Bokelskere.no

Absolutt en spesiell bok som krever tid og konsentrasjon. Leser flere avsnitt både to og tre ganger.

Ellers har jeg bare lest Elskeren av Duras. Le Vice-consul og Le Ravissement de Lol V. Stein, som hun stadig kommer tilbake til her, kjenner du til om de er oversatt til norsk? Hadde vært fint å vite hvilke titler du gleder de til.

Det var min tanke ja. Men hvis dere mener det blir for omfattende, så la gjerne forslaget til Anniken om første bind bli stående.

I aller siste minutt, Jeg støtter opp om Anniken og foreslår hele trilogien om Kristin Lavransdatter!

Veldig artig at du foreslår Kristin Lavransdatter, Anniken!

Jeg leste bøkene første gang som 20-åring, andre gang som 40-åring – og opplevde dem så forskjellig. Forenklet sagt; første gang identifiserte jeg meg med Kristin, andre gang med hennes foreldre og deres bekymringer for datteren. At et bokverk kan gi en leser nærmest et nytt innhold, avhengig av hvor i livet du befinner deg, tar jeg som et kvalitetstegn, for ikke å si klassikerstempel!

Det er ikke mer enn et par dager siden jeg tenkte at tiden kanskje er inne for å lese trilogien på nytt. Se hva den gir meg nå, på vei inn i pensjonisttilværelsen.
For jeg skal lese dem en tredje gang :-)

Og så er det duket for nok en spennende avstemning mellom så mange gode forslag!

Det var gjendiktinga som eg uttalte meg om. Klart Neruda får til å poetisere kvardagen! Du ser ut til å finne meir av dette i gjendiktinga enn meg, og det er jo bra for gjendiktaren (som eg skulle ønskje hadde eit ordval og ein syntaks som kom opp mot originalen). Eg er heilt einig med deg når det gjeld Neruda.

Jeg nyter, som deg, en liten bit om gangen :-)

Tusen takk for en meget god omtale - innsiktsfull og tankevekkende - av en så spesiell bok.

Enig! Støtter Kjell G, Hedvig og deg, gretemor. Må med skam melde at jeg ikke har lest noe av vårt nabolands store forfatterinne. Også jeg har Gøsta Berlings saga i bokhyllen og kommer ikke med noe annet forslag i denne runden.

Så flott! Britt Karin Larsens tatertrilogi har jeg lest; de er "bøkene jeg ikke glemmer fra 2014". Nå er det Larsens bøker om Finnskogfolket jeg er på jakt etter.

Grunnen er mer komplisert - ved søk etter bøker søker vi gjennom verk. Søker du etter "lord of the rings" eller "ringenes herre" vil første søkeresultatet være samme verk. Når vi skal vise fram et verk velger vi å vise den mest populære utgivelsen av verket.

For å finne den nye versjonen av utgivelsene du nevner må du klikke deg inn på den gamle utgaven og rulle ned til "andre utgaver", fordi verket representeres av dets mest populære utgave ved søk.

Nå er disse bøkene importert, de to første kommer nå opp som alternative utgaver av sine førsteutgivelser.

Selma Lagerlöf: Gösta Berlings saga

Jeg er helt åpen for at den tolkningen du gir av slutten, gretemor, er riktig og plausibel. Jeg er enig i dine vurderinger.

Nå har jeg lest de siste sidene en gang til, for å prøve å klargjøre min egen tanke. Når jeg likevel ikke klarer å slå meg til tåls med din tolkning, er det fordi jeg finner en tvil i Winstons sinn helt til det siste. På side 283 dukker et minne opp i form av lyd, og «tårene vellet opp i øynene hans». På side 284: «Helt ukallet dukket et minne opp i hans sinn.» Winston minnes sin mor og sin søster, men avskriver det som et «falskt minne». Og på boksen siste side (286) «Han tenkte på hvordan det for ti minutter siden – ja, bare ti minutter – hadde vært noe tvetydig i hans sinn…». Og litt lenger nede på samme side: «Winston satt hensunket i en drøm…».

Er det ikke mulig (eller bare ønsketenkning fra min side) at slike minner, tvetydigheter og drømmer kan dukke opp i Winstons sinn igjen, etter at vi har forlatt historien? At slutten er åpen i den forstand at historien ikke er slutt, men kan ta en annen vending, den dystre konklusjonen til tross?

Hjertelig takk for ditt trøstefulle og innsiktsfulle svar, Kjell!

"... man skriver bare halve boken, den andre halvdelen må leseren ta hånd om." Det er den svenske forfatteren, avismannen og kulturpersonligheten Olof Lagerkrantz som skriver dette i sin Om kunsten å lese og skrive. Jeg har vært så fri å bruke sitatet som "Bio" på min profilside.

Karen Blixens sitat har jeg hørt før; nå skal jeg notere meg dette visdomsordet.

