Bokelskere.no

Både Bokmålsordboka (finnes i en nyere versjon enn denne), og Tanums store rettskrivningsordbok gir i tillegg til korrekt rettskrivning, gode definisjoner av ordene.

Jeg har sagt det før og gjentar det gjerne, ordbøker er uvurderlige hjelpemidler. Jeg slår ofte opp.

Hmm, både gretemor og annelingua har vesentlige poeng.
Jeg tror dessverre bokbransjen styrer våre bokvalg i større grad enn vi liker å innrømme. Bransjen velger ut potensielle bestselgere og kjører på med hele sitt voldsomme markeds- og salgsapparat. Jeg leste en artikkel om dette fenomenet (husker ikke lenger når og hvor), der Dan Brown var trukket frem som et eksempel på en slik forfatter. Han har jeg ikke lest, så om han er verdt sitt renommé (vekt i gull), har jeg ingen mening om. Og når salgstallene og omtalene har nådd et visst nivå, blir det en bok "alle" må lese. Og sånn baller det på seg.

Poenget mitt er at det er ikke helt tilfeldig at Steinbeck og Hemingway i liten grad selger. Det er ikke like mye å tjene på dem som på underholdningslitteraturen.

Mitt spørsmål om amerikansk skjønnlitteraturs status går strengt tatt ikke på om det selges mange amerikanske bøker nå om dagen. (er chick-litt skjønnlitteratur, annelingua? fantacy?) Men mer på hvilken oppmerksomhet denne litteraturen har fått her til lands opp gjennom årene – av forlag, anmeldere, litterarturvitere m.m. Kontra for eksempel britisk? Hvorfor er amerikansk skjønnlitteratur blitt så lite promotert, hvis det er tilfellet da? Jeg har ikke svar og lufter bare noen tanker omkring dette.

Når vi nå leser Steinbecks allsidige forfatterskap, har det virkelig ikke appell til andre enn oss gamle bokormer… I ny språkdrakt og med full markedsføring... Dette tror jeg handler om ren forlagspolitikk.

Ja, mye bra amerikansk krim! Selv har jeg en svakhet for de gamle, hardkokte, Dashiell Hammet (Malteserfalken) og Raymond Chandler (Lillesøster, Den lange søvnen m.fl.) Jeg har også hatt mine perioder med Patricia Cornwell og John Grisham, synes spesielt flere av Grishams tidlige, (The Chamber blant annet) var veldig tankevekkende og gode. Har En uskyldig mann til gode.

Poeten Emily Dickinson er jeg glad i og anbefaler deg!

Men så var det skjønnlitteraturen da. Hemingway selvfølgelig. For et par år siden fant jeg ved en tilfeldighet Broen San Luis Rey av Thornton Wilder, fra 1927 - "En klassiker i morderne amerikansk litteratur". Likte den godt!

Hører gjerne mer fra dere om problemstillingen: Har amerikansk skjønnlitteratur en lav status i Norge/Europa?

Ja, jeg vet lovet å la irritasjonen over Arthur Omres oversettelse av Vredens druer ligge ... (derfor legger jeg denne tråden her, ikke under diskusjonen om boken). Mitt poenger er: Hvorfor har ingen norske forlag tatt ansvar for å utgi denne boken (som jeg blir mer og mer imponert over, og glad i jo lenger jeg leser), i en nyoversettelse som er den verdig. Skam til forlagsbransjen.

Et spørsmål litt på siden, men i samme gate: Står amerikansk skjønnlitteratur generelt lavt i kurs her til lands? Er det flere enn meg som har samme inntrykk?

Måtte bare få det ut - etter å ha lest om dører som "banget", "giddete damer" (hva nå det er) og kvinnen som har "sovet seg til" en filmrolle (og fått syfilis av det..).

Og anslessen - det brukes også i Trøndelag :-)

Vi er omtrent på samme sted i boken høres det ut som, gripende lesing. Litt tidligere sier en av familiemedlemmene: "Åssen kan du leve uten fortia? Åssen kan vi veta at det er oss uten fortia??

Karen formulerer det så godt over her: Steinbeck er blant dem som kan se det store i det som er smått.

Ja for all del og i all hast - mus og menn får fortsatt full pott fra meg!!

Ja, se filmen og la oss høre hva du synes.
Jeg tror jeg må se den en gang til før jeg leverer den inn.

Hmmm, la oss ikke kjekle om hvem som er mest treig/tåkete. Dette må jeg sove på....

Jeg følger deg når du sier at du ikke er overbevist om at Steinbeck lyktes i å formidle oss en slik kvinne som han intenderer å skildre (brevet Marit refererer). (Og jeg som ga Om mus og menn terningkast 6 + med sløyfe og stjerne..) Men du, hva har du imot John Malkovich?? Haster - for jeg må levere må levere filmen torsdag.

Sannsynligvis er det jeg som er litt treg i oppfattelsen, men jeg får ikke helt tak i problemstillingen din, annelingua – gjenfortelle eller foredle. Gjenfortelle, rått og røti (Knausgård?) eller skape karakterer ut fra egne erfaringer og observasjoner. Er dette den motsetningen du stiller opp? I så fall er jeg helt enig med deg i at jeg går for forfattere som foredler. Og de som foredler, de bygger vel også sitt stoff og sine karakterer over egne observasjoner, refleksjoner og analyser – ikke ut fra løse luften.

