Bokelskere.no

Tusen takk, Rolf. Det er i hvert fall riktig at jeg har jobbet med disse begrepene i mange år, i kraft av mitt yrke som sykepleier og faglitterær forfatter innenfor helse- og sosialfag.

Takk for interessante og kunnskapsrike innspill og riktig godt nytt år til deg og dere andre!

Først en "warning": Jeg har ikke lest alle innleggene, så det er fullt mulig jeg bommer på noe eller gjentar noe som allerede er sagt.

Jeg oppfatter at denne lett forvirrende diskusjonen dreier seg om to hovedspørsmål:

• “Trigger-Warning” på bøker, et inntil i kveld totalt ukjent begrep for meg. En slik «warning» er etter mitt syn komplisert av flere grunner. For det første varierer det mye hva hver enkelt opplever som brutalt eller re-traumatiserende (et ord som brukes i debatten). Det henger sammen med vår historie og bakgrunn. Hvem avgjør hvem som skal skjermes for hva? Om jeg aldri har vært seksuelt misbrukt, kan andre hendelser ryste meg i mitt innerste. Skal ikke jeg også advares?? Hvor går grensene? Satt på spissen kan dette bli ganske absurd.
  Jeg vil også tro at en advarsel om konkrete hendelser (seksuelle overgrep, voldtekt o.l.) kan avsløre avgjørende poeng i bokens historie.

Bokens baksidetekst, anmeldelser o.l. må kunne ivareta behovet for å si noe om hva slags bok det dreier seg om, og om man ønsker å lese den eller ei.
Jeg ser at noen viser til at advarsler på filmer og fjernsyn. Til det er å si at film og levende bilder er et mye sterkere medium enn en tekst. Det er lettere å lukke en bok igjen, enn å lukke ute et bilde du uforberedt får slengt i fleisen.

• Det andre hovedspørsmålet er bruken av ord, og redigering av ord i tidligere utgaver. En lang rekke av de ordene vi bruker, er på en eller annen måte belastet. Vi skifter dem ut med nye, som i sin tur får det samme stigma som det tidligere. Noen eksempler: fattiglem → sosialklient → bruker / invalid → funksjonshemmet → mennesker med nedsatt funksjonsevne → bruker / idiot → åndssvak → psykisk utviklingshemmet → utviklingshemmet → mennesker med spesielle helseutfordringer (sic). Og sånn kunne jeg fortsette. For meg virker det riktig at en bok beholder den språkdrakten forfatteren ga den. Det forteller noe om tiden boken ble skrevet i, og er et viktig aspekt ved boken. Gud forby at Dickens fattiglemmer plutselig ble «brukere»!

Og jeg er på jakt etter den! Men jeg har forstått at finnskogtrilogien er langt mer enn en trilogi. Slik treet faller, som kom i høst, skal være den sjette i denne serien (se innlegg fra Ellen i tråden om hvilke bøker vi fikk til jul).

Stoner er jeg ikke riktig ferdig med, ellers er jeg enig med deg i at Larsen kunne ha fått konkurranse her. En gripende god bok.

Det er muligens en tilsnikelse å velge en trilogi, men Britt Karin Larsens tatertrilogi er uten tvil de bøkene som har gjort sterkest inntrykk på meg i 2014. Jeg kan ikke velg en av disse, de hører sammen:

• De som ser etter tegn
• De usynliges by
• Sangen om løpende hester

Tillater meg å begrunne valget med noen linjer fra et eget debattinnlegg:
"Noe av det som så langt imponerer meg mest, er hvordan Britt Karin Larsen får frem møtet mellom to ulike folk og kulturer – de fastboende bøndene og de omreisende taterne. Her finnes fordommer, forakt og frykt for det ukjente på begge sider. Og vi forstår dem. Bøndenes beskyldinger mot og nedrakking på taterne. Taternes arroganse og latterliggjøring av dem som er bundet til jorden.

Larsen idylliserer på ingen måte taterne, deres liv og væremåte. Snarere tvert i mot, som leser blir jeg sittende med mange spørsmål – stjeler de et barn, bedrar de kundene sine, kan man stole på en tater. Larsens skikkelser, både tatere og bønder, er mennesker med sterke og svake sider, godhet og raushet, angst og sinne. Så levende og troverdige. Etter som boken skrider frem, får jeg en stadig større forståelse for taterfolket, blir mer og mer glad i familiene.

Britt Karin Larsen skriver godt, innsiktsfullt og billedskapende. Boken er nærmest skrevet som små skisser av mange ulike menneskers liv, skisser som til sammen skaper et større bilde."

Britt Karin Larsen var en ny forfatter for meg i år, og jeg vil absolutt lese mer av henne.

Takk for opplysningen om Britt Karin Larsens nyeste bok, dette var jeg ikke klar over. Seks bøker om finnskogfolket, altså! Du anbefaler å lese dem i den rekkefølgen de har kommet ut?

Jeg må korrigere meg selv når det gjelder biografien om Astrid Lindgren. Forfatteren, Jens Andersen, deltok i Hans Brenners bokprogram (ikke Skaveland). Andersen fortalte at han lenge hadde lett etter en tråd, et bærende element, gjennom Lindgrens liv, og kommet frem til at det var ensomheten. Da løsnet hans skriveprosess. Deltakerne i progamet samtalte så fint om hvordan ensomhet er et underliggende tema i mange av Lindgrens bøker, og spesielt barns ensomhet, som Pippi Langstrømpe, Brødrene Løvehjerte, Mio min Mio med flere. Det var dette som vekket min interesse.

