Bokelskere.no

Det er ikke ofte jeg avbryter bøker. En bok skal virkelig være dårlig om jeg skal avbryte den. Men de få gangene det skjer, så sitter jeg ofte igjen med en følelse av at jeg har mistet noe og at noe er uferdig. Jeg hater å ikke vite hvordan ting ender. Så innimellom går jeg tilbake og leser siste kapittelet bare for å få med meg slutten. Jeg blir rett og slett ikke ferdig med boka uten å vite det som regel.

Det som skal til for at jeg avbryter ei bok er egentlig en veldig sammensatt greie. Hverken historie, språk eller karakterer er nok for at jeg skal fullføre ei bok. Jeg må ha en kombinasjon av de tingene. Mitt beste eksempel for meg er Twilightserien. Historien i seg selv var fengende, det irriterer meg at jeg ikke orker å lese ferdig bok 3 og så bok 4, for jeg lurer veldig på hvordan det går med hele greia. Men språket i de bøkene var så dårlig at det ødela hele historien for meg. Så er et av de tre kriteriene mine så elendig at det tar bort fokus fra de to andre, så avbryter jeg boka.

Ønsker å kjøpe/bytte til meg De hellige hulers land av Jean M Auel for kunde, kun norsk utgave siden den ene som skal lese den ikke leser på engelsk. Kan gi 2 bøker i bytte fra butikken, kom med ønsker. Vi har mest pocket, men noe innb også.

Takk!

Jeg låner helst ikke bort bøker. Ikke dvd'er heller for den sakens skyld. Etter flere ganger å ha opplevd at jeg enten ikke får igjen det jeg låner bort, eller ting er ødelagt når det kommer tilbake til meg, så har jeg blitt veldig gjerrig på tingene mine. Mamma kan låne av meg, for der vet jeg at jeg får igjen helt og pent. Men sånn ellers... nei.

Greit for meg, hvis du velger å bruke min kommentar. :O)

Hvorvidt det er kunst eller ikke, vil jeg ikke mene noe om, men at det er en kunst å spille god fotball det vil jeg mene.

Den var toppers!! Hadde mine forlengst forsvunne bøker hatt den skriften så kanskje de ikke hadde vært forsvunnet. Men, har lært leksa, skriver navn og låner sjelden eller aldri ut mer. :O) erfaringens sure eple..

Oj da, jeg har lest ganske så mange bøker i sommer, i sol og masse regn...men jeg kan trekke frem noen som traff meg helt spesielt. Nikolaj Frobenius's Latours katalog, en bisarr historie om en kar som ikke faller helt inn under normen "vanlig". Han er, vil jeg si syklig opptatt av menneskets indre og vil finne ut hvor i hjernen smertesenteret sitter, da han ikke har evnen til å føle smerte selv. Dette fører han opp i utallige merklige og groteske situasjoner, bla blir han lakei for den mer kjente Marquis DeSade.

En annen bok som på merklig vis blandet seg inn i mitt eget liv i sommer var Kate Mortons Den glemte hagen, der hovedpersonen er på jakt etter røtter og ukjent opphav. Denne leste jeg da jeg en dag fikk en tlf fra en til nå ukjent slektning. Så den boken føler jeg mye for.

Kan også nevne Jon Michelets Havets velde. En fabelaktig god bok om skipbrudne, krigsseilere og havets ja det må bli velde.

Ellers så har jeg lest en hel del krimbøker som jo ligger mitt hjerte nærmeste. I det store og hele har jeg vært veldig flink i sommer og utvidet med mer skjønnlitterære bøker og er i grunn fornøyd med det.

Her er det idag fortsatt "sommer" med høstfarger, men over helga kommer regnet...igjen. I år har en ikke behøvd å dra på stranda for å bli bløt, det har man fint blitt hjemme.