Godt nytt år til deg også!
Jeg slutter meg fullt ut til alle takksigelsene for din innsats for oss i lesesirkelen.

Jeg har nølt lenge med å si noe om 1984; strever med å avklare hva jeg egentlig synes. Ser at synspunktene fra dere andre spriker mye.

Del 1 likte jeg absolutt best. Situasjonen er uavklart, og Orwell skaper en grøssende, uhellsvanger stemning. Fikk stor sympati for den stakkars Winston og faktisk tro på hva han kan utrette. Spennende lesing.

Videre utover i boken ble det verre. De lange utdragene fra «Den oligarkiske kollektivismens teori og praksis» var krevende å følge. Oligarkisk (måtte slå opp for å være sikker) betyr fåmannsvelde, så begrepet «oligarkisk kollektivisme» må da romme en selvmotsigelse, uten at jeg har gått dypere inn i dette. Har noen av dere tanker om dette?

Del 3 hadde jeg problemer med å gjennomføre. Så grusom og bestialsk. Her fører Orwell tingene ut i sin ytterste konsekvens. Nå skjedde det triste ting i mitt liv på denne tiden, og jeg måtte legge boken bort for en stund og lese noe hyggeligere. Som Kjell og Hedvig undrer også jeg meg over slutten. Hedvig skriver: «Slutten trenger jeg litt hjelp til å tolke. Drømmer han om den friheten han fikk til slutt.» Ligger det noe mer mellom linjene i bokens siste avsnitt. Jeg sitter med en følelse av det, uten at jeg kan utdype dette nærmere.

Jeg vil ikke avskrive at 1984 har relevans i dag. Men hvilken er et for omfattende spørsmål til at jeg kan gi meg i kast med det.

Jeg har som nevn lest boken før, en gang da 1984 var en fjern fremtid, men glemt den fullstendig. Etter hvert som jeg leste, kom alt tilbake til meg, uten at jeg på noe tidspunkt visste hva som kom til å skje. En snodig opplevelse.

Jeg ser nå at innlegget mitt er fullt av spørsmål og uavklarte tanker - og boken er fortsatt uten terningkast fra meg.

Klar over det, jeg har utsatt nyimport av bøker på grunn av tekniske utfordringer. Venter snarlig løsning!

Lese meir García Lorca, kanskje?

Dette er både til deg, Mohammed og Jostein. Jeg har ingen forutsetninger for å kommentere den amerikanske debatten. Når det gjelder nevnte artikkel, er det mulig artikkelforfatteren setter tingene på spissen for å vise hvor problematisk dette med «trigger warnings» er, ikke for å latterliggjøre.

Jeg synes Vibeke har mange gode argumenter i sitt innlegg; livet har sine vonde sider, og vi kan ikke beskytte oss mot alle potensielle farer. Kanskje gjør vi, som Vibeke er inne på, folk en bjørnetjeneste ved slike advarsler. Også i tråden Jostein lenker til, er det tilsvarende argumenter. Her er jeg fremme ved et viktig moment. Så vidt jeg har forstått, vet vi lite om hvordan slike advarsler virker. Fungerer de etter sin hensikt? Kan de tvert imot virke mot sin hensikt? Hvilke følger vil de ha for lesere generelt sett? Som et minimum må dette undersøkes før man gjør, etter min mening, et såpass sterkt inngrep i litteraturen som å merke bøker med spesielle advarsler. Jeg ser nå at også Karen tar opp dette.

En annen ting som virker uklart, er forskjellen mellom bokens vaskeseddel og «trigger warnings». Slik jeg oppfatter det, skal disse advarslene være mer konkrete og spesifikke enn en mer generell baksidetekst (som skal si noe om boken, pirre leserens interesse, uten å røpe for mye av dens innhold). Det er en slik forståelse jeg legger til grunn for mine argumenter.

Å være kritisk til slike advarsler, handler ikke om mangel på medfølelse, noe innlegget til Vibeke, Karen og flere underbygger. Poenget er i vite hva vi snakker om, og se flere side ved denne saken.

Nå har jeg lest artikkelen du lenket til i ditt første innlegg (skulle selvfølgelig ha gjort det før jeg hev meg utpå :-). Jeg er enig med deg i at den er god, artikkelforfatteren drøfter spørsmålet om "trigger warning" på en saklig og grundig måte. Gretemor frykter at slike advarsler på sikt kan påvirke forfattere. Artikkelforfatteren peker på et annet moment jeg vil fremheve - advarslene vil kunne påvirke måten boken leses på. Isteden for å møte boken med et åpent sinn, vil leseren gå til den med spesielle forventinger. Anbefaler artikkelen på det varmeste!

Tusen takk for at du tok opp dette interessante fenomenet, Mohammed og godt nytt år!