Karenina ", Videre "Raskolnikov" av Dostojevkij ,("Forbrytelse og straff" heter den visst nå). VIdere ( i den rekkefølge jeg den gang mener å ha lest dem, ivrigere og ivrigere, mer og mer sulten på å lese disse , skattene, som de straks ble for meg- der og da!.: Therese Raqueng ", av Zola, Lord Jim" av Joseph Conrad, og da uunngålig; "Don Quiote" av Cervantes , videre uten nølen, heldigvis: " Fedre og sønner, av nok en klassisk russer, Ivan Turgenev ! Ikke å forglemme "En amerikansk tragedie" av Teodore Dreiser. Og; Thackerays herlige perle hvor emneordet ligger så foreffelig i selve tittelen " Forfengelifghetens marked "! Så nok et sprang; " Selveste Goethe med "Wilhelm Meister" . Og sannelig , jeg var så i siget at jeg også leste "Jøden Süss" av Feuchtwanger ( tror jeg han het). Flere av romanene var i to , ja til og med i tre bind så hyllen virker mer "fyldig"/rik enn man kan tro. Jeg trenger ikke stusse på noe, for bøkene , ser dere, er det bare å gå gjennom noen dører i huset fpr å finne, de har en solid og fremtredende plass i mine hyller, med sine flotte rygger i skinn , noen litt slitt i ryggene , bruk setter spor, særlig når bøkene er gjenbrukt gang på gang videre i slektsleddene . Senere finner jeg ut at disse bøkene ble utgitt i 1937 av Gyldendal som kalte dem " Verdenslitteraturens mesterromaner" 18 bind! som min far tok seg råd til å abbonnere på, han måtte være bitt av samme basillen som meg . Men på den lille hybelen, nesten uten møbler fordi hybelen var leid møblert, var denne esken , malplassert i en kartong midt på gulvet , ( noen hylle fantes dog ikke) OG! disse bøkene ble , ganske riktig det jeg leste her i dag ; Ren og skjær medisin. Sårt tiltrengt til og med . Og nå går jeg inn i "biblioteket" og ser , noen dager etter fylte 80 år, : sannelig blir jeg beroliget av at ennå er medisnbeholdningen stor nok.; Ingen er gått ut på dato. For littertur har ingen slutt. Ingen grense . Ikke en gang for alder .
Nå er dagen her! Søndag morgen, klokken på veggen sier 0525. Og jeg er våken, og mer enn det. Tenk det, Kirsten Lund !

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttest titt eller sjeidan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
felldet meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil kome iblant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Haldis Moren Vesaas (1907-1995)

Ord over grind blir av mange lese som eit kjærleiksdikt, men det er nok meir eit dikt om venskap, og ikkje minst om vyrnad for det inste hos eit anna menneske. Halldis hadde den finlandssvenske diktaren Solveig von Schoultz i tankane då ho skreiv dette diktet.

Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas - Liv og dikt i lag
Dikt og prosa sett saman av Olav Vesaas.

Efter någons död

Det var en gång en chock
som lämnade efter sig en lång, blek, skimrande kometsvans.
Den hyser oss. Den gör TV-bilderna suddiga.
Den avsätter sig som kalla droppar på luftledningarna.

Man kan fortfarande hasa fram på skidor i vintersolen
mellan dungar där fjorårslöven hängar kvar.
De liknar blad rivna ur gamla telefonkataloger -
abonnenternas namn uppslukade av kölden.

Det är fortfarande skönt att känna sitt hjärta bulta.
Men ofte känns skuggan verkligare än kroppen.
Samurajen ser obetydlig ut
bredvid sin rustning av svarta drakfjäll.

