Bokelskere.no

Noen strøtanker ut fra den første fortellingen, Veiene omkring Pisa.

Allerede på første side ytrer August, fortellingens jeg-personen: «… vennene mine lo av meg fordi jeg hadde for vane å betrakte meg selv i alle speilene jeg gikk forbi, og jeg hadde mange speil hjemme i rommene mine. De mente det skyldtes forfengelighet, og at jeg hadde høye tanker om mitt eget utseende. Men det var ikke slik det hang sammen i det hele tatt. Jeg speilet meg for å få vite hvordan jeg så ut. Et speil – det sier oss jo sannheten om oss selv.»

Vel, det må i så fall være en sannhet med modifikasjoner. Høres ut som tankene til en svært umoden mann, nærmest i puberteten. Eller er dette ironi fra Blixens side?

Litt lenger ned på samme side fortsetter jeg-personen: «Det er jo slik (forvrengt som i et speilkabinett, min anm.) vårt vesen blir gjenspeilet i bevisstheten til ethvert menneske vi møter, og slik blir det alltid fordreid til en karikatur, som likevel aldri er helt uten likhet med vårt virkelige jeg, og som gir seg ut for å være sannheten om oss selv.»

Her snakker Blixen om identitet, hvordan den formes i samspillet med de menneskene vi møter. Hvordan vi leter etter oss selv (i et speil) og i andre menneskers sinn og uttrykk. Er August kanskje ikke så umoden likevel?

«Men sjelen til en sann venn som Karl,» fortsetter jeg-personen. «Den er et oppriktig speil, og der inne står vårt sanne bilde.» Tja, finnes det virkelig ett sant bilde av oss selv?

Fortellingen avsluttes med at August tar et lite speil opp av lommen. «Han holdt det i sin hule hånd og så tankefullt inn i det.» Det er nærliggende å tenke at August lurer på om alt det underlige som har skjedd, alle de spesielle menneskene han har møtt, har forandret han.

Refleksjoner over vår identitet, er vel det nærmeste jeg kommer «forfatterens idé» når det gjelder dette med alle speilene.
Andre synspunkter!

Den gamle vandrende ridderen

Jeg elsker originale og talende metaforer. Hør på disse to!

«… da hun hadde fått ropt ut dette, inne i det blekblå budoaret, som var så velkjent for meg, en av disse silkepolstrete, duftende eskene der damer fra min tid med jevne mellomrom lukket ned skjønnheten og elegansen sin, som smykker i et smykkeskrin …» (side 65)

«Hun tok sine elskere som hun tok sine hindringer: De var hennes trofeer i kappløpet med den mannen hun elsket.» (side 67)

Har sett interessante tankar om tekstene (liknar på mine eigne). Trur det er viktig å hugse at dette er forteljingar, ikkje noveller, og da blir den gode, erfarne lesarens krav til tematikk mindre. Det blir stemninga, miljøet, handlinga eog tankane som kjem i sentrum.

Se også denne listen til Bjørg L med artig informasjon om vår bok!

Så artig med informasjonen om Karen Blixens Veiene omkring Pisa. Leste novellen i går kveld, som en del av lesesirkelen vår, og var ikke klar over at stykket Sannhetens hevn var Blixens eget. Artig også at hun selv omtaler den i novellen som "den mest fantastiske av alle marionettkomedier"! Humor har hun. Hjertelig takk!

Jeg leste den første fortellingen i går kveld - og min reaksjon er veldig lik din. En masse historier som tilsynelatende ikke henger sammen. Noterte meg, også som deg, at forfatteren bringer flere eksistensielle spørsmål på banen.

Og tenkte at denne novellen må jeg lese en gang tid, i håp om å fange Blixens idé med den. Som du vel sa i ditt første innlegg i denne tråden -- sannelig godt at vi har hverandre :-)

PS: Kom i tanker om Gösta Berlings sagas, som vel også besto av en rekke tilsynelatende løsrevne fortellinger flettet i hverandre?

Jeg holder på med å sette opp en liste over "mine" nobelprisvinnere.

Synes det er et tankekors at lille Norge har tre nobelprisvinnere (Bjørnson, Hamsun og Undset), men Henrik Ibsen er ikke blant dem. Jeg våger den påstand at Ibsen må være den største. Han er i hvert fall den som fortsatt leses og settes opp over hele verden.