Kos deg med julebøkene du også, Ellen og ha en fin romjul!

Takk for at du minnet meg på disse to, Ellen! Rett inn på ønskelisten med dem (jeg har snart bursdag :-) :-) I flere år har jeg lest mye eldre litteratur, nå kommer det mye nytt som vekker min interesse. Britt Karin Larsen fikk jeg øynene opp for gjennom hennes tater-triologi. Forfatteren av Lindgren-biografien hørte jeg hos Skavland. Takk også for sitatet - vel verdt å legge seg på sinne.

Selv fikk jeg oppfylt mine to bokønsker - Stoner og Å skrive, samt Falkeides siste diktsamling som en overraskende førjulsgave.

Tusen takk for et nydelig og oppmuntrende dikt, Strindin!

Først fikk jeg ikke første og annet vers til å henge sammen, siden kveikje i mitt vokabular betyr slukke, kjeikje lyset. Etter en rask sjekk fant jeg at kveikje på enkelte dialekter på Vestlandet betyr det stikk motsatte - tenne opp, gi liv.

Så i tillegg til en fin, liten lesestund lærte jeg noe nytt denne 1. juledagsmorgen :-)

Tusen takk til deg Kjell, som har tatt jobben med å organisere det hele. Så berikende og interessant. Gleder meg til flere felleslesninger med dere alle :-)
Godt nytt år - og takk for det gamle.

Tusen takk for at du trekker frem (i hvert fall for meg) ukjente forfattere, Rose-Marie. Både Ada og Et personlig anliggende (fascinerende tittel) er lagt til ønskelisten.

Jeg har så vidt begynt på del tre, og kjenner som deg at dette er ubehagelig lesing (for å si det mildt).

Det er mange interessante spørsmål knyttet til 1984. Slik jeg ser det, kretser flere av dem omkring din uttalelse, Kjell: «I alle fall i én forstand er den gått ut på dato.»
- I hvilken forstand er 1984 gått ut på dato? (Mulig dette er åpenbart når boken er lest.)
- På hvilke områder, om noen, er boken ikke gått ut på dato, og da tolker jeg «ut på dato» som «uaktuell eller irrelevant for oss i dag»?
- Hvilke av Orwells dystre spådommer har gått i oppfyllelse? Hvordan kan vi ev. kjenne dem igjen i vårt samfunn og vår verden? (Vi har jo så vidt vært innom nytalen.)
- Er Orwells advarsler fortsatt aktuelle for oss?

Dette er bare noen løse tanker. Å gå inn i disse spørsmålene er mer krevende enn jeg har kapasitet til nå. Og de fleste av oss vil vel helst sysle med hyggelige tanker nå tre dager før jul :-)
Får håpe vi kommer sterkere tilbake i romjulen eller senere. Boken er vel verdt å diskutere.

Disse brevene er strengt tatt ikke hva du etterspør, Cindy. De er likevel så nydelige og sammenhengende at de kunne ha vært en roman, en kjærlighetsroman. Min sterkeste anbefaling - og takk for en interessant tråd.

Tusen takk for ditt - som alltid - grundige og informative svar! Skal slappe av med julefortellingen hos nb.no i første omgang.

Ensomheten i Lydia Ernemans liv er det fortsatt problemer med. Når jeg prøver å søke den opp, får jeg Stallo av Stefan Spjut. Slik er det enten jeg søker på boktittelen eller forfatteren. Jeg finner hverken boken eller dens "hjemmeside" (går glipp av Rose-Maries omtale og får ikke lagt boken til min ønskeliste).
Er det jeg som gjør noe feil eller har andre samme problem?

Jeg holder på med 1984 som jeg har lest før, en gang for så lenge siden at 1984 var en fjern fremtid. Jeg husker ærlig talt ingenting av den, men etter hvert som jeg leser, kommer alt tilbake til meg.

På grunn av triste omstendigheter kom jeg til et punkt der jeg ikke maktet mer av denne dystopien. Jeg begynte derfor på Et hav av valmuer, en underholdende og velskrevet bok som annelingua anbefalte. Absolutt lesverdig. Nå er jeg tilbake til 1984 og gjør noe jeg ytterst sjelden gjør – leser to bøker i parallell. Og nå gjelder det å fullføre begge – siden jeg mistenker harde gaver under treet!

Julefortellingen av Dostojevskij som du gretemor og Vibeke leser, er ukjent for meg og vekker min nysgjerrighet. Er den utgitt som en egen bok eller i en samling? Hvor kan jeg få tak i den? På forhånd tusen takk.

Også jeg ønsker gledelig jul til alle bokormer.

Jeg har ikke lest Dette er Cuba - alt annet er løgn, men jeg reiser bust når noen påberoper seg den hele og fulle sannhet, slik denne tittelen gjør.

Hva med Vår mann i Havanna av Graham Greene, om støvsugerselgeren som blir agent for den britiske etterretningen. Her setter Greene sannhet og løgn i sitt rette perspektiv!