Tomas Tranströmer (1931-2015)

Tomas Tranströmer - Samlade dikter 1954-1996

Hei, Jostein. Vet ikke om du husker meg for det er unektelig lenge siden jeg har vært særlig aktiv på disse flotte sidene. Jeg ser innom av og til og noterte bla. dette flotte brevet til din mor. Og; jeg gikk gjennom de bøkene som hun hadde ervervet seg , de 100 som du så spandabelt og flott lar oss se her. Nå har det jeg har å si svært liten betydning , likevel fant jeg det kunne være av en viss verdi for deg å vite at av de 100 titler vi får se, har jeg hele 71 ( syttien) i mine hyller. Og dette er en slags anerkjennesle både av henens valg, og at du finner den verdi som både din mor og forfatterne fortjener. For: èn ting er å ha bøker, en helt annen er å lese dem. Og jeg er nok en smule krevende , man kan med hånden på mitt 80 år gamle hjerte si : Jeg har lest dem hver og en . Noen av Falberget har jeg nok lest, men er ikke eier av dem. Kjekt å værte på "gamle tomter" å se at nettstetdet fremdeles er oppegående. Dermed fikk jeg også en anledning til å ønske deg og andre kjente , en riktig god sommer. Med vennlig hilsen Rolf Ingemundsen (bassebuff ).

(…)
Du måtte vara stark
händer det
att mänskor säjer
till mej

Och jag tänker
på allt som har hänt
- kanske
jag är stark

Ja, det er väl så
Jag är väl stark jag

Starka mänskor böjs inte
De bryts

och brister

-Märta Tikkanen

Århundradets kärlekssaģa, 1978

Death Before Birth (DBB)

A pallid smile on the face of the sky.
A nightingale departs the wet earth
to start its day, looking for seeds to eat.
A drop of cold water falls from its beak
onto a lazy snail.

Everything is in motion:
the air, the branches on the trees.
An apple falls.

The sound of a drone
intrudes violently.
It fails to move on and
leave us alone for some seconds,
refuses to listen to music
or the whistling of birds.

People die,
Others are born.
For us,
the fear of dying before living
haunts us while we are still
in our mothers’ wombs.

Mosab Abu Toha

Things You May Find Hidden In My Ear - Poems from Gaza
City Lights Bookstore - San Francisco

Frå stogetrammen - skrev Tarjei Vesaas den siste sommeren han levde. Jeg opplever diktet som både vakkert og vemodig - skrevet av en dikter med en uvanlig god innsikt i både menneske og natur.

Frå stogetrammen

Skuggane sig innover sletta
som kjølige rolege venner
etter en steikande dag.

Vår hug er eit tagalt
skuggerike.
Og skuggane sig innover
med sine vennlege gåter
og si dimme bløming.

Dei første skuggespissane
når fram til
føtene våre.

Vi ser opp:
Er du alt der,
min mørke blom.

Tarjei Vesaas

Diktet er hentet fra Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas - Liv og dikt i lag
Dikt og prosa satt saman av Olav Vesaas - Aschehoug 2003

I forbindelse med diktet skriver Olav Vesaas: «Dette diktet skreiv Tarjei Vesaas den siste sommaren han levde - kladden er datert 10.juni 1969. Han skjøna kva som skulle koma. Likevel slo han to dagar seinare til med eit nytt dikt, eit glad-dikt, sjølv om han såg «svarte krossar i solelden».
Olav Vesaas (f.1935) er sønn av Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas.

Jeg beklager at jeg roter til diskusjonstråden for Fuglane med to dikt, men fristelsen ble for stor.

Den nye våren var kjærkommen! :)

Det har du rett i! To-eine er rene poesien.

Ferdaminne frå sommaren 1985

Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?

Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set i gang.

Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning.

Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?

Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

Haldis Moren Vesaas

Fra Livshus 1995

S
I like to go to the beach and watch the sun as it sinks into the sea. She’s going to shine on nicer places, I think to myself.

My son’s name is Yazzan. He was born in 2015, or a year after the 2014 war. This is how we date things. Once he saw a swarm of clouds. He shouted, «Dad, some bombs. Watch out!» He thought the clouds were bomb smoke. Even nature confuses us.

Mosab Abu Toha

Things You My Find Hidden In My Ear - Poems from Gaza
City Light Bookstore

Du kan så si! :))

Boken var en forfriskende god satire som vi lo godt av. Humor som våpen! I kvinnegruppa jeg var med i heklet vi ph’er i smekre farger og ga bort til noen utvalgte, men responsen uteble. :)

Som årene går - snart femti år siden jeg leste Egalias døtre. :)