Bokelskere.no

Kan godt hende svaret mitt ikke er riktig heller, men jeg ser for meg at Linda Olsson lar oss lesere bestemme sjøl hvorfor Astrid skinte til slutt.

Jeg er med Rolf, helt med på det du sier. Jeg ender med å tenke som så at Astrid, den gamle damen, ikke har fått vist, eller sjøl har undertrykt, hvilke kvaliteter hun har innen skrivekunsten tidligere. Så velger hun å ta avskjed med sin beste - og eneste! - venninne som er forfatter, på en fantastisk måte. Astrid kom i dobbel forstand hjem.

Er ferdig med boka for andre gang og jeg koste meg like mye som første gang. Terningkast 6 da, terningkast 6 nå = 12 ;-)

Nå er jeg i god gang med en annen lekkerbisken mellom to permer, Menneskets Hjerte av Jon Kalman Stefansòn. Milde Moses som den mannen skriver. Han må du prøve deg på, Rolf. Så mye drama, indre like gjerne som ytre, alt i vakre poetiske vendinger. Gåsehudforfatter!

Godt og diskutabelt tema, Jostein! Jeg tenker at en i all hovedsak oversetter en roman eller novelle mens dikt og sangtekster gjendiktes. For å si det kort. Så kan andre gjendikte dette ;-)

Pust ut Rolf, vi hadde spilt om knapper og glansbilder ;-)

...om hjelp!

Du har da vel aldri vært kryptisk, Rolf. Leser deg som ei åpen bok, he-he ;-)

Å, det er ikke tilfeldigvis en av bilene som blir brukt i On The Road? Øh Jostein, du er ikke havna På Kjøret nå?

En interessant opplevelse, må jeg si. Jeg har aldri hatt det på den måten med ei bok. Det nærmeste må være at en forfatter nevner en artist, et band, et musikkstykke jeg gjenkjenner, musikktype er irrelevant - da kan jeg stanse opp i lesingen og høre inni meg den fineste versjonen jeg kjenner - som forutsetter at det er stille. Fabelaktig deilig! Men det er ganske langt på siden av dine opplevelser, Rolf. Vi mennesker er så forskjellige og dette er jo en uviktig forskjell. Blir ikke krig av sånt, liksom ;-)

Gjorde ei nattlig økt med lesebrillene på etter natteravningen, og slo av lyset rundt halv tre. God ettersmak er et fint uttrykk om denne boka, sjøl om den inneholder begge damenes smerte etter sine respektive tap - så nevner jeg ikke resten siden du ikke er lenger enn halvveis. Men det er sjelden jeg har musikk til teksten. Den totale stillhet er aller best - det skjer ikke ofte må sies.

Akkurat halvveis nå. Samme gode følelsen som ved første lesning!

Marte, dattera til sjømanns-Jon, kommer jeg garantert til å lese på andre sida av nyttår. Hun har begått et bokverk som vil bli stående som et oppslagsverk i tiår framover. Denne boka blir det aldri for seint å lese!

Ikke prøv å lese alle tre bøkene før jula, Hilda, bøkene til Stefanson krever sin leser. Dramaene han tegner opp og språket han bruker er simpelt hen eksellente. Lev deg inn i historiene så kan jula vare helt til sommersolverv!

Jeg skal forøvrig lese den siste i trilogien, Menneskets Hjerte, nå i julehelga - det for andre gang. Det har så vidt jeg husker aldri før skjedd at jeg har lest ei bok for andre gang så tett opptil første lesning. Christmas, come quick :-)

Hm, kanskje jeg må sette tenna i en Dickens en gang...

Det er mange år siden jeg leste boka, snakker nok om 15 år eller mer, filmen så jeg noe seinere. Etter å ha sett filmen slo det meg at regissøren hadde en umulig oppgave om han skulle få med seg alt, så rikholdig boka var på eksempelvis detaljer. Jeg var ingen dreven leser på det tidspunktet jeg leste boka og gikk garantert glipp av viktige ting, men jeg husker at jeg ofte måtte hoppe tilbake for å starte på forrige avsnitt en gang til. Sjøl om filmer bygd på bøker sjelden blir en gyllen opplevelse, husker jeg denne filmen med glede. Kanskje fordi jeg ikke hadde for store forventninger til den?

Gratulerer med ny bil, regner jo med at den vil døpes Herman...?

Nei, har hørt andre si det samme, Marit, så det stemmer nok. Prøvde meg på en annen som handla om en helt, som jeg ikke husker navnet på, men da var Allende og jeg mindre gode venner - stoppa dermed etter omlag 50 sider. Åndenes Hus var derimot reint gull i bokform og filmen var heller ikke dårlig. Det sier jeg som er bokmann og i liten grad filmmann.

Det har du sjølsagt rett i, det var jeg som leste de to i motsatt rekkefølge

Om du ikke har vært innom Stefanson tidligere må du bare kaste deg over hele trilogien hans hvor Englenes Sorg er den første. Alle tre er blant det ypperste jeg noensinne har lest!

Førstemann er jeg blank på, Isabel Allende sitt åndehus derimot har jeg en gang kåra til den beste romanen jeg har lest. Har siden den gangen lest andre storverk men boka står som ei rekke med staur med tørka høy på i hellinga, med løvetann og kløver og fiol rundt.

Jeg tar en Klinsmann og seiler paddeflat på magen til jeg stanser i nyregrusen og innrømmer at du har altfor rett. Hulk og snufs, kan du noen gang tilgi meg ;-)