Bokelskere.no

SVAR #1
Har du spasert nedover gaten, og sett panikken i mengdens øyne? Hvordan Kirkeveien syder av innestengt, nagende frykt? Redselen for brennende svovel og evig pinsel i helvete, ja den kan saktens ikke undervurderes, eller hva?

Unnskyld meg, men fra hvilket århundre er du?

He he, bare spøker, her følger det egentlige svaret, nemlig:

SVAR #2
Ja, innenfor de nevnte religionene tror man på et liv etter døden, som et resultat av det levde liv. Samtidig er det lenge siden helvete skremte noen inn i himmelen, som noen sa det. De evige pinsler har nok lang mindre rekrutterende kraft enn paradiset.

Uansett kan religion, mener jeg, utøves ulikt. Det er neppe slik at alle troende mener at alt som står i deres hellige skrifter skal gjøres nøyaktig slik det står. De fleste leser og tolker med ulike filtre. Ett vanlig filter dannes for eksempel av flere hundre års avstand. Samtidig fins det kristne som tror jorden er seks tusen år og det fins kristne som ikke gjør det. Innenfor for eksempel islam eksisterer det svært mange grener, også betydelige retninger som drar i sekulariserende og moderniserende lei.

Jeg forsøker ikke å undergrave at alt alt alt for mange mennesker lever under regimer hvor toleranse og ytringsfrihet er sørgelig fraværende, men dette er ikke automatisk et resultat av religion, men er lang mer komplekst enn som så. Ved siden av religion kan andre stikkord være kultur, nasjon, stat, territorium med mer.

Terrorister har ett fremtredende mål, nemlig å skape splid og et verdensbilde basert på kun to alternativer: enten er du med oss eller er du mot oss. Og det funker tydeligvis som bare faen.

Jeg skal forsøke å besvare etter beste evne. Du sier jeg skårer, eller du skriver at jeg "synes å" skåre, altså har jeg ikke noe egentlig poeng over hodet. Det er for så vidt greit nok. Men jeg kan fremdeles ikke se at du med ditt tilsvar evner å tilbakevise dette såkalte skinnpoenget. Og dette skal jeg forsøke å forklare under. Ett forbehold tar jeg imidlertid: nemlig at noen steder er jeg ikke overbevist om at jeg har oppfattet deg i samsvar med dine intensjoner.

Den aller første innvendingen min, er, med fare for å repetere meg selv, at du fremdeles ikke skiller mellom en "virkelig" virkelighet, som du synes å ha tilgang til, og parallelle virkeligheter, skapt av oppdragelse, propaganda - som du kaller "konstruktiv innsats". Jeg velger å tolke din bruk av konstruktiv i en betydning som i hovedsak betyr "å konstruere" virkelighet. Hva skaper forresten virkeligheten, om ikke oppdragelse, holdning etc - det er vel virkelig? Ett menneskes erfaring er vel dette menneskes opplevelser, og virkelighet? Jeg skal ikke dra det for lang, jeg mener ikke at det nødvendigvis eksisterer milliarder av uforenlige virkeligheter, noe må nødvendigvis være felles. Men, slik jeg ser det, hevder du de facto å ha tilgang på nettopp dette som er "felles".

Kanskje har vi forskjellig syn på menneske? På mange måter nærmer du deg, etter mitt syn, et pessimistisk og deterministisk menneske- og kultursyn? Din historieleksjon preges av krig og konflikt, og menneskers tvilsomme natur. Min innvending er, nok en gang, at det lett kan tenkes andre historier om historien; Er det mer konflikt, flere som dør i konflikter nå enn tidligere? To kompliserende faktorer er: sammenlignet med når, og faktisk eller relativt?

Som du påpeker ønsker jeg selvsagt ikke å late som om problem ikke eksisterer, men det er heller ikke alltid gagnlig, tror jeg, å glemme ande sider. Jeg ønsker heller ikke å nedvurdere erfaringer til alle de som vitner om menneskers grusomme handlinger. Men jeg ønsker heller ikke at disse erfaringene skal være de eneste. Og dette er vel kjernen i mitt ståsted.

