Bokelskere.no

Du er heldig, som har vore der.

Nei, hadde ikkje tenkt i detalj. Som før sagt: Har full tillit til organisatoren her! Synest du kan bestemme (og sjå om det kjem sterke motreaksjon) om kva slags fleirtalsform vi kan han. Men får bok A 32 prosent og bok B 30 prosent (og dei andre langt mindre), bør vi vel h ein finale der vi stemmer over dei som har fått mest - eller ta bok A som den fyrste boka etter Middlemarch" og bok B som nr. to etter Middlemarch"?

Stemmer for å vente til vi er i den siste delen av Middlemarch. Grei stemmemåte sist; bør kanskje ta omsyn til kva fleirtalet vil når vi er organiserte på denne måten og ikkje er ein fast gjeng møtest fysisk for å diskutere neste bok.

Fint! Eg oppfattar både knark, noldus og sullik som - på kvar sin måte - meir negativt ladde enn det engelske buffer, så vi er vel i grunnen like langt. Omsettaren har vel tenkt i dei same banane. Interessant at du òg fyrst tenkte på miser, men det er vel fordi vi nesten ikkje lenger bruker knark i andre samanhengar enn gjerrigknark, som vel ersynonymt med gniar. Scrooge er vel miser. Husnissen hos Harry Potter, ser eg, heiter forresten Noldus. Elles var det fint at du peika på at ein knark og ein knarkar er - i dei nok aller fleste samanhengar - to forskjellige ting. Heldigvis.

Gjesp... Dette blir for dumt.
Mitt eneste anliggende var å advare andre som elsker bøker, å gå i en felle som skaper problemer for dem.

Du sier du ikke forstår forskjellen på denne "pc-reparasjonsreklamen" og en slankereklame. Svaret gir du selv i ditt forrige innlegg:

"om man installerer denne typen programmer og trykker "fiks" på den store røde knappen uten å vite hva man gjør, så er det neppe bare annonser på bokelskere.no som kommer til å gi en visse utfordringer i livet;)"

Å trykke på "fiks"-tasten skaper høyst sannsynlig store problemer for deg og din pc, og dertil skal du betale for det. Der har du du forskjellen.

Det finnes et hav av nettskurker der ute – fra de groveste grove, til de mer «uskyldige». Flertallet av oss vanlige nettbrukere har ikke kompetanse til å håndtere dette (laste ned/ installere ditt eller datt), på annen måte enn å være obs på skurkestrekene og holde oss unna. (Og selvfølgelig beskytte oss med et pålitelig antivirusprogram.)

Mange går stadig «i fella», det er jo nettopp derfor skurkene kan holde det gående.

Mitt anliggende er ikke et reklamefritt Bokelskere.no. Men jeg synes det er ubehagelig og uakseptabelt at det i uke etter uke ligger en reklame her som:

1) På løgnaktig vis er ute etter å lure penger av oss (få oss til å kjøpe et program vi høyst sannsynlig ikke trenger, og dermed påføre oss nye problemer).
2) Er i strid med norsk lov om markedsføring fordi den er usann (min pc og mitt nettbrett er i tipp topp stand, likevel påstår annonsen at ytelsen på begge er dårlig).

Godt jobba på nattskiftet! Oxford-ordboka mi seier "a foolishly old-fashioned or incompetent elderly man" - altså har vel vårt "knark" ein dimensjon som "buffer" ikkje ser ut til å dekke. Men sanneleg er det ikkje godt å vite kva vi skal bruke norsk i staden. Sitata som Anniken L kjem med, viser at kvaliteten på omsettinga som heilheit er svært god, så vi får la "knark" stå. Interessant!

Så fint - å finne referanse til vår gamle venn don Quijote hos George Eliot!

Denne

Ja. Vi har verbet "knurre", som finst med varianten "knarre" eller "gnarre". Norsk er rikt! Å knarre er å knurre, dvs. å vere gretten (jf. "gjerrigknark"). Ein knark (eller knarr) er ein gretten kar. Men kan du finne kapitlet der dette står i den norske utgåva og sitere ei setning med ordet knark slik at eg, som "er litt over gjennomsnittet interessert i Dickens" (du kan trygt sløyfe litt) lettare kan finne den engelske originalen og sjå kva Dickens har skrive?

Jeg leser samme utgave som deg Kjell, Bokklubbens fra 1996 i to bind.
Dvs. jeg holder på med innspurten av Turen med Charley, men Middlemarch ligger klar!

