Lillevi som svar til Hedvig :
20:17, 5. juni 2014 Diskusjon: (2) Lesesirkel. BOK NR. 4. "Haugtussa". TRÅD 2 (2 / 6 - 20 / 6)
Diktene blir bare vakrere og vakrere for hver gang jeg leser dem, mer og mer gripende. Dette tar jeg som et kvalitetstegn. Gjennom å ha lest og lyttet til Haugtussa flere ganger, er diktsyklusen blitt en av mine favoritter.
Så fint at du fremhever enkeltdikt på denne måten, Hedvig.
... ingen kvinne er så mektig at hun ikke forstår en annen kvinne.
Skalden sa: "... Guds miskunn er det første som dør i harde tider. Var det slik at noe var å vinne med tårer på Island, da ville ikke tiggerne bare bli båret over elvene på tårer, men sveve på vinger over de store hav."
Hun var et lyrisk motstykke til den første - ikke så preget av de erfaringene som gjør en kvinne til en kvinne.
Quijote siterer Middlemarch (Penguin Classics) av George Eliot (side 583)
22:04, 4. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
[...] but to most mortals there is a stupidity which is endurable and a stupidity which is altogether acceptable - else, indeed, what would become of social bonds?
Unnskyld at eg bryt inn, men Rudolf Nilsen døydde av tuberkulose i 1929. Nordahl Grieg vart skoten ned i 1943.
Quijote som svar til kjell k :
10:53, 4. juni 2014 Diskusjon: (2) Lesesirkel. BOK NR. 4. "Haugtussa". TRÅD 2 (2 / 6 - 20 / 6)
"Elsk": Så vidt eg kan sjå, har Garborgs "Elsk" same rytmemønsteret som Vinjes "Det syng fyr Storegut":
Den Dag kjem aldri, at eg deg gløymer;
for um eg søver, eg um deg drøymer.
Um Nott og Dag er du like nær;
og best eg ser deg, naar myrkt det er.Du leikar kringum meg, der eg vankar.
Eg høyrer deg, naar mitt Hjarta bankar.
Du stødt meg fylgjer paa Ferdi mi,
som Skuggen gjeng etter Soli si.Naar nokon kjem og i Klinka rykkjer,
d’er du, som kjem inn tel meg, eg tykkjer:
Eg sprett fraa Stolen og vil meg te,
men snart eg sig atter ende ned.Naar Vinden lint uti Lauvet ruslar,
eg trur d’er du, som gjeng der og tuslar
naar sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur, det maa vera du.I kvar, som gjeng og som rid og køyrer,
d’er du, eg ser; deg i alt eg høyrer :
I Song og Fløyte- og Fele-Laat,
men endaa mest i min eigen Graat.
Rytmemøte mellom to gigantar!
Quijote siterer Syv fantastiske fortællinger av Karen Blixen (side 95)
10:19, 4. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg husker, at en gammel dansk biskop i sin tid udlagde for mig, at der er mange veje til sandhedens erkendelse, og Bourgogne er en af dem.
Quijote som svar til Lillevi :
08:57, 4. juni 2014* Diskusjon: (0) Lesesirkel. BOK NR. 4. "Haugtussa". HOVEDTRÅD (19 / 5 - 20 / 6)
Men inga bok har sett sinna slik i kok (rimet ikkje tilsikta) som Ibsens Gjengangere. Bjørnson og Skram støtta Ibsen, men ikkje Garborg.
Lillevi som svar til Bjørg L. :
20:03, 3. juni 2014 Diskusjon: (0) Lesesirkel. BOK NR. 4. "Haugtussa". HOVEDTRÅD (19 / 5 - 20 / 6)
Den var god – spesielt om Bjørnson!
Jeg har nettopp skrevet et innlegg om Amalie Skrams Constance Ring. I etterordet til min utgave siterer Haagen Ringnes fra et brev fra Bjørnson til Skram:
«… det har harmet meg at du ga deg til å skrive en bok. Det har skuffet og ergret meg at du av din mann fikk lov til å utgi den». Jommen sa jeg toleranse …
Unnskyld avsporingen. Jeg forsvarer den med at Ringnes skriver videre at nettopp Arne Garborg var Skrams trofaste våpendrager.
Veldig artig med sånne pussige sammentreff!
Quijote siterer Middlemarch (Penguin Classics) av George Eliot (side 566)
13:06, 3. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
"Do? Why, you must learn to form your letters and keep the line.
What's the use of writing at all if nobody can understand it?" asked
Caleb, energetically, quite preoccupied with the bad quality of the
work.