Lettlest-ja. Bra-ja, men nærmere "Ok" enn bra føler jeg. Den er klok, kommer med litt eksempler som har hendt mennesker forfatteren har kjent og sånn. Veldig liten og tynn i størrelse. Jeg ville ikke brukt penger på den, vil tro det finnes langt bedre og tykkere bøker om stressmestring enn denne. Mer for pengene. Ser på Bokkilden at den koster over 70,- kroner. Det ville jeg ikke brukt. Selv vant jeg den i en konkurranse.

For meg er det stemningen, stemningen, stemningen. Det skjer jo ikke så mye, og likevel sitter jeg på kanten og følger med som en falk. Også har vi begynnelsen, med fuglene som flyr på ruta, og han forstår ikke hva han har som de vil ha. Kjempe bra.Det er noe med det vakre i det hverdagslige som er beskrevet som når han er ute å går, når han sovner på benken ved vannet, når han lager middag og planlegger og dra på butikken. Jeg får så mye medfølelse for den gamle mannen og den selvvalgte ensomheten hans. Jeg kjøpte denne for en hundrings på mammut. Noen dager senere så jeg den for femti spenn på samme butikk, og jeg husker jeg tenkte i stedet for å bli arg som jeg bruker "pytt sann, den er verdt det."

Mr. Woodhouse må være en vanskelig karakter å overgå. Jeg sitter å fniser når jeg mimrer her. Han prøvde til og med å få den lokale legen til å hjelpe seg med å stoppe kakegalskapen, hehe. Kostbar type.

Vellingen!! Og gjestene som finner seg i å spise det bare for å skåne nervene hans. Så bra!

Det er helt hysterisk. Alt han bekymrer seg for: den skarpe svingen på veien, trekket fra gangen, de stakkars hestene som må farte frem og tilbake, og når han har gjester til middag og prøver å få de til å la være å spise for mye sukker og saus underveis i middagen. Og de stakkars konene som giftet seg!! Jeg er ikke overrasket over at han regnes som Austens mest vellykkede komiske figur, ikke i det hele tatt.

Jeg er nok en veldig åpen bok. Genrelt sett er jeg en person med mye følelser, og jeg er ikke redd for å vise dem. Og jeg er en person med veldig aktivt kroppsspråk. Sånn er jeg også når jeg leser bøker. Eneste gangene det kanskje er vanskelig å se hva jeg føler om det jeg leser er når jeg leser faktabøker. Da har jeg en tendens til å lage trutmunn av alle ting. Jeg gjør det ikke bevisst, men jo mer jeg konsentrerer meg, jo mer trutmunn får jeg. Så de som kjenner meg vet at når jeg har trutmunn når jeg leser, da er det umulig å få kontakt med meg.

Sånn ellers, når jeg leser romaner. Så tar jeg meg i ansiktet, ler, smiler, får triste øyne som mannen min sier osv. Man kan nesten lese alle følelsene i boka gjennom meg.

En av mine favoritten som om handler tidsreise er Trapp med ni trinn av Odd Bang-Hansen, den handler om to barn/unge som besøker sin far som arbeider med klokka i Oslo rådhus, og gjennon den reiser tilbake i tiden, husker at de bl a møter Jeppa Bjerget. Jeg var heldig å komme over den hos Fretex siden den jeg leste som barn hadde jeg kun lånt.

Jeg har egentlig ikke noen fasit på hva jeg gjør for noe. Jeg tar alltid pauser når jeg føler for det. Enten det er midt i en bok eller mellom bøkene. Som nå, så er det en uke siden sist jeg leste i en bok. Jeg er midt i ei bok, og boka er bra, det er ikke det, men jeg har bare hatt så mye annet i hodet at det ikke har vært plass til bøker. Det eneste jeg vet jeg alltid gjør etter å ha avsluttet ei bok, er å finne ei ny bok jeg vil lese med en gang. Om jeg begynner på den med en gang, eller venter en dag eller to varierer veldig.