(I parantes bemerket, denne diskusjonen har grovt sett handlet om islamisme, og i så måte ser jeg frem til Øysteins Sørensens kommende bok "Islamisme" med undertittel "Ideologi og trussel", som jeg har mer tiltro (og forhåpninger) til enn mange av de andre titlene som opptrer her.)

Et lite poeng: slik jeg forstår deg, fremstiller du det som om det fins en Historie (med stor H), som noe objektivt, og en kamp om å produsere historie (r) - dette finner jeg, i beste fall, selvmotsigende. På den ene siden sier du at "historien kan ikke omskoleres", og på den andre siden, at den må smis til. Et argument som jeg mener å lese hos Tao er at hvordan virkeligheten betraktes har resultat for hvordan virkeligheten ser ut, og blir seende ut. Om jeg oppfatter deg rett, mener du at en positiv inngang er naivt fordi virkeligheten ikke er slik, men gjør du deg dermed skyldig i den samme tankefeilen? Om du forstår hva jeg mener...

Jeg er nok av den oppfatning at man kan uttale seg og ha meninger om fenomener som ikke er erfarte. Noe annet forekommer meg unødig tungvint.
Hva angår tolerant eller ikke, og mine "bombastiske" uttalelser, mener jeg at islam, på samme måte som andre religioner, er mangesidig, og kan dermed helt utmerke være både undertrykkende og tolerant - det avhenger av trosutøvelse. For meg blir det videre et spørsmål om hvordan man ser andre mennesker og hvordan man tenker om andre mennesker: møter vi andre med tillit, preget av en vennligsinnet holdning, eller av mistro og skepsis? Dette er avgjørende for hvordan vi mennesker samhandler og forholder oss til hverandre. Med andre ord: hvilke sider ved islam og muslimer ønsker vi å fremheve, hvilke sider ønskes fremhevet av religiøse selv? Og jeg tror, at intoleranse og vold ikke kjennetegner flertallet.

Tidligere kunne man sende en privat melding til hvem som helst.

Nå kan du kun sende private meldinger til dem som følger deg.

Hvis du sender en privat melding til noen som følger deg, kan mottageren svare på meldingen din selv om du kanskje ikke følger dem.

Endringen kommer fordi enkelte har fått uønskede meldinger fra brukere de ikke kjenner.

Klikk "bokelskere finn og følg", velg "oversikt" på menyen som da kommer opp, velg deretter "sorter etter", og velg "antall bøker" på nedtrekksgardinen. Det burde gjøre susen.

Selvsagt har du mange poeng, og rett i det meste - å skulle leve som om vitenskapen ikke eksisterte, ville være absurd, og noe ingen i praksis verken gjør eller ønsker å gjøre. Men, du synes å miste Gabriellas innvending, nemlig at vitenskap er ikke sannheter per se, men sannheter som er avhengig av noe eller noen, for eksempel mennesker - det er lite kunnskap vi mennesker besitter som vi ikke har mottatt via menneskelige sanser... grunnlag for vitenskap og kunnskap innebærer oftest menneskets sansing, og dermed kan ikke erfaringer underslås, og vitenskap frembringer ikke automatisk sannheter (eller fakta, som du kaller det).

Tja, mon det -har du lest Vikørs nøkterne svar til Larsen?

Her skriver han blant annet:

Ein del av kritikken hennar er bevisst vranglesing. Når eg skriv at Koranens openberring «ikkje er 'falsk'» les ho det som forkynning av at den var openbart av Gud. Men dette står jo forklart i klare ord på ei halv side som ho må ha lest: Den er ikkje «falsk» i den betydning at Muhammad mest truleg sjølv meinte dette var ei openberring, at det ikkje var bevisst løgn frå hans side.