En velskrevet, lettlest, engasjerende og lærerik bok om ordets makt!

Bjørn Magnus Berge har samlet viktige taler – fra Henrik Wergelands 17.mai-tale i 1833 til Torbjørn Jaglands tale ved utdelingen av fredsprisen til EU i 2012, og fra utlandet taler av blant andre Adolf Hitler, Winston Churchill, Nelson Mandela og Martin Luther King. Noen taler er gjengitt i sin helhet, andre får vi utdrag av. Vi får også smakebiter på samtidens reaksjoner.

Forfatteren presenterer talene i sin historiske og politiske sammenheng. Dermed får vi innblikk i samfunnsutviklingen på en befriende ny og levende måte. Poenget er ikke om vi sympatiserer med taleren eller ikke. Boken viser hvordan virkelig gode talere bruker ordet - for å formidle et budskap eller fremme sin sak. Hvordan det talte ord har bidratt til å endre verden.

Så langt har jeg lest de tre første, av Wergeland, Bjørnson og Johan Sverdrup – et interessant innblikk i kampen for Norges selvstendighet, sett på en ganske annen måte enn i lærebøkene! Og Berge beskriver talerne og deres stil så jeg formelig ser dem for meg. Hvilke personligheter!

Jeg har også lest biskop Stålsetts tale til kronprins Haakon og Mette-Marits bryllup. Den grep meg like sterkt nå som da jeg hørte den i august 2001. Vi hadde flyttet tv’en ut; kvelden var så ubeskrivelig vakker. Ett aspekt ved talen (som Berge ikke nevner direkte), er at Stålsett gjennom talen ga oppreisning til alle landets alenemødre. (Carl I. Hagen har ikke mobbet alenemødre, tidligere ”fritt vilt”, én gang etter denne talen).

Boken avsluttes med Selma Lagerlöfs takketale da hun i 1909, som første kvinne og første svenske, fikk nobelprisen i litteratur. Et eventyr av en tale, eller som overskriften sier ”Den ultimate takketalen”.

Boken inneholder også en ”verktøykasse” med råd enten du skal holde tale for konfirmanten eller en stor politisk forsamling. Grunnprinsippene er de samme.

Bjørn Magnus Berge har arbeidet med boken i flere år. Han kan åpenbart sitt stoff og presenterer det på en lettfattelig, engasjerende og lærerik måte. Gjennomarbeidet og grundig. Jeg vil også fremheve den delikate layouten og de fine, talende overskriftene.

Dette var den store overraskelsen under vårt juletre! En bok som burde nå ut til langt flere enn oss som er interessert i historie, politikk og samfunn. Jeg gleder meg til å lese videre!

Her er kartet fra min utgave. Flott, ikke sant!
Takket være Jostein ligger det her.

Ja, og spesielt kan det være vanskelig å holde tråden (he, he) når felleslesingen er så omfattende som Dickens-samlete verker!

Jeg var skammelig blank på Dickens før dette glimrende initiativet. Har greid å skaffe (og det har ikke vært bare enkelt) - og lese samtlige bortsett fra Barnaby Rugde, Bleak House og Vår felles venn. De vil nok forbli uleste i denne omgang. Men dukker de opp, skal de få sin plass i hyllene sammen med alt det andre jeg har å høste av.

Mysteriet Edwin Drood er i hus, men ikke lest. Jeg ønsker og håper å kunne avslutte vår felleslesing med den (innimellom avslutningen på Steinbeck-felleslesingen og Kjell K’s lesesirkel – ja, og så var det de fristende godbitene under juletreet da … ). Edwin Drood-tråden er sørgelig skranten den også, hadde vært artig om vi fikk tatt den opp igjen etter hvert.

Uansett – Dickenlesingen har vært til stor glede for meg!
Tusen takk til deg Kjell G, som tok initiativet og organiserer det hele, og til alle dere som bidrar!

Nei,i ein del samlesingar har feltet ein tendens til å flate ut. Vi hadde vel nesten mest engasjement da vi las om Pickwick-klubben, den fyrste i rekka. Eg kan trøyste deg med at eg ennå har att mange sider i Our Mutual Friend - og at eg nå i romjula prøver å få sett opp att dvd-en med BBCs filmatisering. Eg har lese boka tidlegare, men tenkte at eg skulle lese alt av Dickens litt før, i og - viser det seg - ganske mykje etter jubileumsåret 2012. God lesing!