...tenker jeg på Jesus Kristus, og på de menn og kvinner som vår Far i Himmelen har valgt ut som hans representanter på jorden opp gjennom tidene. Hva er det med dem? ....Hvorfor snakker de til sine jevnaldrende som femåringer? Hvorfor denne jamringen?
Lippern? hvisket jeg vantro, en spesialskole på den andre siden av Torshovdalen, på barnemunne en blanding av fjøs, fengsel og laboratorium, det mest stigmatiserende sted på jord.
..det var nettopp det som ga ham karakter,...ja nettopp det at han var stor og sterk, men treg, en katastrofal kombinasjon av altfor mye og altfor lite i én og samme person.
Du har rett i at boken er lang, på den annen side beskriver den jo livet til mange mennesker (60 millioner? 100 millioner?) Jeg har akkurat avsluttet en biografi om Hitler og den var akkurat like lang og handlet om én mann, sånn sett er Solzjenitsyns roman altfor kort! Jeg har brukt lang tid på å lese boken, 8-10 sider hver dag og har forsøkt å føle den og ikke bare lese, dermed ble den ikke kjedelig.
En overveldende beretning om Sovjetunionens menneskeutryddelser fra første verdenskrig til 1960 årene. Forfatteren er svært engasjert og fullstendig nådeløs i sine avsløringer om overgrepene som fant sted i denne perioden. Ondskapen sprer seg i Sovjet i takt med at stadig nye folkeslag/befolkningsgrupper blir deportert og nye grupper militære, ledere, politikere og til slutt hversomhelst blir ført mot en sikker død via arbeidsleirenes syke system. Boken veksler mellom enkeltskjebner og forsøk på å føre statistikk på hvor mange som ble berøvet sin frihet og slengt i massegravene.Jeg anbefaler denne boken på det sterkeste og har idag bestilt Gulagarkipelet II.
Hans historie er meget russisk: man anstrenger seg og anstrenger seg inntil det overmenneskelige for så å drukne alt i et glass vodka.
Herre min Gud! I granat- og bomeregnet ba jeg deg om å få leve. Nå, nå ber jeg deg om å få dø....
Jeg leser klassikere nettopp fordi de har blitt klassikere, men også fordi de blir referert til i andre bøker. Jeg kan derfor bedre forstå nåtidens forfatteres referanser. På samme måte måtte jeg kjøpe musikk av "Grateful Dead" etter å ha lest om dem i 4-5 bøker. En slags moderne dannelse altså...
Dette er historien om overklassemannen som faller for holddamen. Handlingen bød ikke på noen overraskelser, men Paris' overklasse blir tatt på kornet. Herlig språk med endeløse vittige og vakre setninger.
Selv hadde han aldri holdt en hakke i hånden, opplevde aldri å gå med en trillebår, utvant aldri kull, hogg aldri tømmer, vi vet ikke hvordan han var til å hogge ved, - men her skrev han alstå dette på papiret, og det satte seg ikke til motverge. (Om Karl Marx'påstand :"Det eneste middel til å forbedre forbrytere er produktivt arbeid")
..han la to nakne lik andføttes i en kiste som beso av fire bord, 30 kister hver dag. (Åpenbart må den leiren ha ligget nær bebodde strøk, siden det var nødvendig med kiste.)
Transport!....Vi reiser et eller annet sted. Herre, velsign oss! Får vi knoklene med oss?....
Monokkelen til markien av Forestelle var bitte liten, uten innfatning, og fordi den tvang ham til en ustanselig og smertefull sammentrekning av øyet, hvor den satt som et stykke overflødig og meget sjeldent forekommende brusk, forlenet den markiens ansikt med et melankolsk uttrykk, som fikk kvinnene til å tro at han var i stand til å føle stor fortvilelse i kjærlighet.
Når man leser en bok handler vel det mye om å tro på det man leser, at man aksepterer den virkeligheten som blir beskrevet i boken. Er ikke boken troverdig, gidder man ikke lese mer. Det spiller derfor ingen rolle vilken tid boken er fra. Kan hende betyr ikke knekkebrød og sigarett scenene noe spesielt. Alt må jo ikke dissekeres og tolkes. Så med mindre din voksne datter er både storrøykende og anorektisk bør vel denne boken være grei nok:) Jeg har ingen formening om hvorvidt Bjørg Vik er oppskrytt eller ei. Hun er vel over gjennomsnittet, men ingen favoritt hos meg.
Historien om hvordan en liten fjott av en østeriker klarte å legge Europa i ruiner. Boken er praktfull i all sin grusomhet.
Med den ene ekstraordinære triumfen etter den andre hadde Hitlers tro på seg selv nå vokst til en fullstendig stormannsgalskap. Selv ovenfor sine gjester på Berghof sammenlignet han seg ofte med Napoleon, Bismarck og andre historiske skikkelser. (1939)
I bunn og grunn avhenger alt av meg, av min eksistens, på grunn av mitt politiske talent. Videre er det et faktum at det trolig aldri igjen vil være noen som i samme grad som meg vil nyte hele det tyske folks tillit. Det vil trolig aldri igjen være noen som har den samme autoritet som jeg har. Min eksistens er derfor av stor verdi.
Hitler 1939
Huff, kom bare til 16 men har mange i ventehaugen, så tallet bør dobles i løpet av et års tid.
Takk! Jeg har både Hamsun, Ibsen og Mann på "skal lese" listen. I dag la jeg også til en Balzac, så her blir det dannelse om jeg vil eller ei. Men jeg lurer fortsatt på hvor moderne denne litteraturteorien er, snakker vi om tidlig 1900 tallet?