Og han fortsetter:

Ho plukkar ut nokre enkeltord her og der og gir dei si eiga meining. Eg kalla aldri mandatstyret etter første verdskrig for «kristent», det er omgrepsbruk ho brukar (det var britisk og fransk, men ikkje spesielt religiøst). Ho tolkar heile historia inn i ein kamp mellom kristne og muslimar, og sidan eg brukar plassen på muslimane, så ser ho boka som pro-islamsk. Når eg omtalar slaveri og massakrar utan å si eksplisitt kor fælt det er, så betyr det at eg er positiv til dei. At eg tilkjenner arabarane ei «kulturell blomstring» som kan ha hatt positive sider, eller at Europa i mellomalderen lærte av arabarane, fell henne også tungt å godta. Men poenget med ei historiebok er altså å fortelje og forklare, å gi bakgrunn, så skal lesaren vere i stand til å vurdere.

Men selvsagt, de fleste saker har jo flere sider. Det som jeg finner problematisk ved denne debatten som pågår, er at mange av kildene som nyttes, må kunne karakteriseres som relativt radikale, noe som i og for seg er greit, men da må forståelsesgrunnlaget utvides, men dette står dessverre ofte i et omvendt proporsjonalt forhold.

For min egen del, finner jeg det lite rimelig å fremheve vold og undertrykkelse som det mest typiske ved religionen islam. Et annet poeng, som jeg synes forsvinner, er holdningene til majoriteten av de som de facto omtales.

Men selvsagt, hvilken tilgang man har til fenomener, har betydning for hvordan man forholder seg til dem. Som et lite eksempel, mange vil mene at vold avler vold, mens forståelse fremmer en mer konstruktiv løsning. Å avfeie religion som overtro og tilbakestående, har uendelig lite for seg, og noe man sluttet med for lenge siden.Dette betyr selvsagt ikke at man skal la være å ta opp og diskutere forhold som man finner kritikkverdig, som vold, diskriminering etc.

Men, det er klart: føler man seg tryggere med sin egen revolver, så gjør man vel det.

Utrolig, takker så mye!

Nå håper jeg at du har lest boken, Norah...

Stusser litt over lengden på Anna Karenina - er det noen som har forslag til årsak? På Audible (side med lydbøker) fins flere utgaver av nevnte bok, og lengden (på de uavkortede versjonen) på engelsk varierer mellom 35 og 41 timer, som jeg antar har med lesehastighet å gjøre? Imidlertid er den norske lydboken, fra 2009 (jeg tror selve oversettelsen er fra femtitallet og forskjellig fra bokklubbens tobindsutgave fra syttitallet), på beskjedne 26 timer. Er den norske lydboken/oversettelsen forkortet?

Ha ha, Norah, godt tenkt, godt tenkt... introduksjonsbok, javisst ja, se det var en glitrende idé, har du forresten lest omtalen av boken på islam.no, eller andre steder? Jeg er for øvrig spent på hva du foreslår som passende begynnerlitteratur for å få et overblikk over, og innsikt i det jødiske folk - det tredje rike brukte jo mye tid og energi på å analysere dette temaet...?

Ellers er det skrevet mange verk om islam, som også kan fungere som en start, som for eksempel Ei verd bygd på islam av Vikør, Isams hus av Vogt, Bruddet av Vogt og Heger, eller Jødedommen og islam av Ran og Eidhammer*

Morsomt libro, men vingene redder deg ikke nå... tenkt på menneskets under for andre gang, den andre undergang, den andre krigen... hva er årsak og hva er virkning, hva er tannhjul i viss maskin... men ett er sikkert - å barske seg gir juling på videregående, hvor for eksempel busH ennå står på venteliste.

Jada, som mennesker er vi unike etc etc, og bør ikke la oss fange av generaliseringer etc etc, men noen likhetstrekk innehar vi dog, og Jung mente å finne noen grunnleggende orienteringer som fungerte karakteriserende. Selv er jeg INFP.