Bokelskere.no

Advarsel! Vent med det innledende essayet til du har lest boken :-)
Se diskusjonstråden om boken for synspunkter på essayet.

Takk! Eg kjenner litt til boka frå før,men eg har aldri lese ho. Sist eg las "The Second Coming", tenkte eg at det er jo her Achebe har tittelen *Things Fall Apaart" frå, men nå, som eg er i gang med romanen, måtte lenkja di til for å minne meg på det. Eg synest at fyrste delen veldig fint skildrar den kulturen som etter kvart skal komme til å rakne. Fyrste ordet er "Okonkwo"; både fyrste, andre og tredje kapitlet begynner med namnet på hovudpersonen. Ingen helt, men kanskje inkarnasjonen av dei verdiane som går tapt når landet hans blir kolonisert.

Jeg er enig med deg, Jostein. Forordet er altfor mye et handlingsreferat og kunne med fordel ha vært et etterord. Et par steder trekker Nadine Gordimer opp tankevekkende og interessante synspunkter. Som når hun sier at: «Achebe har den store historiefortellerens kunnskap om at nåtiden kan bli fullstendig meningsfull bare hvis fortiden som har formet disse menneskene, vises som om den fremdeles er inne i dem og styrer deres liv». Eller når hun mot slutten spør om Achebe glorifiserer fortiden. Av et essay forventer jeg nettopp en problematisering av essayets tema.

Jeg noterte litt underveis, særlig i starten, nettopp for å holde styr på personene, landsbyene og klanene. God lesing :-)

Jeg anbefaler denne boken, Rolf. Jeg kan selvfølgelig ikke vite om du vil like den, men etter min mening er det en meget god og lesverdig bok. Uten å foregripe begivenhetene - en bok som utvider horisonten.

Etter denne omtalen, kan jeg spørre hvorfor du ikke ga Svøm med dem som drukner mer enn terningkast 5 - en bok du beskriver som "en perle" og "den beste lesefesten du har hatt på lang tid". Jeg spør av oppriktig interesse for denne boken og er takknemlig for svar. Hva var det som trakk ned? Anbefaler du boken?

Det første som slår meg ved lesingen av Mønsteret rakner er hvor velskrevet og lettlest denne boken er. Jeg trodde den ville være mer krevende, siden jeg har så få kulturelle knagger å henge stoffet på, samt at navnene knapt er til å uttale. Men fortellingen flyter så lett og medrivende at det knapt er mulig å legge boken fra seg.

Beklager tyvstarten!

Takk skal du ha! Bare for å ta dette enda litt lenger ... Finnes det indikasjoner på at både Jansson og steinhuggeren i Nidaros har blitt inspirert fra samme kilde, uavhengig av hverandre?

Jeg har ønsket meg Tuula Karjalainens Jansson-biografi; ønsket blir ikke mindre av dette.

(Beklager, Bjørg for at jeg drar denne tråden din helt ut på viddene :-)

Det er mummitroll rett og slett! Bare ansiktene, en face :-)

Disse novellene ga meg gåsehud. Det ligger en undertone av noe uhellsvangert i dem. I mine øyne er Ingvild Rishøis personer sårbare mennesker, og mennesker som gjør så godt de kan. Og hele tiden ligger det under at det kan gå så fryktelig galt for dem. At mange av dem er barn eller unge ungdommer gjør inntrykkene enda sterkere. Rishøi lar leseren forbi i en uvisshet.
Gripende og sårt.

Terningkast 6.

Figurene befinner seg på baksiden av Nidarosdomen, på østlige del av veggen motsvarende hovedinngangen (hvis jeg ikke tar feil). De er forholdsvis små og ikke så lett å få øye på hvis du ikke vet at de er der. Jeg antar at det er tre mulige forklaringer:

• en ren tilfeldighet
• et pek fra steinhuggerne (som at Bob Dylan står på toppen av et av tårnene), domen er under kontinuerlig restaurering, og det er ikke uvanlig at kunstnere og håndverker legger inn denne typen «signaturer»
• at det faktisk finnes et felles referansepunkt mellom figurene på Nidarosdomen og Tove Janssons mummi-univers, noe som hadde vært spennende å få klarhet i

I forsøk på å trekke dette tilbake til litteraturen: Det er nylig kommet en ny biografi om Tove Jansson. Kanskje den kan gi svar på hvor hun hentet inspirasjon til skikkelsene sine.
Noen som vet?

"I Norge er det mer sjeldent å møte folk som akkurat ser ut
som om de er tegnet av Tove. Men det hender."

Det sitter en gjeng på en av ytterveggene til Nidarosdomen!
Ikke akkurat folk, men en utrolig likhet. Hver gang jeg ser disse steinfigurene lurer jeg på om Tove Jansson så dem før hun tegnet familien i Mummidalen :-)

Ja, jeg lurte litt på om denne fjernheten hans diskvalifiserte han fra "Bjørgs liste"... Men på den annen side, Mummipappa svikter aldri :-)

Jeg gikk glipp av Mumi-familien som barn. Men da jeg begynte å lese bøkene i voksen alder, for barnebarna og meg selv, ble jeg fascinert over hvor mye livsvisdom og humor dette universet rommer. Så mange menneskelige trekk tatt på kornet! Ikke vanskelig å finne noen å kjenne seg igjen i.

Mitt svar på spørsmålet ditt, Bjørg, gir selv vel ut fra dette selv :-)
Men OBS, gå til originalversjonene og styr unna alt som heter forenklinger, bearbeidinger og tegneserier. Jeg tror alt dette har ødelagt mye for mumiene.

PS. Sommerboken er en av mine favoritter også, så varm og vakker og full Tove Janssons gode humor .

Minst to veker.

Kanskje ikke akkurat hva du er ute etter..., men Mumipappa må da være en av litteraturens tryggeste og vennligste pappaer :-)

Jeg har også boken, men har ikke lest den. Hører gjerne hva du synes om den. Er den like uutholdelig spennende som hørespillet?