Bokelskere.no

Ja, helt suverent, tusen takk! Jeg fant det jeg lette etter pluss litt til.

Jeg leter etter et spesielt parti i Nattens brød. Jeg mener det er et sted der An-Magritt, på en av sine mange turer til Trondheim, går gjennom byporten, stopper opp og snakker med vaktene. Falkberget gir en kort beskrivelse av byporten og hvordan det var å passere den. Det hele tar bare noen linjer. Er det noen av dere ihuga An-Margitt-lesere som kjenner igjen dette, og kan hjelpe meg med hvor det står. I så fall er jeg svært takknemlig!

Eg driv framleis og feirar Dickens. For tida les eg den uhorveleg lange Little Dorrit - og ser BBCs dramatisering, litt kvar sundag. Tre fulle cd-ar, og dette er nok den beste filmatiseringa av ein roman, i alle fall Dickens-roman, som eg har sett. Ikkje rart at denne innspelinga har fått sju Emmy-prisar: "Outstanding Miniseries", "Outstanding Director", "Outstanding Writing", "Outstanding Casting", "Outstanding Costume", "Outstanding Cinematography" og "Outstanding Art Direction". Ramifrå, alt saman. perfekte skifte mellom senene og topp skodespelarar - frå Claire Foy i hovudrolla til den misnte birolla. Det blir ein fin vår og sommar, dette, men *Little Dorrit" i både bokform og på skjermen ...

Jeg håper svigerinnen din blir fornøyd (alltid litt skummelt med anbefalinger :-))! Ja, jeg oppfattet at det var kvalitet og romantikk du var ute etter. Oppfatter meg som en ganske kritisk leser; du Maurier har jeg sansen for. Har riktignok bare lest de tre nevnte, men har flere av henne på ønskelisten.

Selvfølgelig skal mennesker få den hjelpen de trenger.
Det er en tendens både i samfunnet og i helse- og sosialtjenesten til å se på mennesker som for eksempel han problemer med rusmidler, som en homogen gruppe og behandle dem etter en bestemt oppskrift. Måten vi bruker språket på, "rusmiddelmisbrukere", "autister", "funksjonshemmete" osv, er med på å bygge opp under slike holdninger. Skal hjelpen lykkes, må man, som flere er inne på, se mennesket og gi individuell hjelp.
(Jeg snakker på generelt grunnlag, fru Bang, vet naturlig nok ikke noe om jobben din.)

Autisme er en sykdom eller et sydrom. Det å identifisere et menneske gjennom vedkommendes sykdom/syndrom er etter min mening feil og stigmatiserende. Ingen er, slik jeg ser det , autist eller for den saks skyld allergiker, funksjonshemmet, rusmiddelmisbruker osv. Vi er alle mennesker, med ulike typer problemer eller sykdommer. Min identitet er ikke knyttet til de lidelsene/plagene jeg har, men hvem jeg er som menneske. Jeg er meg, uansett hva jeg måtte lide av.

I diskusjonene omkring Idioten har medlidenhet vært ett av temaene. De utålmodige av hjerte av Zweig har vært nevnt i den forbindelse. I Uroens bok av portugiseren Fernando Pessoa kom jeg over følgende:

"Jeg har en svært enkel moral - nemlig en som sier at man hverken skal gjøre godt eller ondt. Jeg vil ikke gjøre ondt, skjønt ikke bare fordi jeg innrømmer andre den samme retten til ikke å bli plaget som jeg mener tilkommer meg, men fordi jeg mener det er tilstrekkelig med de naturlige onder som finnes i verden."

(...)

