Bokelskere.no

"Det var jo vår felles grunnleggende verdi,
ytringsfriheten, han   [Jonas Gahr Støre]

sviktet på en så fatal måte da det gjaldt
som mest i 2006.

Der hans partifeller og ministerkolleger på 1990-tallet,
Gudmund Hernes og Åse Kleveland, hadde vist
..en modig og viktig vei i Rushdie-saken, valgte Støre
nå en helt annen tilnærming -

borte var engasjementet for å verne frie ytringer mot
islamistiske voldstrusler.
Støre manøvrerte i stedet Norge -- med det engasjementet
for menneskerettigheter vi var verdenskjent for --
inn i en posisjon
der han tillot at den fundamentale menneskeretten
også ytringsfriheten er,
ble islamistenes gissel.

(...) Dette dokumentet må være noe av det feigeste som
Det kongelige norske utenriskdepartement noen gang
har sendt ut (...)
så skal altså våre diplomater

[ i hemmeligholdt-forsøkt direktiv m. ferdigskrevet tale
til alle ambassader og stasjoner ]

stå med lue i hånd, skrape med foten
og nærmest be om unnskyldning
for norske avisers trykkefrihet. ..."

( Vebjørn Selbekk:
'FRYKTENS MAKT' ,
side 77..89 u. kap.overskrift DA JONAS SVIKTET )

Ja, det var jo nettopp det Støre gjorde; han sviktet totalt da det gjaldt. Han sto ikke opp for ytringsfriheten. Tvert imot.
Han bøyde seg for islamske autoriteter, ba om unnskyldning på Norges vegne, og viste en ynkelig feighet overfor de rasende, krenkede og voldelige reaksjonene blant verdens muslimer.

I boka skriver han også dette:

De rasende - såvel som de bedrøvede - reaksjonene på karikaturene fra muslimske miljøer, var en avvisning av vår måte å bruke ytringsfriheten på. Bilbrenningen i Frankrike var et krav. Et krav om å få delta, et brøl om å få komme inn.
Begge disse hendelsene forteller om sviktende tillit. Begge peker langt forbi seg selv. De ble nye knagger for helt vesentlige debatter.
Mine offisielle uttalelser i karikaturstriden vekket motstand hos flere. Det lever jeg godt med. Jeg mener og har alltid ment at ytringsfriheten bygger på en universell rettighet som er kjempet frem gjennom generasjoner.