Fin, liten bok om det triste å miste lillesøsteren sin. Når Eli Anne mister lillesøsteren sin, får hun i oppgave av faren å stenge Facebook-siden til Amalie. Men Eli Anne synes det er vondt og vanskelig, og skriver til søsteren sin hver dag - på Facebook. For når siden er borte, er Amalie borte for godt. Gradvis får vi vite hva som skjedde med søsteren, og hvordan de to søstrene hadde det mot slutten, og om skammen Eli Anne bærer på.
En moderne bok om sorg, et pluss at den er på nynorsk, synes jeg. Den er lettlest om et vanskelig tema.
Jeg er ingen krim-leser, men innimellom får jeg lyst til å lese noe. Valget falt denne gangen på den første boken til forfatterduoen Lars Kepler.
Handlingen i stikkord: drap, skadet gutt, fare, hypnotisør med familie- og rusproblemer, kidnapping, etterforskning.
Det er en spennende bok med mye fart og få kjedelige partier. Ganske grotesk og ekkel til tider egentlig. Mot slutten tok det litt av, som jeg synes det ofte gjør i krimromaner. Jeg ble overrasket over at jeg fikk vite så lite om Joona Linna, etterforskeren, og at det var såpass mye om hypnotisøren, Erik Maria Bark. Jeg kommer definitivt til å prøve meg på mer av Kepler, men nå er det krimpause! ;)
Melissa Victoria går siste året på ungdomsskolen og er bestevenninne med Camilla. De skulker, røyker, drikker og doper, og gjør alt for å få oppmerksomhet hos de kule og tøffe gutta på skolen. I virkeligheten er Melissa egentlig ganske flink på skolen, men det er ikke spesielt populært hverken i vennegjengen eller hos moren, som stort sett klager og mottar trygd. Men Melissa begynner å drømme om noe mer. Hver påske i mange år har hun møtt rikmannssønnen Aleksander Krohn Jensen på høyfjellshotellet utenfor byen de bor i. Hun reker rundt i gangene mens moren jobber, han er der for å kose seg med familien. Men de er greie, de inviterer henne med på skiturer og espresso på suiten de bor i. De har alt, og er alt Melissa og moren ikke er. Men dette vil Melissa snu, hun vil ha dette livet, og Aleksander skal lede henne dit. Til leiligheter i toppetasjen, stilige fester og restaurantbesøk. De begynner å møtes i byen, og Melissa føler at det er her hun hører til, sammen med Aleksander og de greie vennene hans som diskuterer politikk, går på konserter og debatter.
Det oppstår selvfølgelig problemer når Melissa prøver å bryte med sitt gamle liv. Hun tar seg sammen på skolen, og får seg jobb så hun kan kopiere klesstilen til de andre jentene. Men så overhører hun en kommentar på en av festene til Aleksander, og alt går i knas.
Jeg synes dette er en bra bok om de sosiale skillene i landet vårt. For hvor lett er det egentlig å forandre seg? Går det egentlig an? Det er spennende og godt skrevet, jeg oppfattet den aldri som kjedelig. Den handler om å bestemme og ta styring over sitt eget liv, og selv om det er sårt og vanskelig, synes jeg likevel optimismen lyser gjennom teksten.
Utrolig underholdende lesning. En skikkelig positiv overraskelse. Anbefales på det varmeste
Til tider ganske morsom bok om Nick, tidenes laveste fyr. Han passer ikke inn i noen av gjengene på skolen, og snart tvinger skolerådgiveren han til å bli med i den teiteste klubben av alle: Skolepatruljen. De andre medlemmene i gruppa er sykt høye Molly og håpløse, feite Karl. Sammen må de hamle opp mot bøllene på skolen, spesielt den verste av de alle, Roy.
Boka er relativt lettlest, ca 50/50 tegneserie og tekst. Den er veldig amerikansk, noe som gjør at det kan være vanskelig å relatere seg til den, men jeg tror dagens ungdom er vant til dette og kjenner til forskjellene mellom den amerikanske og norske skolehverdagen.
Vel, hva skal jeg si? Dette var ikke en bok jeg valgte å lese selv, den ble valgt av et medlem i lesesirkelen min. Jeg hadde ingen forventninger til boken, men jeg følte likevel et slags forventningpress på meg selv mens jeg leste. "Dette er den beste boken jeg har lest", "Den perfekte roman" osv skriver veldig mange her inne, og terningene viser både fem og seks prikker. Hvorfor den er så bra, klarer ikke de fleste å sette fingeren på.
Stoner er en lavmæl og rolig bok med mye følelser. For meg var ikke dette den STORE leseopplevelsen, jeg sitter ikke igjen med noe inntrykk av at dette er det beste jeg har lest. Jeg må innrømme at det får meg til å føle meg litt mislykket, dum eller treg i oppfattelsen. Her sitter en bibliotekar og sier at hun ikke er bergtatt boka, hvordan kan det ha seg til?! Det er ikke det at jeg synes den er dårlig eller kjedelig, tvert i mot. Jeg likte den, men synes den var helt ok. Den gav meg ikke det samme som Vindens skygge, boka som gjorde at det gikk opp for meg hvor mye jeg elsker litteratur og bøker. Dessverre.
