Kvinner vet når menn ikke begjærer dem; gjenferd og hekser, guddommer og demoner, dødsengler - selv jomfruen, selv vanlige kvinner. De vet det bestandig, kvinner merker det når du har sluttet å begjære dem.
Måten du husker eller drømmer om dine kjære på - de som er borte - gjør at du ikke kan hindre slutten deres i å hoppe foran historien deres. Du får ikke velge kronologien i det du drømmer, eller rekkefølgen på hendelsene når du husker noen. I tankene - i drømmene, i minnene - hender det at historien begynner med epilogen.
I brønnkapellet måtte senor Eduardo og søppelbarna bane seg vei mellom de selvskadende pilegrimmene, som stilte seg til skue på en kvalmende måte. En kvinne kløp seg i ansiktet med neglklipper uten stans. En mann hadde stukket seg i pannen gjentatte ganger med en fyllepenn; blodet og blekket hadde blandet seg og rant ned i øynene hans. Naturligvis kunne han ikke la være å blunke - det så ut som han gråt purpurrøde tårer.
Det verste som kan skje på sirkuset, er at en løve dreper deg. Det er mye mer som kan gå galt i et ekteskap. Vel hvis det er slik du ser på ekteskapet, antar jeg at sølibatet ikke høres så dumt ut for deg, sa Edward Bonshaw på sin jesuittiske måte. Det finnes faktisk bare en løve på sirkuset, skjøt Juan Diego inn fra baksetet. Resten av dem er løvinner.
Clark var usannsynlig positiv, han hadde en skuespillers kjekke ansikt og en atletisk kropp; og han kledde seg like dårlig, men konservativt, som en fra Jehovas vitner som går fra dør til dør.
Jeg hadde så fryktelig vondt i benet, og jeg var feberhet. Kanskje det ikke var så ille å være død, hvis det betydde det samme som at smerten opphørte.
Man fryktet med andre ord det verste : datamaskiner ville slukne, telefonlinjer ville bli brutt, pacemakere ville implodere i brystkassene til middelaldrende menn rundt styrebordene i de internasjonale bankene og kursene ville falle så lavt at man måtte betale for å ta ut sine egne penger som ikke lenger fantes, tog ville spore av, fly styrte og skip synke, atomkraftverkene ville smelte, trafikklysene ville henge seg opp og blinke gult i alle veikryss, kompassene ville visne som gale himmelretninger, klokkene gå bakover til det ble middelalder igjen og posten ville aldri mer komme fram. Det eneste som ville virke : blyanter, viskelær og fyrstikker.
Dette var litt tungt i starten.. men kom meg gjenom.. Og tror nok at jeg kommer til å lese nr to.. Greit språk og forsovidt greit person galleri, men tror nok jeg hadde "kverka" Sebastian Bergmann ;)
Samme kveld så de Dagsrevyen mens faren var på arbeidsværelset og fortsatte gjenoppbyggingen av Oslo. Jokum hadde ikke sett fjernsyn på flere år og angret ikke på det. Det var bare dårlige nyheter.
Nei, har du hørt. Jeg begynner og snakke kaudervelsk!
Foreldre skal ikke miste barn. Det er barn som skal miste foreldrene. Slik er rekkefølgen. Slik må denne køen være. vi kan ikke snike. Vi kan ikke bare storme fram til dødens disk og forsyne oss.
Du er ikke en gammel tulling pappa, sa jeg og dultet borti ham. Vel - du er ikke gammel.
Hittil hadde han ikke vært utsatt for noen truende ulykke heller, mens Valfrid i sine hullete og utvokste støvler alltid måtte løpe så det stakk i milten for å rekke over med budkjerra før lokomotivene knuste ham som en lus på et tapet.
Du orker vel ikke å bære inn vann. Det ville hun vise at hun gjorde. Når det verket i korsryggen, visste hun at det var dovenpeisen i ryggraden som rørte på seg.
Det høyrest forlokkande ut, men viss det er slik du seier, så kjem desse maskinane til å ta arbeidet frå folk, mykje kunnskap forsvinn, på Fiat er det allereie robotar som gjer sveisearbeidet, vi kjem til å miste enormt mange arbeidsplassar.
Naturlegvis var eg nøye med å ikkje seie feil ting, og eg håpa at ikkje ho heller ville gjere det. Eg visste godt, etter så lang tid, at vennskapen vår var mogleg berre viss vi heldt tunga i sjakk. For eksempel kunne eg ikkje vere open og seie at ein mørk del av meg frykta at ho hadde kasta trolldom over meg, at den delen framleis håpa at ho verkeleg var sjuk og døydde.
Hva mer har jeg gått glipp av? Hvor mange ganger i livet har jeg, bokstavelig talt, vært bak huset og ikke foran? Hva kan ha blitt sagt til meg som jeg ikke har hørt? Hvor mye kjærlighet kan ha blitt vist meg som jeg ikke har følt?
GLIMRENDE IKKE SANT..??
Dette syns jeg var ganske kjedelig og forutsigbart.. Ble faktisk aldri fengende.
Og prinsens helbred var god til prins å være. Han hadde styrket kroppen sin ved turning og god pleie, og om han nøt allslags fornøyelser til overmål, var han om morgenen like frisk som en grønn hollandsk agurk.
De fastslo blant annet at en snyter i spill måtte betales, men ikke en skredder. Man måtte aldri lyve unntatt for kvinner og aldri bedra noe menneske unntatt en ektemann. Aldri tilgi en fornærmelse, men å fornærme andre var tillatt. De kunne nok være både urimelige og mindre gode disse levereglene, men i hans krets var de uangripelige, og når Vronski rettet seg etter dem, følte han at han kunne være rolig og bære hodet høyt.