"Jeg vil ikke gjøre godt, for jeg vet ikke hva som er godt, og heller ikke om jeg gjør godt når jeg tror jeg gjør det. Kan jeg vite hvilke ulykker jeg forårsaker når jeg gir en almisse? Kan jeg vite hvilke fortredeligheter jeg steller i stand når jeg belærer eller formaner? Jeg tviler, og jeg avstår. Og jeg tror dessuten at det å hjelpe eller å forklare på et vis er å gjøre det onde, fordi man da blander seg inn i et annet menneskes liv. Godheten er et spørsmål om temperament; vi har ikke rett til å gjøre andre til offer for våre luner, selv ikke av menneskelighet eller kjærlighet. Velgjerninger er noe som pådyttes en; derfor vender jeg dem ryggen."

Dette er jo ganske nedslående, men likevel til ettertanke - også når det gjelder den rollen fyrst Mysjkin skulle komme til å spille den tiden har var i Petersburg.

Flere som er i mål med denne felleslesingen?

Heldige svigerinne! For en super gave (ideen er herved adoptert, takk, takk).

Siden hun blir 70, tenkte jeg med en gang på en god, gammeldags roman, for eksempel Daphne du Mauriers Rebecca, Min kusine Rachel eller Kaperen fra Bretagne. Disse er velskrevne og lettleste, medrivende og romatiske (uten å være "klissete").Godt egnet i solstolen! Kanskje hun til og med har lest dem en gang i sin ungdom og får et gledelig gjensyn. Bøkene er lette å få tak i på bruktmarkedet.

(hva med en bred hårbøyle til å holde håret borte fra ansiktet når hun sitter i stolen sin...)

Vi har oppgradert serverne våre i dag!

For de teknisk interessert har vi doblet minne i webserveren og samtidig migrert databaseserveren vår til en mysql "cloud database" hos Rackspace. Dette ser ut til å ha gitt vesentlig ytelsesforbedring.

Henrik Ibsen - mer er det vel ikke å si om den saken, hvis vi snakker om de virkelig store.

Gratulerer med dagen! Ønsker deg et riktig så sjenerøst gavekort.

En meningsløs problemstilling etter min mening.
Leser for tiden Uroens bok av Fernando Pessoa - lesehastighet: en side i timen ...

Salme ved reisens slutt av Erik Fosnes Hansen er en god bok om Titanic. Du kan lese mer om den her.

Det er såpass lenge siden jeg leste boken, at jeg ikke kan si med sikkerhet om det passer for en på 13 år. Det spørs blant annet på hvor mye du leser, og hva slags bøker du er vant til å lese.

Lykke til, Dorothea!

Enig! Det var nettopp det jeg oppfattet at vi hadde i fjor. Vi møttes, pratet og utvekslet bøker. Noen må likevel "ta grep" for å få det på plass.

Nå har jeg lest innlegget på din blogg, Julia, og er enig med deg (fant meg selv referert der, så det skulle vel bare mangle :-))

Jeg har også lest den nevnte kommentaren til deg, og det var mildt sagt forunderlig lesing:

"Jeg mener, helt oppriktig, at det er ganske navlebeskuende å tro at brukere av slike nettsteder er så interessert i å lese lange anmeldelser."

For det første - dette er en grov undervurdering av bokelskere, selvfølgelig ønsker mange av oss å lese lange og utdypende bokomtaler. Mulig det er noe jeg har misforstått, men hvorfor skulle det være mindre interessant å lese denne typen omtaler her på bokelskere.no enn på en eller annen bokblogg??

For det andre - er det mindre navlebeskuende å tro at vi er interessert å lese korte, ”kvikke” replikker om bøker, som han tydeligvis er for…

"Han mener altså etter det jeg kan forstå at lange omtaler ikke gjør seg her, og at jeg (og tilsvarende brukere) gjør et forsøk på å "kuppe" bokelskere når vi skriver "lange omtaler", og at det er det som er dårlig nettetikette."

Hans syns er etter min mening vås. Kan like gjerne snus andre veien. De som skriver korte kommentarer ”gjør et forsøk på å kuppe bokelskere (…) og det er dårlig nettetikette”. For å gjøre det helt klart – dette er IKKE min mening. Vi har rom for både det korte og enkle, og det lange, grundige og analyserende.