Kine Cox og venninnene hennes i Detektivjentene må oppklare et mysterie med selvlysende spøkelsesmarsvin som ferdes rundt i byen. Enkel, grei og lettlest med mange illustrasjoner. Spennende nok, kårni slutt. Fint alternativ til Duste- og Pingle-dagbøkene, men for de yngre jentene.
Morsom lettlest bok om Lena, den gærne jenta som finner på mange rampestreker. I denne boken møter hun en annen jente som elsker å bestemme, nemlig Hege Susan. Begge vil være prinsesser, og for å finne ut hvem som er mest prinsesse, skal de møte opp på skolen neste dag iført sin fineste prinsessekjole. Men Lena har jo ingen prinsessekjole!
En søt og morsom bok om bestevenninnene Ellen og Humla. I bok nummer 2 starter de en detektivklubb, som får hemmelige ordrer av den mystiske X i London. Da det flytter en ny familie inn i nabolaget får detektivbyrået i oppdrag å undersøke dette nærmere, det er nemlig en stor sjanse for at de er marsboere!
Og når oppdragene går litt over styr, gjør det spennende vondt i magen. For hva er greit og hva er ikke? Heldigvis, som i de fleste barnebøker, går det bra til slutt. Fin til høytlesing og egenlesing til sterke lesere, vil jeg tro. Korte kapitler og mange illustrasjoner, passe spennende og morsomt gjør at jeg vil anbefale denne til de som har lest bøkene om blant annet Tsatsiki og Pym.
En nydelig og sterk bok jeg er glad for at jeg endelig har fått lest!
Vi følger Mariam og Laila fra oppvekst til voksen alder. De bor i Afghanistan, landet som preges av uro og herjinger. Likevel går hverdagen sin gang, i alle fall for en stund. Selv om jentene vokser opp på ulik tid og har ulike forutsetninger for livet, ender de opp under samme tak, som undertrykte og kuede kvinner.
Det er grusom lesing, og det er vakker lesing. Det er utrolig mye vold og andre grusomheter som skildres, så mye at tar meg selv i å tenke: "Er det virkelig noen som opplever alt dette?". Jeg synes også historiene til Mariam og Laila er sterke å lese. De går begge fra å være blide, små jenter med store håp for fremtiden, men får til felles at alt de har går i tusen knas. De mister den barnslige uskylden så altfor tidlig og livet blir overhodet ikke som de hadde trodd. Mot slutten synes jeg likevel det ble litt klisjefylt og enkelt, men det må nesten til når man har lest så mye fælt. Dessverre. Det endrer likevel ikke min oppfatning av dette er en god bok.
Bøker jeg har lest i 2015.
Karla er snart 12 år og er forelsket. Ikke i bestekompisen Matias, slik alle tror, men i den to år eldre nabojenta Sofie. Dette er en kort og liten bok om å være forelsket, men med en ny vri. Jeg synes det både er viktig og interessant å skrive om den første forelskelsen i en av samme kjønn. Stort sett er det jo alltid det motsatte kjønn karakterene er forelsket i. Det er viktig å minne oss selv og barna på at det ikke alltid er sånn, og at alt er normalt og greit, enten det er sånn eller slik.
Det ble kanskje litt kleint å lese de noe skjulte onaniscenene, men skitt au. Barn tilfredsstiller jo seg selv, de også. Alt i alt er dette en fin fortelling om et litt vanskelig tema, og den er sikkert viktig for de som kjenner på de samme følelsene selv.
Som tittelen og coveret viser: en novellesamling om fotball.
Jeg tror nok at denne er for de som er spesielt opptatt av fotball. Jeg likte best de novellene som ikke var så tekniske i språket, men jeg regner med at en fotballinteressert gutt eller jente vil være uenig med meg i akkurat det… Tema som går igjen er homofili, foreldre/barn-relasjonen.
Det handler både om å elske og å hate spillet. Noen av hovedpersonene spiller sin siste kamp, mens andre har knapt begynt sin karriere. Jeg synes dette var helt greit.
Odd er gutten i klassen ingen vil leke med og som alle gjør narr av. Læreren hans overser ham, og det samme gjør foreldrene. Han tør ingenting og er redd for alt. Gråter fort gjør han også. Og alle vet vel hva «odd» betyr på engelsk?
På klassetur til Akvarietur treffer Odd Rolf S. Lange, reptilsjefen med masse muskler og tatoveringer. Han håndterer de skumle dyrene så lett som bare det, og Odd bestemmer seg for å stjele den minste krokodillen, Taggen. Da blir han nok tøff og modig som Rolf!
