Inspirerende!
Et herlig moderne, godt gammeldags eventyr!
Rølpete, morsom og overraskende engasjerende.
For meg, en fantastisk gjenoppdagelse av historier jeg elsket da jeg var liten!
Store følelser, skurker med stor S og helter som er gode tvers igjennom. Ingen kan påstå at dette er stor litteratur, men at det har en viss underholdningsverdi er det ingen tvil om.
Så Lorenzo vokste opp i Chile uten armer, noe som i seg selv er en ufordelaktig situasjon, men i tillegg vokste han opp i Pinochets Chile, noe som gjør en hvilken som helst ufordelaktig situasjon til en fortvilt situasjon, og som om ikke det var nok, oppdaget han snart at han var homofil, noe som gjorde den fortvilte situasjonen til en ufattelig eller ubeskrivelig situasjon.
Gitt disse to betingelsene er det ikke rart at Lorenzo ble kunstner. (Hva skulle han ellers blitt?) Men det er vanskelig å være kunstner i Den Tredje verden hvis man er fattig, ikke har armer og på toppen av alt er homo.
En liten, men nydelig fortalt historie med ekstremt gode karakterskildringer.
Jeg skulle nesten ønske dette ikke var fascinerende, men jeg kan ikke noe for det; det er fascinerende! Enkelte tekster blir bare banale, men det er fåtallet. Boka er også STRÅLENDE lest av Ola G. Furuseth.
Den foreløpig beste i serien. Horst skal visstnok bare bli bedre jo lenger utover i serien man kommer, så jeg gleder meg til fortsettelsen.
Jeg tenkte at fanatikere alltid vil ha et publikum, og det eneste en kunne håpe å påvirke, var størrelsen på tilhengermassen.
Godt driv, men handlingen kjennes litt uorginal.
For en stemning. For et univers!
Jeg begynte i "feil ende" av forfatterskapet og har etter "I en og samme person" og "Siste natt i Twisted River" virkelig blitt bitt av Irving-basillen. Gledet meg derfor enormt til "Garps Bok", som ja, var en strålende bok, men som allikevel fikk meg til å lure på om jeg hadde likt den enda bedre dersom jeg leste den før de andre. Rammene i de tre Iring-bøkene jeg har lest har mange fellestrekk (forfatter i hovedrolle, oppvekst på gutteskole, bjørner o.l) og da opplevdes det, på grunn av rekkefølgen jeg leste bøkene i, som om det var "Garps bok" som tok fra de andre og ikke motsatt. Heldigvis la ikke dette noen demper på opplevelsen av boka og jeg gleder meg stort til å begi meg ut på "Hotel New Hampshire".
Velkommen til Andeby hvor vi kaller gamle, ikke fullt så snille politimenn for Vrangsund... Snart i ferd med å gi opp Horst.
Dette slår meg som en bok der forfatterens styrke blir bokens svakhet, for Morrison er drivende effektiv i skildringene sine og trenger lite plass for å fortelle en nokså grusom historie. Jeg skulle allikevel ønske at boken var minst hundre sider lenger for jeg rekker såvidt å begynne å bry meg om karakterene før boken avsluttes. En sterk firer.
Dessverre skraper forfatteren bare i overflaten av den spennende tematikken.
Den melodramatiske skrivestilen og de innlagte skrivefeilene (eller rett og slett dårlige ordvalgene til fortelleren) gir Blod på snø et veldig parodisk preg. Og som en slags parodi på spenningsromaner fungerer den knallgodt!
Hadde veldig lave forventinger etter mange dårlige tilbakemeldinger bla her på bokelskere, så kanskje var det en liten lettelse at den ikke var så dårlig som forventet, noe som igjen gjorde leseropplevelsen bedre. Mye som spiller inn.
En av de få tilfellene der jeg faktisk foretrekker å se serien før jeg leser bøkene (!)
Kjempebra bok, men irriterende dårlig korrektur fra forlaget.
Et gledelig gjensyn på alle måter.