Tusen takk for dine vennlige ord, Rolf. Ja, rett og galt – et evig tema for diskusjon. Overalt finner vi dem som mener å sitte inne med den eneste rette sannheten. Også i dette forumet. Verden er mer kompleks enn som så.

Absolutt en fin løsning!

Men, for jeg har et men her også …, da støter vi vel på det problemet at vi ikke kan lagre én bok i to forskjellige hyller. Dermed blir det rot i hyllene mine. Jeg vil gjerne ha hyllene «romaner, norske», «romaner utenlandske», «noveller» osv. komplette. Og hva skal jeg i så fall gjøre med Sjolokhov, har bare lest første bind av hans Stille flyter Don ....

Jeg tror jeg lander på løsningen med en liste over utvalgte enkeltverk av hver nobelprisvinner jeg har lest, kanskje …

Så artig at vi fikk en liten diskusjon omkring dette. Bra initiativ, Kristine Louise!

Dette er en oversikt over nobelprisvinnere jeg har lest. Jeg har valgt ut ett verk fra hver forfatter (med unntak av Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter). Noen av disse forfatterne har jeg lest en eller få bøker av, andre mange.

Blant disse nobelprisvinnerne finnes flere av mine favorittforfattere, for eksempel Sigrid Undseth, García Marques, John Steinbeck og José Saramago.

Ja nettopp :-))))

Et alternativ kan jo være å legge inn den boken vi liker best av den aktuelle forfatteren, ev. den Svenska Akademien utpeker. Så kan vi, hvis vi vil, føre opp hvilke andre bøker vi har lest av samme forfatter, i feltet til høyre for boken!!

Hamsuns Pan og Viktoria synes jeg kan passere :-)
Poenget er vel, som du sier, å få en oversikt over hvilke nobelprisvinnere vi har lest.
Teateroppsetninger er jeg mer usikker på ...

Jeg tente som sagt umiddelbart på ideen! Men så ble det plutselig en hel masse spørsmål å ta stilling til :-)

Hamsun, som du nevner, hadde vel neppe fått prisen om Markens grøde var hans eneste virkelig gode bok … er det ikke da lov å føre opp en annen?

Enkelte av vinnerne har jeg lest mange bøker av. Skal jeg legge inn alle sammen i listen (for eksempel 11 bøker av John Steinbeck og 8 av Jose Saramago)!

Flere av vinnernes bøker har vært dramatisert eller filmatisert. Men å føre dem opp fordi man har sett teateroppsetningen eller filmen blir vel juks …

Ha, ha, ja det er mangt man kan lage seg «problemer» av! Har du tenkt noe på hvordan du vil løse denne typen spørsmål?

Eg har lese ei dansk utgåve med kommentarar til historiske ting o.l. som blir nemnde. Bokklubben har eit hefte, ja, og slike hefte bruker å handle om forfattaren og om verket. Hefta, relativt fyldige, blir gitt ut separat, saman med boka. Eg har ikkje sett heftet til denne boka.

Eg vil gjerne høyre synspunkt frå andre lesarar (mitt eige eksemplar er for tida pakka ned, så eg vil, om denne boka vinn, lese kommentarar meir enn å skrive dei - og sjølvsagt komme med synspunkt der det passar). Eg meiner at desse var i utgåva mi: "Vejene omkring Pisa", "Den gamle vandrende Ridder", "Aben", "Syndfloden over Norderney", "Et Familieselskab i Helsingør", "Drømmerne" og "Digteren".

Du gir, etter mitt syn, en gripende god beskrivelse av fortellerstemmen og språket i Britt Karin Larsens bøker! Tusen takk. Vil gjerne få tilføye Larsens menneskesyn – hvordan hun fremstiller oss mennesker, med gode og dårlige sider, styrke og svakheter. Med fare som å lyde som en klisje, som hele og sammensatte mennesker. I så henseende minner hun meg om Johan Falkberget. Det er nettopp disse kvalitetene jeg setter så høyt ved begge disse to forfatterne.

Jeg ligger litt etter deg. Har nettopp begynt på Det synger i lauvet.

Karen Blixen er en flott kandidat! Vil du fortelle hvilke syv fortellinger/noveller boken du foreslår, inneholder? Med hilsen og takk, Lillevi