Far sa at Gud er god og ser alt,
men jeg var djevelens datter
og visste at han løy.
Menneskejegeren
Veldig alvorlig interessant om ekte kriminalsaker og saksgangen i hvordan drapsgåtene ble løst av Kripos.
De fleste sakene han skriver om er godt kjent fra mediene fra før for de aller fleste av oss som har levd en stund.
Asbjørn Hansen forteller med engasjement, forståelse og empati. Han viser også til hvordan han intuitivt får en følelse av om folk snakker sant eller ikke i avhør, og om både lettelsen og fortvilelsen som kommer, både for forbryteren, drapsetterforskeren, - og ikke minst alle andre involverte av familiemedlemmer på begge sider, - og særlig de menneskene som har opplevd å miste noen av sine kjære, når endelig den mistenkte innrømmer sin skyld og avslører sin kriminelle handling.
Den drapsgåten han ikke fikk et endelig svar på, plager ham fortsatt, etter at han ble pensjonert.
Jeg skulle gjerne ha sett at han skrev ei bok til, om flere av de sakene han har jobbet med som drapsetterforsker i Kripos.
Norah siterer Malstrømmen av Frode Granhus (side 22)
21:42, 17. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
Veien, som ble bygd så sent som i 1994, og som ved første øyekast lot til å være stukket ut av en forfyllet ingeniør, hadde inspirert de alle ivrigste til å gå til anskaffelse av bil.
Den maler som en overmoden sjømannsenke. Denne kjerra har aldri sett et verksted fra innsiden.
Norah siterer Sånn ble det av Maren Uthaug (side 26)
21:06, 17. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
Små barn tripper på mors fang, store barn tramper på hjertet hennes.
Norah siterer Levende historie av Hillary Rodham Clinton (side 519)
20:44, 17. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
Eleanor Roosevelts observasjon om at enhver kvinne i det politiske liv måtte "utvikle like tykk hud som skinnet til et neshorn", var blitt et mantra for meg idet jeg sto overfor den ene krisen etter den andre. Det var ikke tvil om at rustningen min var blitt tykkere i årenes løp. Det kan ha gjort tingene utholdelige, men det gjorde dem ikke lette. Man våkner ikke opp en dag og sier: "Nå skal jeg ikke la noen ting gå innpå meg, uansett hvor stygt og ondsinnet det er." For meg var det en isolerende og ulidelig ensom opplevelse.
Jeg var også bekymret for at den rustningen jeg hadde utviklet, kunne skape avstand til mine sanne følelser, at jeg kunne bli den følelsesløse karikaturen noen kritikere beskyldte meg for å være.
For ei nydelig bok!
Her ble jeg dratt inn i handlinga med en gang, ei handling skrevet med snert og humor, men også med mange slags undertoner, av samisk overtro, sorg og lengsel.
Naturbarnet Risten blir rykket opp fra livet sitt i Nord-Norge og omplantet som 7-åring på Sør-Jylland, sammen med sin norske far og nye danske mor, der Risten blir til Kirsten.
Oppveksten i Danmark er ikke lett for Kirsten, men hun finner stor og gjensidig trøst og glede sammen med sin eneste venn Niels, en foreldreløs gutt fra Vietnam.
Hun ser ikke sin samiske mor igjen før etter at hun er blitt voksen, bor i København, og selv har fått en liten sønn.
Så skal det vise seg at møtet med moren i Nord-Norge utvikler seg til å bli noe helt annet enn man skulle tro.
Å, for en herlig bok, tenkte jeg mange ganger underveis. Det eneste negative jeg har å si er at den godt kunne ha vart mye lenger og vært mye tykkere.
Maren Uthaug skriver som en gudinne.
Les den!
Norah som svar til [ Slettet bruker ] :
11:02, 16. januar 2019 Diskusjon: Norah siterer Å gjøre en forskjell refleksjoner fra en norsk utenriksminister av Jonas Gahr Støre av Jonas Gahr Støre
Ja, det var jo nettopp det Støre gjorde; han sviktet totalt da det gjaldt. Han sto ikke opp for ytringsfriheten. Tvert imot.
Han bøyde seg for islamske autoriteter, ba om unnskyldning på Norges vegne, og viste en ynkelig feighet overfor de rasende, krenkede og voldelige reaksjonene blant verdens muslimer.
I boka skriver han også dette:
De rasende - såvel som de bedrøvede - reaksjonene på karikaturene fra muslimske miljøer, var en avvisning av vår måte å bruke ytringsfriheten på. Bilbrenningen i Frankrike var et krav. Et krav om å få delta, et brøl om å få komme inn.
Begge disse hendelsene forteller om sviktende tillit. Begge peker langt forbi seg selv. De ble nye knagger for helt vesentlige debatter.
Mine offisielle uttalelser i karikaturstriden vekket motstand hos flere. Det lever jeg godt med. Jeg mener og har alltid ment at ytringsfriheten bygger på en universell rettighet som er kjempet frem gjennom generasjoner.