Quijote siterer Middlemarch (Penguin Classics) av George Eliot (side 566)
13:02, 3. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
At that time the opinion existed that it was beneath a gentleman to
write legibly, or with a hand in the least suitable to a clerk. Fred
wrote the lines demanded in a hand as gentlemanly as that of any
viscount or bishop of the day: the vowels were all alike and the
consonants only distinguishable as turning up or down, the strokes had
a blotted solidity and the letters disdained to keep the line - in
short, it was a manuscript of that venerable kind easy to interpret
when you know beforehand what the writer means.
Quijote siterer Middlemarch (Penguin Classics) av George Eliot (side 562)
12:40, 3. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
"That depends," said Caleb, turning his head on one side and lowering his voice, with the air of a man who felt himself to be saying something deeply religious. "You must be sure of two things: you must love your work, and not be always looking over the edge of it, wanting your play to begin. And the other is, you must not be ashamed of your work, and think it would be more honorable to you to be doing something else. You must have a pride in your own work and in learning to do it well, and not be always saying, There's this and there's that—if I had this or that to do, I might make something of it. No matter what a man is — I wouldn't give twopence for him" — here Caleb's mouth looked bitter, and he snapped his fingers — "whether he was the prime minister or the rick-thatcher, if he didn't do well what he undertook to do"
Quijote siterer Jainismen av Jan W. Borgland (side 68)
12:24, 3. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Slik en tispe med råte i ørene bortvises overalt, slik bortvises en snakkesalig elev som motsetter seg det han får beskjed om og har slett moral. (4)
Ulydige elever som er grove i målet og har slett oppførsel driver selv den mildeste læremester til sinne. Men flinke elever som tilpasser seg sin læremesters hjerte, vil raskt blidgjøre selv læremestere med kort lunte. (13)
Hvis en av hans lærere snakker til ham, skal han aldri svare ham med stillhet, men betrakte det som en velsignelse. Han skal ivrig vente på lærerens ordre og alltid holde seg i nærheten av ham, klar til å tjene ham. (20)
En oppvakt elev blir aldri irritert, enten hans læremester snakker mye eller lite. En oppvakt elev skal reise seg fra sitt sete og høre på det hans læremester sier. (21)
En elev skal ikke gjøre sin lærer sint, ei heller skal han selv bli sint. Han skal ikke fornærme sin vise læremester, og han skal ikke terge ham ved å påpeke hans feil. (40)
Hvis han ser at hans læremester er sint, skal han roe ham ned med mild oppførsel. Med foldede hender skal han stagge hans sinne og love at han ikke skal oppføre seg slik igjen. (41)
En god elev skal vite hva hans læremester tenker og skjønne meningen i hans tale. Disse skal han ta til seg, og ved ord og handling se til at hans læremesters ønsker utføres. (43)
Quijote som svar til kjell k :
10:59, 3. juni 2014 Diskusjon: (2) Lesesirkel. BOK NR. 4. "Haugtussa". TRÅD 2 (2 / 6 - 20 / 6)
"Blåbær-li": I dette diktet bruker Garborg kontrast for å vise kva Veslemøy føler for Jon: Ho fortel korleis ho ville behandle "den reven rau'" og "den stygge skrubb", om dei skullle dukke opp i blåbærlia: Dei skal få "smake staven"og få "ein god på snuten" med "ein bjørkekubb". ("den bjønnen stor", derimot, ser ho tydelegvis ikkje som ein fare?). Så bruker ho kubbemotivet frå strofa om ulven ("eg tok meg ein bjørkekubb / og gav han ein god på snuten") og fører det over på Jon, "den snille gut", som òg "fekk vel ein på sin trut, / men helst på ein annan måte": Eit kyss, altså. Hoo slår tanken frå seg: "Å tøv, kva tenkjer eg på!" Pliktene kallar: "Eg må til buskapen sjå; -" . men det er Dokka, som ho tidlegare assosiserte med Jon, som er i tankane hennes ("ho Dokka drøymer um salt"), altså blir ho ikkje kvitt tanken på Jon, som lever i henne under arbeidet, nesten i form av Dokka, kunne ein seie.
Quijote som svar til kjell k :
10:43, 3. juni 2014 Diskusjon: (2) Lesesirkel. BOK NR. 4. "Haugtussa". TRÅD 2 (2 / 6 - 20 / 6)
"Veslemøy lengtar": Det tittelen fortel om motivet i diktet, bygger oppattakingane opp under: Tretti gonger bruker Veslemøy "mor", objektet for lengten - fyrst talar ho om mora ("ho mor"), altså i 3. person eintal, og så, etter kvart som intensiteten i lengten aukar, går ho over til 2. person og vender seg direkte til objektet: "du mor", for til slutt, med eigedomsordet mi, å presisere forholdet mellom dei to: "du mi mor". Slik reagerer Veslemøy på "alt [som] er framandt og nytt og vondt", som "stirer kaldøygt" på henne frå alle kantar.