Ellers gledet jeg meg over å lese Marits referat av Steinbecks brev om fru Curley. Det harmonerte så godt med den kvinnen jeg oppfattet henne som, uten at jeg selv greide å formulere det. Så, hvis jeg skal skyte inn en kritikk mot Om mus og menn -- fikk Steinbeck virkelig frem den kvinnen han beskriver i brevet, i boken?
Etter min mening kom hennes karakter tydeligere frem i filmen.

Flott innsats, Monica! Tusen takk! Interessant lesing fra Språkrådet.

Enig med det flere av dere allerede har sagt; tiden er inne for å konsentrere seg om bokens innhold og stil - og la oversettelse være oversettelse :-)

nynnet - er ordet som umiddelbart faller meg inn

karfolkene sang ordene, kvinnfolkene nynnet melodien

Takk skal du ha, Ava. Denne artikkelen skal jeg skrive ut og lese i ro og fred.

Ok, jeg skal moderere mitt innlegg. Det er vel egentlig ingen stor motsetning her. Jeg ser nå at filmatiseringen av Vredens druer har inspirert Guthrie til The Ballad of Tom Joad, 1940.
Det rokker likevel ikke ved at Guthrie hadde en stor musikalsk produksjon uavhengig av Steinbecks bok.

Takk for mange interessante synspunkter på tittelen Vredens druer. Nytt for meg.

Odin: For øvrig et det produsert store mengder musikk til boka, fra Woody Guthry til Mumford & Sons, noe for enhver smak vil jeg tro.

Woody Guthrie skrev ikke sine sanger til Steinbecks bok. Guthrie er født i 1912 og opplevde selv depresjonen og tørkekatastrofen. Han samlet materiale, tok tak i gamle folkeviser og skrev selv en mengde sanger om sitt folks lidelser. Mesteparten av Guthries produksjon, og alle sangene om tørkekatastrofen, kom lenge før Vredens druer ble utgitt i 1939.

Jeg legger inn sangen/filmsnutten om den store sandstormen også her.

He, he, hva med et enda eldre spøkelse.....

Felleslesing av Vredens druer høsten 2013 -- diskusjonstråden finner du her.

Dette er tråden for Vredens druer - tredje bok i vår felleslesing av John Steinbeck.
Leseperioden er fra fredag 4. til fredag 25. oktober 2013.

Vi er i USA under Den store depresjonen i 1930-årene. I disse harde økonomiske nedgangstidene inntreffer en omfattende tørkekatastrofe; regnet uteblir, og avlingene svikter. Tusener på tusener av fattige landarbeidere gir seg i vei vestover, til California, det forjettete land. Dette er det realistiske bakteppet for Vredens druer.

Også i Om mus og menn var handlingen lagt til depresjonsårene. Mens den i Om mus og menn er konsentrert om to karer, får vi i Vredens druer et videre bilde og de lange linjene. Boken kom i 1939 og regnes som et hovedverk i amerikansk litteratur. Med den vant Steinbeck den prestisjetunge Pulitzerprisen og verdensberømmelse.

Alle synspunkter og kommentarer er velkomne!

God lesing alle sammen!

Her finner du sitater og andre diskusjoner om Vredens druer.

Her er samletråden John Steinbecks forfatterskap – felleslesing. Det er fint å bruke denne tråden til innlegg som går mer generelt på Steinbeck og hans forfatterskap.

I kveld avsluttet jeg denne enestående felleslesingen med å se filmen dere så varmt anbefaler. Jeg har strengt tatt sluttet å se filmatiseringer av bøker som har betatt meg, for ikke å bli skuffet. Ikke så med denne. En gripende film. Ikke bare fanger den bokens essens; den utfyller den. Den unge fru Curey’s ensomhet og lengten, fanget i ekteskapet med en sjau drittsekk av en ektemann. Vi øyner at hun også er sveket av sin mor. Og George, hvilket dilemma han lever i, hans ansvarsfølelse, tålmodighet og lojalitet. Filmen gir et usminket bilde av hvilken belastning Lennie må være, all hans godhet til tross. Var det ikke Kramsvik som sa et sted at George må være bokens hovedperson. Etter filmen er jeg tilbøyelig til å være enig, om det går an å snakke om én hovedperson her. George etterlater seg mange spørsmål. Nye, og kanskje ikke så pene, tanker om bokens avslutning dukker opp.
Uten anbefalingene fra dere hadde jeg gått glipp av denne filmen. Tusen takk.

Tusen takk også for alle tankevekkende, inspirerende og artige innlegg i debatten! Jeg har lest alle innleggene - og med stor glede og interesse. Skulle gjerne ha fulgt opp enda flere av dem, men så var det tiden da… Sikkert er det at dere har beriket min lesing av Om mus og menn, og min forståelse for Steinbecks forfatterskap. Jeg er oppriktig takknemlig og imponert over det engasjementet dere viser.

Tråden Om mus og menn ligger her, og det er fortsatt mye å spinne videre på. La gjerne debatten fortsette. Som en amerikansk kritiker så presist formulerte det: ”En bok det tar to timer å lese, og tyve år å ble ferdig med”.

Det surrer og går i hodet da vet dere :-)
En god test på riktig bruk av uttrykket vice versa er om du kan erstatte det med "og det samme den andre veien".