Virkelig original og underholdende fantasy for store barn. Det kreves en trent leser å holde greie på de ulike universene, og det er jo ofte fantasyleserne.
ritaoline siterer Sommeren på Oaktree Manor av Katrine Wessel-Aas (side 180)
06:53, 3. september 2020 Ingen har det som favoritt.
Å velge den trygge veien gir ikke sjelen rom for utvikling. Det er når vi våger å prøve noe nytt,at vi utvikles som mennesker.
ritaoline siterer Sommeren på Oaktree Manor av Katrine Wessel-Aas (side 274)
06:50, 3. september 2020 Ingen har det som favoritt.
Jeg hører hjemme der hjertet mitt hører hjemme (...)
Samme tone som Downton Abbey (og noen av samme type usannsynligheter), men underholdende og medrivende ferielesing.
Noe så nydelig og klokt og morsomt og vakkert!
ritaoline siterer Hjerter i utakt av Ellinor Rafaelsen
02:04, 31. juli 2020 Ingen har det som favoritt.
Men skjebnen hadde sin egen måte å føre menneskene ut på ukjente sidevegger på. Han hadde aldri trodde på dette med skjebnen før. Men noe måtte det være som styrte over menneskets egen vilje når livet skulle gå så stikk imot alle opptrukne planer.
Mari Nordø Lommelun om The Black Witch (The Black Witch Chronicles) av Laurie Forest:
20:17, 30. juli 2020
Litt mye kjoleprat og umulig kjærlighet, men det må en vel tåle i denne genren. Aller mest handler det om å møte egne fordommer og oppnå forståelse via kunnskap, og det synes jeg er veldig godt gjennomført. Spennende er det og! Må få med meg bok to.
Alle dør alene, sies det,,men å dø sånn,eller rettere sagt å leve sånn,så ensom st ingen i det hele tatt legger merke til at du derfor kanskje postbudet begynner å lure, det må være forferdlig.
Mari Nordø Lommelun siterer Med berre nevane av Siri Helle (side 121)
12:07, 17. juli 2020 Ingen har det som favoritt.
Ingenting vert mer kortreist og fornybart enn produkta ein lagar sjølv av råstoff ein plukkar i naturen utanfor døra. Ressurseffektivitet. Er ikke det òg å kunne gjere det beste ut av det ein har kring seg?
Kanskje er den største trusselen mot kulturarven vår ei forvridd tyding av nettopp dette ordet effektivitet. I det vi byrja å forvente at effektivitet skal tyde raskt, enkelt og billeg, tapte tradisjonane.
ritaoline siterer Jeg vil bare at det skal være oss av Kristian Bergquist
18:41, 9. juli 2020 Ingen har det som favoritt.
om du var
et landskap
med høye fjell
og bløt lyng
jeg skulle
ha gått
i deg
sett til deg
verna hele deg
stelt og passa på
hoppa fra bredden
og bada i bekken
jeg ville tatt
hånd om deg
som en vakker
nasjonalpark
ritaoline siterer Jeg vil bare at det skal være oss av Kristian Bergquist
18:37, 9. juli 2020* Ingen har det som favoritt.
hvorfor sitter det
så lang inne
å fortelle
deg
alt som sitter
så langt inne?
Det meste i livet kan ses fra 2 sider eller flere. Fra hvilken side du skal se det er det bare du selv som bestemmer. Du kan velge å se alt fra den triste og negative siden eller du kan velge den lyse og positive siden.
Men døden brydde seg aldri om når det passet. Den svingte jåen når man minst ventet det.
Alle har en børe å bære. Noen bære tungt,andre lett. Vi må aldri glemme at folk opplever sorg og smerte forskjellig.
ritaoline siterer Verden uten deg av Jill Santopolo (side 145)
14:33, 11. juni 2020 Ingen har det som favoritt.
Det er mennesker vi støter på i livet som driver bort for godt når de forsvinner ut av tilværelsen vår. Selv om vi treffer dem igjen, blir det er raskt, meningsløst hei, hvordan går det? Men med andre mennesker kan vi ta opp tråden akkurat der vi slapp, hver gang vi treffer dem. Å være så trygg på noen - det føles som om tiden overhodet ikke har gått.
ritaoline siterer Verden uten deg av Jill Santopolo (side 156)
14:24, 11. juni 2020 Ingen har det som favoritt.
Noen år kan føles som en evighet, brutt opp i små kapsler av tid.
ritaoline siterer Verden uten deg av Jill Santopolo (side 165)
14:22, 11. juni 2020 Ingen har det som favoritt.
Det er visse hendelser i livet som føles vendepunkter selv idet de skjer.
Mye interessant her, spesielt når det gjelder kjønn, seksualitet, kultur og magi/teknikk, men historien grep meg aldri.
Mari Nordø Lommelun om The ballad of songbirds and snakes journal av Suzanne Collins:
14:16, 8. juni 2020
Likte denne godt, jeg. President Snows bakgrunn gir mening. Kanskje ikke det mest dyptpløyende psykologiske portrettet, men diskusjonene mellom de systemtro og de opprørske, er interessante. Og aktuelle. Leseren blir kjent med karakterene og det er ikke bare hyggelig. Skulle bare mangle i dette universet.
Joda. Hadde jeg ikke lest Bienes historie, ville jeg nok vært veldig fornøyd, men nå synes jeg mest denne er en svakere versjon. Jeg klarer ikke å opparbeide meg interesse for særlig mange av personene og da blir utfordringene deres mer av teoretisk art.
Sist sett