Alt dette førte om ikke annet til at jeg begynte å lese noen av dine bokomtaler, Julia. Og – gift med en som elsker kart (som deg), falt jeg for omtalen av Kart over fjerne øyer. Hold frem med å skrive slike bokomtaler her på bokelskere, Julia!

Slutter meg til Strindin:
"Å sørge for at terskelen er lav, men at taket skal være høyt." Det var strålende godt sagt og essensen i det jeg forsøker å formidle med mange flere ord...

Min bror - nå drar jeg ut igjen.
Jeg heiser mine slitne seil.
Jeg kaster loss og drar.
Nå er jeg faktisk klar, min venn.

Sees vi igjen?

(Fra Odd Børresens Paradis Bay)

Ja, du kom meg i forkjøpet - metallfarget plast, sukk, sukk.
Og der ser du Rebecca, jeg som har bodd i Norge hele mitt liv....

Og Store norske leksikon tar feil - "Paljett, liten, tynn, blinkende skive av metall eller plast...." - en blinkende skive av plast???. Hvilket understreker betydningen av å diskutere ord. Har vi ikke nettopp hatt en lang tråd om trilogi/triologi, som faktisk ble ganske interessant.

En paljett er av metall eller glass, slik min ordbok, Monica Carlsen (lenger nede i tråden) og min kunnskap sier.

Du har ingen grunn til å be om omforlatelse, Rebecca, og jeg håper inderlig ikke du lar deg skremme bort fra bokelskere på grunn av alt dette. Vi trenger sånne som deg - interesserte, våkne og engasjerte mennesker!

Tusen takk for at du røsker opp i oss, Strindin. (Synd at Brautigan ikke er her lenger og kan se hva hun har utløst.) Jeg er i all hovedsak enig med deg. Innimellom glimter det til med gode diskusjoner (kanskje særlig i felleslesningene), men svært mye drukner i koseprat. For all del, kos er greit nok, men ikke alene nok til å oppebære et nettsted som kaller seg bokelskere.

Jeg ønsker flere reelle debatter om bøker. Begrunnete synspunkter, ulike innfallsvinkler og reell uenighet. Begrunnelser er et stikkord, skal du begrunne synspunktene dine, må du tenke igjennom dem – og straks blir de mer interessante!

Du skriver klargjørende om ”det omvendte snobberi”. Jeg er blant dem som ønsker å gå litt dypere i materien, kall det gjerne analyse/kritisk tilnærming. Men jeg er heller ikke redd for å innrømme min inkompetanse. Det bør være plass for oss alle.

Jeg har i løpet av de nesten tre årene jeg har vært med, lagt merke til at flere har forsvunnet eller blitt passive. Kan det ha noe med mangel på inspirasjon og utfordringer å gjøre?

Så hvordan snu den trenden du så betimelig peker på? (Ønsker vi å snu den?) Jeg tror gretemor er inne på noe viktig når hun sier ”… mange har vanskelig for å skille mellom person og handling, her; les person og bok. Folk føler seg angrepet dersom noen våger å komme med kritikk av en bok de liker, nesten som om de identifiserer seg med boken. Mange diskusjoner har blitt "kvalt" på grunn av dette.”

Det er ingen grunn til å gå i forsvar fordi noen har sterke motforestillinger mot en av mine favorittbøker. Motstand er positivt – det tvinger meg til å tenke gjennom mitt eget forhold til nettopp denne boken.

Du har fått mange velfortjente stjerner for innlegget ditt, Strindin. Siden jeg ikke kan gi deg mer enn én, skal du få to sitater:

”Kanskje det blir storm, sa hun (Mumimamma) for seg selv, og sukket lykkelig.”
(Fra Farlig midtsommer av Tove Jansson)

”Hissige diskusjoner er et tegn på sunnhet og fred i sjelen.”
(Fra Syndere i sommersol av Sigurd Hoel)