Det er som du sier - en pause - så leselysten vil nok komme tilbake bare den får vilt seg litt. :O)
Der er jeg veldig enig med deg. Ikke bare med henne heller, selvom hun er en av de fra den serien som sitter mest fast hos meg. Lucifer og Tamlin i samme serien fascinerte meg også noe veldig.
Det er i hvert fall helt normalt for meg. Det gjelder ikke bare lesing men alt annet jeg driver med og, som brodering og strikking. Etter studiene gikk jeg faktisk nesten to år før jeg tok i en bok igjen. Og om du ser på boklistene mine, ser du at jeg enkelte år nesten ikke leser i det hele tatt, mens jeg andre år tar helt av.
«Den som satte betegnelsen morgenkvalme på det, må ha vært en mann,» erklærte Lina. «Han la bare merke til det om morgenen, for det var bare da han var hjemme.»
Har en annen jeg skal lese også, The Black Death av Philip Ziegler.
Og på Capris sender de ut bøker portofritt! Har kjøpt mye der.
Iblant skal det så lite til. En pleier begynte hver eneste kveldsvakt, så lenge jeg var på avdelingen, med å gå inn i stua hvor jeg satt, stille seg opp midt på gulvet, bøye seg fremover så overkroppen lå vannrett, med det ene benet utstrakt bak seg, vekten hvilende på den andre, og begge armene elegant strukket ut til siden. I denne stillingen gjorde hun så noen enkle flaksebevegelser med armene, før hun rettet seg opp igjen. Når folk spurte hva hun drev på med, svarte hun alltid det samme: «Jeg flyr litt for Arnhild, siden hun savner å fly.»
Fyttirakkern så bra. Jeg lo, jeg gråt, jeg lærte. Lauveng skriver så klokt og gir så mye i denne boka. Hvis hun leser dette, vil jeg bare si takk skal du ha. Terningkast seks! Og helt enig i at Lauveng sine bøker burde være pensum om de ikke allerede er det.
Fant kun 1 bok til deg, nr 52, men har notert meg de andre i fall de kommer inn.
Her er en av de jeg har, Stora döden på svensk av Dick Harrison, har den i hylla mi.
Jeg kjøper bøker til barnabarna mine, fordi de ønsker seg dem og fordi det er naturlig at det er jeg som gir dem bøkene. Antagelig fordi jeg den store bokelskeren i familien. Den ene av gutta samler på Svein og Rotta og har snart alle, og han ønsker seg flere. Den andre av gutta samler på Kurt, og da er jo det greit. Jeg kjøper bøker til foreldrene mine av den grunn at de har alt mulig annet, og de liker å lese. Så jeg driver med litt utspørring av den diskre typen før bursdager og jul.
Selv så syns jeg det er opptimalt å få bøker, jeg skriver gjerne ønskeliste å gir til gubben så kan han gi beskjed videre.
Er enig i at gavekort til bokhandel også er en fin måte å gi bort bøker på. Du får en opplevelse samtidig, reine kinderegget.:O)
Ikke alle deprimerte under en kam, men de som sliter med energinivået sitt. De kan synes det høres supert ut å ha energi til å få gjort så mye på f.eks en dag, når de selv får gjort så "lite".
Jeg som til tider kan synes det er forferdelig slitsomt å vaske gulvet, misunner Ann all den energien og farten hun kan ha. Jeg liker å få oppgaver gjort, og gjerne mye på kort tid. Jeg forstår det er en baksiden av dette høye tempoet og hva som ligger bak. Men fortsatt som leser står jeg fast ved at jeg finner en til tider skrytende tone i boka som jeg synes ble for mye, men på en annen side som en har skrevet under her så er det den skrytende tonen som gjør boken så ærlig også.
Tusen takk. Hadde bursdag i går faktisk.
Det er egentlig flere. Sagaen om Isfolket, Sookie Stackhouse bøkene og Harry Potter bøkene er de første jeg tenker på. Det er da jeg står på kjøkkenet og lager mat med en hånd fordi jeg holder boka i den andre.
Skal ta en titt i butikken i morgen, de under 100 er litt sjeldne, men det dukker opp noen fra tid til annen. Har lest en del av dem selv, og sist jeg ryddet i Superstjerne hylla på fredag fant jeg 2 bøker som jeg tok med meg hjem for å lese. Legger dem til med den engelske utgaven med norskt bilde på.
Jeg avbryter ikke bøker, den eneste jeg har avbrutt er Sult av Knut Hamsun, jeg var 9 år og full av ambisjoner, men etter noen sider gikk boka i veggen til min bestemors store sorg. Har tenkt at jeg skal gi den en ny sjansen nå i alderdommen. Det har egentlig plaga meg litt det der. Ellers så avbryter jeg ikke, hvis en bok ikke skulle leve opp til forventningene eller er helt på tryne, så skumleser jeg resten av boka i tilfelle det skulle dukkke opp noe interessant som jeg må lese. Syns på en måte at de fortjener det..! Jeg prøver heller å være litt utvelgende før jeg leser en bok, selv om jeg mange ganger har blitt overraskende begeistret over bøker jeg ikke hadde trodd var noe for meg. Handler vel om å gi dem en sjanse.:=)
Det her er faktisk en av de få bøkene av King som ikke fenger meg. Jeg tror det er fordi jeg i utgangspunktet er negativ fordi det er en bil det er snakk om.
Ble to svar på meg nå, men samme det. Det siste avsnittet i det du skrev ga meg noe å tygge på. Jeg har aldri tenkt på det på den måten faktisk. Og når du skrev det og jeg begynte å tenke, så tenker jeg at noen ganger kan kanskje bokgaven også være en måte å bli bedre kjent med giveren på. For om de ikke velger ut fra hva jeg liker, så velger de jo ut fra hva dem liker.
Jeg tror jeg får så mye bøker fordi det er enkelt. Jeg vet svigerinna mi sender meg bøker (hun bor i Tyskland) fordi hun da bestiller fra Amazon og de sender det rett til meg. Veldig enkelt og greit. Og jeg er en person som har alt og aldri ønsker meg noe fordi jeg blir glad for så og si alt jeg får så sant det ligger omtanke bak. Og da er det veldig enkelt å velge bøker siden de vet jeg elsker bøker. Den krimboka jeg fikk av venninna mi i dag virker veldig spennende, så den gleder jeg meg til å lese.
Gir du bøker til andre i bursdags/julegaver? Og hva synes du om å få bøker i gaver?
Jeg er litt tvetydig på det hele. De fleste rundt meg elsker bøker, og hvert år ramler det inn bøker i postkassa mi når det nærmer seg bursdag. I år var ikke noe unntak. Åpnet gave fra ei venninne i dag og det var en bok. Og jeg vet det er i hvert fall en til på vei fra svigerinna mi i Tyskland. Stort sett synes jeg det er flott at folk tenker på interessene mine, men...
Jeg liker ikke å si men til det her, for det høres så utakknemlig ut. I år var faktisk venninna mi flink og fant ei krimbok til meg. Men i fjor fikk jeg en eller annen klisseroman som fremdeles ligger urørt på rommet her. Jeg fikk også en kokebok i fjor som jeg ikke har brukt da det ikke var min type mat.
Men det gjør at jeg tenker litt. For jeg vet at jeg fort kunne kjøpt ei bok til noen jeg vet er bokinteresserte. Men liker folk egentlig å få bøker? Eller vil de kjøpe selv? Har dere noen tanker rundt dette?