Jeg ble positivt overasket over denne boka. Jeg synes den ser ganske kjedelig ut, kanskje det er noe med formatet? Uansett, historien er veldig søt samtidig som den tar opp alvorlige tema som mobbing og utestenging. Heldigvis går det bra til slutt! Boka er proppfull av fargerike illustrasjoner, og jeg tror den passer veldig fint til høytlesning.
For en flott bok! En liten perle, rett og slett. Julie er 19 år og skal bo i London en sommer. Her skal hun bo og jobbe på en restaurant sammen med Ida. Hjemme i Norge venter kjæresten Martin på henne. Sammen skal de bo i en leilighet på Torshov og studere juss. Hun skal bare få unna denne sommeren først, så er hun klar for det virkelige livet.
London er stort og annerledes. Engelsken er ikke så god, og det er veldig varmt. Når det viser seg at "restauranten" Julie skal jobbe på viser seg å være en geishaklubb, får hun hetta. Og alt begynner å føles feil. Sommeren i London, Ida, studiene, Martin... Hva er det hun egentlig vil?
Forfatteren får veldig godt fram hvordan det er å være ung og usikker. Jeg merker at jeg kjenner meg igjen. Man legger store, viktige planer for framtiden og lurer på om det er det riktige. Følelsen av å overbevise seg selv om det er dette man vil, om det er dette man skal. Den vonde magefølelsen man får når man blir med på noe man egentlig ikke har lyst til eller ikke føler seg trygg på. Følelsen av å ta valg som skjærer i hjertet og gjør en kvalm. Som man er sikker på når man bestemmer seg, men som gjør en usikker når det gjennomføres. Og selv om hele dette følelsesregisteret spilles av underveis i boka, føler man seg likevel trygg når siste side er lest. Det skal gå bra.
Vel verdt å lese.
Definitivt en av mine yndlingsbøker. Hovedpersonen i denne boken sier: «Kreftbøker suger». Det stemmer overhodet ikke for dette vedkommende. Hazel Grace er 17 år gammel og har i flere år visst at hun skal dø. Hun har kreft i skjoldbruskkjertelen med spredning til lungene, og som følge av dette må hun gå rundt med en slange i nesa og en oksygentank på slep. At hun skulle treffe sin store kjærlighet på et møte i den lokale støttegruppen hadde hun aldri trodd. Gutten i hennes liv heter Augustus Waters og har mistet et ben i kreftkampen. Begge er fast bestemte på at de ikke skal være den tapre kreftpasienten som aldri slutter å smile eller klager til siste slutt. De vet begge hvor dritt kreft er, og hvor enda mer dritt det er at de har vært så uheldige å bli rammet av det. Og det må være lov å si høyt!
Så blir de forelsket, selv om hun nøler litt i starten. Hun vet ikke om hun vil slippe Gus så tett inn på seg når hun vet hun skal dø, hva da med sorgen hans når hun er borte? Men hun klarer ikke å la være. Kjærligheten deres er så fin, så ung, så vakker, så ekte. Dette er en bok som først og fremst handler om kjærlighet, ikke kreft, selv om den handler om det også. Den er morsom, fordi Hazel og Gus er morsomme. Og den trist. Veldig trist.
John Green skriver så levende og så bra som få personer mestrer. Jeg synes egentlig det er vanskelig å forklare hvorfor denne boka er så bra, den bør bare oppleves, for dette er virkelig en leseopplevelse av de sjeldne.
Noe merkelig foregår i Stockholm. Været er ubehagelig varmt og ting føles bare ikke normalt. Så skjer noe så sprøtt og så usannsynlig som at de døde våkner, gjenoppstår. Ikke som de klassiske zombiene vi kjenner til, men som forvirrede, skrøpelige sjeler som lengter hjem.
Vi følger et knippe mennesker som blir berørte av denne utrolige hendelsen. De har til felles at de alle har mistet noen, og må ta stilling til at personen de elsket er kommet tilbake. Konen, sønnen, bestefaren, barnebarnet – de fysisk til stede, men likevel ikke der, sammen med dem. Hvordan skal de takle dette? Og ikke minst, hvordan skal samfunnet takle dette? Leger og eksperter prøver å finne en forklaring på hvorfor dette har skjedd og på hvordan man skal håndtere de udøde, uten at de får det til. «Løsningen» blir å opprette et midlertidig boligkompleks som mest av alt minner om en konsentrasjonsleir.
Til tider er handlingen så skummel og ekkel at jeg måtte lukke boken. Det er grøssende og underfundig, det er originalt og smart. Lindqvist skriver om dette så realistisk og naturlig som om det skulle vært sant.
Analfabeten er som sin forløper hundreåringen en røverroman der tilfeldigheter, og jug veves sammen på smart vis. Der hundreåringen var frisk og ny, føler jeg Jonasson gjentar seg selv litt mye her. underholdende er det fortsatt, selv om jeg ikke lo meg skakk denne gangen.
Helt ok grøss for de yngre. Jeg skjønte tegninga nesten med en gang, men om man ikke gjør det varer spenningen lenger :)
Sist sett
