Bokelskere.no

«Om dette diktet vil jeg si at det første "verset" står seg suverent aleine også.»

Det kan du for så vidt ha rett i, selv om jeg ikke deler ditt syn. Det andre verset gir diktet en egen dybde gjennom å minne oss om vår forgjengelighet. Det er nettopp disse siste linjene som gjør at diktet ikke slipper taket i meg.

Lykke til med lesingen av Hans Børli.

Slik du forlater et bål av Hans Børli

Slik du en høstdag inni tømmerliene
forlater et bål –
som ennå brenner – slik du
tar redskapen din og går
bort i skodda og stillheten
mens skjæret fra bålet du tente
famler over stammene bak deg,
over ansiktene til dem som
ble sittende att i lysringen –
Slik
skulle jeg ville bryte opp
fra dette livet.

Skjønt jeg vet jo at det er
bare en kort frist. Om ikke lenge
vil kvitoska fyke i vinden
over den kalde gropa etter
alle flakkende bål, rådyret
prente sin snøskurte klauv
midt i eldstedet.

Desse orda er bakgrunnen for Berninis utforming av Piazza San Pietro som eit nykelhol ...

Heilt einig med deg. Men kom altså på Swift og ville dele dette med andre litteraturinteresserte. Men eg fann ingen parallellar, eg heller.

Det var nettopp Britt Karin Larsens bøker jeg ville anbefale deg også! Liker dem veldig godt - både tatertrilogien og bøkene om Finnskogfolket. Innsiktsfulle, varme og med en lun humor.

Et par andre tips er "Glassrommet" av Simon Mawer. og "Haren med øyne av rav" av Edmund De Waal. Begge meget gode og seriøse bøker, og samtidig så lettleste at de egner seg for romjulen.

Håper du finner noe i din smak!

Takk for responsen. Min kritikk av andre bok går ikke på mangel på ytre handling eller at handlingen er blitt mer «stillferdig». En stillferdig ytre handling kan gjøre et uutslettelig inntrykk. Det er på det indre planet boken skuffer meg. Noen litterærere karakterer nærmest kryper under huden på deg. I en så berømmet bok, hadde jeg forventet mer av dette, å komme dypere inn i personenes indre liv og utvikling. Desdemona og til dels Lefty er hederlige unntak.

Første og andre bok

Første bok begeistret meg! En drivende og original historie. Kanskje ble jeg ekstra fengslet siden jeg besøkte Istanbul tidligere i høst og i den forbindelse satt meg litt inn i historien. Artig å møte dette igjen i romanform. Skjønt artig er neppe et dekkende ord for denne grusomme historien.

Dessverre holdt ikke begeistringen seg gjennom andre bok. Fortsatt en god historie, men den fenget ikke lenger på samme måte. Tror det blant annet har med personskildringene å gjøre. Desdemona er den som trer best frem for meg, flere av de andre får jeg ikke helt tak i. Tessie og Miltons historie syntes jeg rett og slett ble litt kjedelig, fortalt vel «rett frem» og med mange ord, som også andre har påpekt.

Men mye kan fortsatt skje! Og så mye hederlig omtale som denne boken har fått, er det jo lov til å tro at den tar seg opp igjen. Spent på å høres hva dere andre synes.

Og jeg har bestilt boken! Romjulsgave til meg selv. Hjertens takk for "sparket bak" både til deg og Ellen. Gleder meg til å følge Finnskog-folket videre.

Ha, ha!
Til trøst og oppmuntring for oss som faktisk feirer med denne typen julebord :-) :-)

Kapitteltittelen "An Inmodest Proposal" får meg sjølvsagt til å tenkje på Jonathan Swifts store, grotesk-ironiske tekst "A Modest Proposal", om fattigdommen i Irland. Men kapitlet har òg utilsikta referansar til tilsvarande tragediar vår eiga tid: ""'The refugee population is now 180,000,'" he read. That's an increase of 30,000 people since yesterday." Og forfattaren heiter altså det same som ein person i T.S. Eliots "The Waste Land", kjøpmannen Eugenides frå Smyrna, İzmir på tyrkisk.

Referansar til det klassisk greske blir ikkje følgde opp i "Matchmaking", enda Hermes og Afrodite var foreldre til ein tvekjønna skapning. Derimot møter vi Μεγάλη Ιδέα, eit av dei verste eksempla på sjåvinisme og ekspansjonisme i nyare europeisk historie før Hitler, og som altså er bakgrunnen for det som skjedde med familien til hovudpersonen. Silkeormane har heldigvis andre kommentert før eg kom til dette kapitlet. Eg har alt begynt å få inntrykk av at romanen, med alle sine lovtaler, er litt vel ordrik.