Norah som svar til Tore Halsa :
10:44, 16. januar 2019 Diskusjon: Tore Halsa om Malstrømmen av Frode Granhus av Frode Granhus
Den traff ikke helt meg heller. For min del ble det slik at jeg nesten syntes at privatlivet til etterforskerne var mer interessant enn selve saken(e).
Men alt sammen var jo sausa så godt sammen at det ble bare mer og mer merkelig, alt som skjedde. Frode Granhus dro sammen alle trådene til slutt da ...
Godt skrevet?
Tja, det var jo noen artige dialoger innimellom. ;)
Ingen sekser fra meg heller.
I drapssaker er de skrøpelige løgnene en fast gjenganger. Man kan riste på hodet av dem eller rive seg i håret i frustrasjon. Men fremfor alt er disse løgnene en påminnelse om hvor fortvilet situasjonen er for den avhørte. Når en drapssak er kommet så langt som til at det blir tatt ut siktelse, er det et desperat menneske vi sitter overfor i avhørsrommet. Og desperate mennesker er nesten alltid slette løgnere.
Norah siterer Menneskejeger av Asbjørn Hansen (side 137)
19:21, 15. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
Det er en kjent sak at leger og helsepersonell ofte dyrker en særegen, svart form for humor. Noe liknende kan nok sies om politifolk. Folk som daglig blir eksponert for ubehagelige, til dels opprørende inntrykk, får behov for å avreagere. Galgenhumoren er en måte å bearbeide opplevelsene på.
Norah siterer Å gjøre en forskjell av Jonas Gahr Støre (side 205)
14:33, 15. januar 2019 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 2
Ytringsfrihet er et bærende fundament i vår kultur. Vi må avvise alle som måtte ønske å skremme bort ytringer ved å true med voldsbruk. Det finnes ikke noe holdbart argument for en innskrenket ytringsfrihet.
Norah siterer Å gjøre en forskjell av Jonas Gahr Støre (side 214)
14:30, 15. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
Vi har våre små og store nettverk, våre små og store "vi". Det er når det store "vi" gir alle trygghet at vår sosiale kapital er størst. Når en jeg ikke kjenner hjelper meg og ikke går forbi hvis noe skjer meg.
Norah siterer Å gjøre en forskjell av Jonas Gahr Støre
12:35, 15. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
Nord
Se oftere mot nord.
Gå mot vinden, du får rødere kinn.
Finn den ulendte stien. Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.
Vinterens flammehimmel, sommernattens solmirakel.
Gå mot vinden. Klyv berg.
Se mot nord.
Oftere.
Det er langt dette landet.
Det meste er nord.
Rolf Jacobsen, Nattåpent (1985)
Norah siterer Der andre tier av Sylvi Listhaug (side 167)
15:23, 14. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
Hvis det er èn kampsak jeg har, så er det at Norge skal være et trygt samfunn. Det gjelder om du er gammel og trenger hjelp, om du er kvinne som er redd for å gå ute på kveldstid, eller om du er en arbeidsledig mann som trenger at sikkerhetsnettet stiller opp for deg. Trygghet er grunnleggende for oss alle, og vi må ikke gi slipp på det som har gjort Norge til et trygt, fredelig og rikt samfunn. For det skal vi være stolte over, og respektere. Vi må ikke kimse av det når vi hører ord som "norske verdier".
Once in a lifetime
you live and love
once in a lifetime
you die
once in a lifetime
the sun goes down
protect and survive
C. MacDonald - Runrig
Norah siterer Menneskejeger av Asbjørn Hansen (side 83)
16:29, 13. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
Om alle drapssaker i Norge hadde vært omgitt av et så massivt mediekjør som Orderud-saken, ville jeg ha omskolert meg til snekker.
Norah siterer Menneskejeger av Asbjørn Hansen (side 78)
21:24, 12. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
Det plager meg at det et sted går en gjerningsmann løs som ikke er blitt stilt til ansvar for det han gjorde. Jeg tror ikke det er bra for et samfunn at slike handlinger får gå ustraffet hen. Det er rett og slett ikke riktig. Det strider mot alt jeg tror på, og har trodd på gjennom hele mitt liv.
Kristin_ siterer Så mye hadde jeg av Trude Marstein
21:11, 12. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
«Jeg var sengevæter til jeg kom i puberteten,» sa han, og smilte. «Hadde jeg ikke blitt forfatter, hadde jeg ikke blitt noe.»
Å skrive en roman er en forferdelig opplevelse. Ofte faller håret av hodet, og tennene råtner opp. Jeg blir alltid irritert av folk som påstår at å skrive fiksjon er en flukt fra virkeligheten. Det er et dypdykk i virkeligheten, og det er sjokkerende for hele systemet.
FLANNERY O'CONNOR
Sist sett
