ritaoline siterer Hjemkomsten av Ellinor Rafaelsen
17:15, 6. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Det var som om skjebnen stadig vekk satt inn med kraftige vinder fra de mest uventede retninger som fylte seilene på livets skute og blåste båten en annen retning.
ritaoline siterer Hjemkomsten av Ellinor Rafaelsen
17:09, 6. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Kjærligheten er tross alt sårbar. Det skal lite til før den begynner å halte. Derfor må vi ta vare på den og verne om den hele tiden.
ritaoline siterer Hjerter i utakt av Ellinor Rafaelsen
17:07, 6. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Kjærligheten skal ikke være lenker. Kjærligheten skal gi deg en følelse av frihet og trygghet.
For så vidt spennende nok med plot twists og troverdige karakterer, men blir såpass irritert på 1) den overfoklarende fortellerstemmen og 2) heltepelten av en hovedperson at jeg ikke kommer til å lese flere.
Gutta våre blander seg inn i Jack the Ripper-etterforskningen denne gangen. Og selv om saken ikke er så spennende i seg selv (vi vet jo hvor mange mord det blir), er intrigene i Scotland Yard og miljøet i Whitechapel mer enn interessant nok til å holde lesegleden oppe.
Det er vanskelig å overføre fagstoff til tegneserieformatet, men jeg synes de lykkes ganske godt her. Det er ikke mye realisme i at forfatteren tar med seg niesa si rundt i verden for å snakke med forskere, men det gjør ikke noe. Grepet fungerer godt som kunnskapsformidling, synes jeg. Det eneste jeg har å utsette, er at når fagstoffet blir virkelig tungt, blir tekstbolkene for lange og formatet kommer mer i veien for formidlinga enn å støtte opp om den.
Litt usammenhengende, usikker på om jeg synes plottet var så spennende, men likevel nesten umulig å legge bort. Så da er jeg fornøyd, jeg.
ritaoline siterer Lukk auga og tenk på taco av Ronny Brede Aase (side 171)
14:26, 17. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Livet vert litt bedre med musikk.
ritaoline siterer Lukk auga og tenk på taco av Ronny Brede Aase (side 171)
14:23, 17. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Musikken er alltid med. Den er lydsporet som fargelegg kvardagen vår. Låtene som kan skape feststemning på ein tysdag. Låtene som er motivasjon på joggetur og trøst når du er lei deg.
ritaoline siterer Nye horisonter av Bente Sandberg (side 197)
13:31, 10. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Med kjærlighet kan et mænneske nesten utholde ka som helst.
ritaoline siterer Høyere enn himmelen av Bente Sandberg (side 41)
13:29, 10. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
(...) men skjebnen kan ingen rå med. Man må bare ta det som blir skjenkt oss av gode og onde daga.
ritaoline siterer Høyere enn himmelen av Bente Sandberg (side 16)
13:12, 10. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Så omskiftelig kan livet være!. Ingen kjenner dagen før solen går ned. Nei og nettopp derfor e det så viktig å leve i nuet , for når alt kommer til alt, e det det eneste vi har!
ritaoline siterer Å løfte og bli løftet av Bjørk Matheasdatter (side 160)
21:13, 6. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Sorgen tar gjerne andre former med årene, kan bli lettere å leve med, enklere å gå inn og ut av. Men minnene om den kjære er en del av dagen de lever i og natta de hviler i.
ritaoline siterer Å løfte og bli løftet av Bjørk Matheasdatter (side 159)
21:12, 6. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Sorg er kjærlighet. Vi sørger fordi vi har elsket. Fordi den vi elsket ikke er her lenger. Vi savner den vi har mistet. Den han var. Den hun kunne ha blitt. Det spesielle lyset han eller hun bar med seg. Men vi savner også den vi selv var, sammen med den andre. Det han eller hun fikk oss til å bli. Det vi skapte sammen. Vi har ikke bare mistet den døde. Vi har også mistet den vi var sammen med den andre. Og dette er bare et anstrøk av alt sorg kan romme.
ritaoline siterer Å løfte og bli løftet av Bjørk Matheasdatter (side 136)
21:11, 6. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Vi lengter alle etter å bli møtt. Men skal vi få til det, må vi bytte på å møte hverandre.
ritaoline siterer Å løfte og bli løftet av Bjørk Matheasdatter
21:10, 6. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Det er forståelig at mange beskytter seg selv ved å unngå relasjoner som involverer kjærlighetsbånd. Men skal vi få kjærligheten vi så sårt trenger, må vi stå i det at vi kan miste, vi må våge å hengi oss, våge å åpne hjertene våre, til tross for at det en dag kan komme til å gjøre vondt.
Stor dramatikk! The High Council kommer og siden Jen kommer til å bli vurdert, vil hun ha alt perfekt. Men det er kommer magiske kattunger i veien og det hjelper ikke når en gigafugl kidnapper gjestene. Igjen blir vi bedre kjent med karakterer i serien og kreative løsninger er det ingen mangel på.
Fint om hvordan oppdragelse er en kontinuerlig prosess, ikke noe du driver med når problemene inntreffer. Fornuftig om straff, kjefting og å se barn, men er den ikke veldig... middelklasse? Har den noe å bidra med for folk som sliter og som ikke har overskudd til å analysere egen adferd og som er i sitasjoner hvor lørdagsgodt og å ikke skryte av barnet, men gå inn i samtaler virker som utopi? Jeg er usikker.
(OBS! Omtalen er farga av at den er et notat i jobbsammenheng.)
Maryam siterer Aldri, aldri, aldri av Linn Strømsborg (side 190)
22:03, 2. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Foreldre venter på en takk, og barn venter på en unnskyldning. Ingen av oss vil noensinne få det vi ønsker oss.
Mari Nordø Lommelun om The Nature of the Beast (Chief Inspector Gamache) av Louise Penny:
18:43, 30. desember 2020
Tenkte handlingen var i overkant usansynlig helt til jeg kom til etterordet. Virkeligheten er sprøere enn fiksjonen.
Sist sett
