Ok - takk for opplysningen gretemor, skal titte innom disse sidene og bestille!
Ja da har du som sagt vært veldig heldig, de selger utgåtte bøker ved vårt lokale bibliotek også, men har ikke funnet så mye interessant foreløpig. Jeg kan lete litt, og se om jeg finner dem ved ett eller annet antikvariat evt. på nettet.
Heldige deg! Tør jeg spørre om hvor du fikk kjøpt dem så billig? Kunne tenkt meg disse bøkene jeg også!
Det er vanskelig å tenke seg at andre enn Jens Chr. Hauge ville klare å overtale regjeringen til å forbryte seg mot vedtaket i Stortinget om ikke å eksporterer våpen og ammunisjon til land i krig eller borgerkrig. Nå lurte han også sine gode venner amerikanerne, ved å unnlate å fortelle dem at det var deres ammunisjon som skulle fraktes til Cuba, i strid med landets egen embargo.
Stiller meg bak forslaget ditt, det hadde vært fint om en slapp å gå inn 2 steder for å se hva som skjer, av innlegg. Bedre å skrolle nedover enn å gå til ny side.
Ja, nå vet dere det, alle dere som er/vil være en gentleman ;)
Doris Lessing har en utrolig nøktern fortellerstil, hun er ekstremt lite emosjonell, men likevel treffer alt hun skriver rett inn hos meg. Jeg nyter virkelig hvert ord, hvert bilde, hver situasjon hun bretter fram. At boka innholder en del fotografier gjør fortellingen enda sterkere. Og at det er Lessing selv som forteller fra sitt eget liv. Hun skriver små refleksjoner, hun minnes ting, hun forteller om linjene mellom det livet hun nå lever og det livet hun da levde. Hun skriver om dannelse, om kunnskap, om livet. Hun skriver om forholdet mellom mor og datter, og om forventninger til kvinner og mødre. Jeg liker hvert ord. Jeg er stor fan. STOR FAN av Doris Lessing.
Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/08/alfred-emily-doris-lessing/
Dette er en fantasisk bok!
Det er så mye fint å si om denne boka, men jeg skal trekke fram to store styrker jeg tenker Fretheim viser. Det ene er karakterene hennes. Arial Footlight er en skikkelig kul antihelt som blander seg inn i masse trøbbel, og som har en klumsete, overærlig og litt treig måte å forholde seg til livet på. April er kul, Ludoventi er kul, Lille Tre er fin, Regan Malm er barsk, og boka drysses av personer med navn som overrasker og navn som kolliderer med sjangerforventninger (vaktene Arve og Bård). Ingen er todimensjonale pappfigurer, de er komplekse og sammensatte, men på en litt særegen måte. Det er nemlig en gjennomgående rasjonell bok. Her er ikke søtladent kliss, boka er nærmest rensket for romantisk kjærlighet (og da skal jeg jo være Arialærlig å si at det sier sitt at jeg liker den da, for jeg liker jo veldig godt litt løvv).
Den andre styrken til Fretheim er valgene hun gjør underveis i forhold til bokas handling. Hun overrasker hele tiden. Vi går inn i en scene, hun legger ut snøret, jeg har en tanke om hvordan det vil gå, og vips! så går det en helt annen vei. Det er befriende deilig å bli overrasket gang på gang av handlingen. Jeg som leser McKee fortiden, må berømme Fretheim for god plotting.
Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/08/tilfeldigvis-arial-footlights-forhistorie-silje-e-fretheim-steingard-vada/
Har visst sovet i timen i det siste. Finner ikke igjen en diskusjonen med forklaring som forteller hvordan en kan konvertere norske lydbøker til Kindle. Noen som kan hjelpe? Skjønner ikke lenger hvordan jeg skal søke etter den diskusjonen etter omleggingen.
Ellers: veldig ok å lese bøker på Kindle. Og kan tenkte meg flere brukerområdet enn engelske bøker.
Flott, da håper jeg å få lest de 2 jeg har stående før den nye kommer!
Takk for opplysingen gretemor, da har vi jo enda mer Barbarotti-krim å glede oss til!
Håper og tror du vil trives i Van Veeterens verden også! Der er det ihvertfall rikelig med bøker å lese! Har ennå to uleste stående om Barbarotti som jeg gleder meg veldig til å lese. Håper det kommer flere bøker i serien om ham!
Støtter forslaget.
Her er prinsesse Diana gravlagt , det ligger i Northampton som er et godt stykke utenfor London.
Vårt engelske visum stilte også som krav: "ingen politisk aktivitet av noe slag". Men for oss hadde livet ingen mening hvis vi ikke kunne fortsette å hjelpe motstanden i Tyskland, og prøve å gjøre omverdenen oppmerksom på Hitlers krigsplaner. Vi ble tilbudt eksil på betingelse av at vi tidde om hva som utløste behovet for det. Tausheten tæret på oss; den ga oss følelsen av å svikte dem vi reiste fra. Britiske myndigheter insisterte på å forholde seg til Hitler som om han var en grei kar, som om de håpet at han da skulle bli til en.
Jeg lærte meg etter hvert å bli det mennesket de trodde jeg var. Jeg var etterspurt overalt som foredragsholder, som komitemedlem, som et navn å knytte til all verdens saker, som tolker av tidens ånd. Jeg spiste på de beste restauranter, kjøpte fine klær. Men jeg visste at det fantes to av meg, den offentlige og den private, og jeg fikk dem aldri, aldri helt, til å henge sammen.
Jeg nærmer meg nå straks de hundre, hvilket betyr at det er bare tyve ganger mitt lille tidsspenn siden Jesus vandret på jorden. Det er ikke så lenge. I tillegg til å bringe fortiden mye nærmere, gjør alderdommen deg fortrolig med andre menneskers endelikt.
Jeg har filmen, da kan jeg glede meg til å se den igjen. Jeg tror jeg har sett den på TV for "hundre år" siden i sort hvitt.
Et fantastisk dikt! Takk for at du minnet om det!
Jeg irriterte meg ikke over noe i denne boka, sikkert fordi historien var så medrivende. Jeg syns endel av disse språkblomstene er riktig sjarmerende, og kan godt se for meg de flleste.