Lillevi som svar til Rolf Ingemundsen :
23:25, 2. juni 2014* Diskusjon: Lesesirkel. Valgomgang 2. BOK NR. 4.
Så bra at både du og Marit tilbakeviser påstanden om Hamsun versus Falkberget! Det begynner å demre for meg hvor jeg har dette fra - en gammel lesehest med sterke meninger, en penneknekt jeg har stor respekt for. Så skal du se at det ikke er annet i det, enn denne ene personens subjektive oppfatning.
Du har lest lite Falkberget og Duun, jeg har lest lite Hamsun og Garborg (ja, med skam å melde kun Haugtussa, to ganger riktignok :-). Godnatt, jord har jeg ikke, men har satt på min uendelig lange ønskeliste. Takk skal du ha. Men som du sier «hva skal vi etter hvert låne vår tid til», vi som reelt er kommet i den alderen da «livet er for kort, osv. …» begynner å bli noe mer enn en tom frase ...
God kveld, fra Lillevi
Lillevi som svar til Hedvig :
22:41, 2. juni 2014 Diskusjon: Hedvig om Constance Ring ; Fru Inés ; Forrådt av Amalie Skram av Amalie Skram
«… det har harmet meg at du ga deg til å skrive en bok. Det har skuffet og ergret meg at du av din mann fikk lov til å utgi den». Slik skrev Bjørnstjerne Bjørnson til Amalie Skram om hennes debutroman Constance Ring. Det sier vel sitt - og Bjørnson hadde ikke en gang lest boken.
For en modig utgivelse! Og for et rabalder den vakte! En roman om en kvinne som ikke avfant seg med å leve for å være mannen til behag, ta ansvar for hans ve og vel og undertrykke sin egen seksualitet og sitt eget liv. Utgitt første gang i 1885, nesten tretti år før norske kvinner fikk stemmerett.
Jeg er gammel nok til å huske noen av de holdningene som finnes i boken, og som plaget oss helt frem til 1970-tallet. Da det å være «fraskilt kvinne» var det mest skammelig som kunne vederfares en kvinne, da det fantes «uekte barn» og «enslig mor» var et skjellsord.
«Du svermer da vel ikke for den frie kjærlighet?» spør Constances venninne, prestefrue Sunde, og sikter til kjærlighet og seksualitet utenfor ekteskapet. «Neimen gjør jeg ei,» svarer Constance, «men jeg svermer heller ikke for de tvungne kjærlighetsplikter». «Den frie kjærlighet er jo tegnet på den ytterste fordervelse. – Det vil bli utukten satt i system, sier Sunde.»
Min utgave er fra 1975 og i etterordet skriver Haagen Ringnes om dobbeltmoralen på den tiden boken kom: «Og denne moralen er det som den dag i dag har holdt seg så levedyktig at Constance Ring gir ekko inn i vår egen tid.» Vi har kanskje godt av å bli minnet om at dette altså ikke lenger tilbake enn tretti – førti år.
Et artig apropos til vår felleslesing av Haugtussa er at Arne Garborg var Amalie Skrams trofaste støttespiller.
Ibsens Nora gikk, fra mann og tre små barn, allerede i 1879. Henrik Ibsen var forut for sin tid – allerede den gang.
En god omtale, Hedvig! Jeg støtter din 5-er - god bok!
Quijote siterer Syv fantastiske fortællinger av Karen Blixen (side 50)
21:31, 2. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Augustus fandt, at der indeholdtes megen visdom i disse ord. - "Ja," tænkte han, "hvis mit liv var en marionetkomedie, hvori jeg havde fået den godt lært, så vilde det hele være let og charmant." Menneskene i dette land syntes ham til en vis grad at virkeliggøre et sådant ideal. - De var lige så vel bevandrede i livets rædsler og mirakler som de små skuespillere oppe på scenen i digterens fantasiverden. For menneskene i Norden er sjælens stærke bevægelser frygtelig oprivende, og i lidenskabernes vold taler de stammende og i udbrud, men Sydens folk deklamerer flydende midt i deres stormende sjælekvaler, som om livet i alle dets mest svimlende svingninger var en komedie, hvorpå de hadde holdt mange prøver og til sidst generalprøve. - "Hvis jeg nu virkelig," tænkte Augustus, "langt om længe er kommet ind i en marionetkomedie, så vil jeg passe godt på, at jeg ikke kommer ud af den igen."
Quijote som svar til kjell k :
21:18, 2. juni 2014 Diskusjon: (2) Lesesirkel. BOK NR. 4. "Haugtussa". TRÅD 2 (2 / 6 - 20 / 6)
""Dokka"": Her ser vi korleis Garborg bruker namnet på "den snille guten" til - gjennom raimmet - å vise kva han representerer:
Og kjære sei meg, trur du det er von ...
Sei, trur du eg må tenkja på han Jon?
Sist sett
