Her får vi et godt innblikk i bistandsarbeid og de fattiges levevilkår. Fabrikkeiere vil tjene mest mulig og regjeringens folk meler sin egen kake.Sonja, bistandsarbeider fra Sverige flytter til Dhaka, Bangladesh med familien sin. Hun blir helt oppgitt over manglende vilje (evne) til forandringer fra myndighetenes side. De lever som på 1700 tallet, men de har mobiltelefoner, sa hun. Lokal Maffia og korrupsjon herjer. Midt oppi alt dette er det tre jenter som strever for å komme ut av fattigdommen.
Miranda oppdager politikken og intrigene hos alvene, og drar ut på sitt første oppdrag. Veldig hyggelig å få en ny bok i Mirandaserien. Forrige bok kom ut i 2009, så det er gått 5 år. Boken er tro mot sjager og stil. NB! Bør ikke leses frittstående.
him siterer Den siste Cheyenne av Louis Masterson (side 130)
09:33, 1. mars 2015 Ingen har det som favoritt.
Selvtillit er noe som mures langsomt, og prat er dårlig mørtel.
Bakteppet er Red River krigen i 1874. Det som fasinerer med boken er igjen karakterene, virkelige mennesker i historiske hendelser. Jeg synes beskrivelsen av redselen, volden, voldtektene, at Kane kaster opp gir en virkelighet i skildringen som er spesiell. Jeg synes også Hallbing er god til å beskrive Kane, feks dette: "Det var første gangen Wallance hadde titulert Kane "Mr", og denne rynket brynene og så misteksomt på kapteinen". Synes Kane sin noe paranoide personlighet kommer godt frem i reaskjonen.
Historien mellom "lightning woman" og "Black thunder" er den mindre bra delen synes jeg - her blir historien for stereotyp og fantastisk. Minner meg litt om "Tusen strålende soler", den også var ujevn. Noen deler var fantastiske, gnistrende, mens andre var flate og sjablongaktige.
Jeg forstår ikke hvorfor du ikke vil ha følgere. Det er det som gjør dette morsomt, å ha følgere som setter pris på det jeg sier og gjør, gir stjerner til noe jeg skriver. Det kan være sitater eller omtale av bøker. Hvis jeg ikke vil være synlig, kan jeg ikke være med på sosiale medier, så enkelt er det!
Randi Borgen siterer Før flommen tar oss av Helena Thorfinn (side 449)
17:56, 28. februar 2015 Ingen har det som favoritt.
Ja, hva er diplomati, egentlig? Under ingen omstendigheter å si noe som kan støte noen? Tenk om de som sitter med makten, utnytter det? Dere diplomater hører ingenting, ser ingenting, sier ingenting? Men gir indirekte legimitet til systemet.
Du har noe å glede deg til. Det er en av mine favoritter!
Randi Borgen som svar til V. Hulback :
21:41, 27. februar 2015 Diskusjon: Lesehelgen 27. feb-1. mars
Jeg leser : Før flommen tar oss av Helena Thorfinn. Spennende bok fra Bangladesh.
Handler om tre jenter som drømmer om et liv ut av fattigdommen.
fascinerende lesning. hvordan forfatteren setter seg inn i sinnet til en dame med alzheimer. blir grepet samtidig av hvor frustrerende det er å "være Maud". stakkars Mauds evige leting etter venninnen Elizabeth og søsteren . god bok, gripende. Les den
Dette er ei dramatisk ungdomsbok der alt som kan gå galt går galt. Boka byrjar med at Louise og Liam blir funne i sjøen lenka saman. Deretter får me to parallelle historier. Louise fortel om korleis ho møtte Liam, om familien hans, om den store forelskinga, og om dei litt suspekte vennane Liam får etter kvart. Samstundes følgjer Louise etter foreldra som prøver å få kvardagen til å gå rundt etter at ho er død. Ho har nok ikkje hatt eit veldig nært forhold til foreldra sine som ungdom. Men det er akkurat som ho får eit meir nyansert bilete av dei etter kvart som ho ser korleis dei taklar sorga.
Som lesar har ein lyst til å hoppa inn i forteljinga og rista i Louise og Liam og fortelja dei at dei ikkje kan leva slik! Snakk med foreldra dykkar! Men historia er truverdig. Det er mange tilfeldigheiter som fører Louise saman med Liam, og det er tilfeldigheiter som fører Liam ut i problem, og problema veks så fort at dei blir vanskelege å handtera. Det er lett å sjå føre seg kor blenda av kjærleiken Louise er. Ho er ung og trur ikkje ho treng å reflektera over korleis ting utviklar seg, eller kva slags liv ho eigentleg ynskjer seg. Sånn kan det ende.. Grøss!
Anbefales!
Ingunn Øvrebø om Kunsten å høre hjerteslag av Jan-Philipp Sendker:
17:14, 26. februar 2015 Kommentarer: 1
Eventyrleg og annleis kjærleikshistorie. Eg likte best historien om Tin Win sin oppvekst, og det fine møtet med Mi Mi. Dagleglivet i Burma, overtru, klosterlivet, om å vera blind og om å ha usedvanleg god høyrsle! Det var fascinerande lesing. Rammehistoria om Julia som reiste til Burma fordi faren forsvann er ikkje like engasjerande. Difor blir det terningkast fire.
Dette er ei ungdomsbok skriven i brevform. Charlie skriv til ein ukjend mottakar og fortel om kvardagen sin. Han har litt vanskar med å finna seg til rette på High School, men etter kvart blir han med i ein vennegjeng med litt eldre elevar. Me blir godt kjent med søskena Sam og Patrick. Charlie blir forelska i Sam, men ho har kjærast. Patrick er homofil, og han har eit hemmeleg forhold til ein som ikkje er open om sin legning.
Charlie er veldig skuleflink, men i periodar har han det vanskeleg psykisk.
Det er umogleg å ikkje bli glad i Charlie. Han har ein sjarmerande måte å skriva brev på, med humor og varme. Alle personane er fargerike og interessante, og alle delane av historia er spanande. Denne boka kan eg anbefala på det varmaste til både unge og vaksne!
Randi Borgen siterer Før flommen tar oss av Helena Thorfinn (side 325)
13:53, 26. februar 2015 Ingen har det som favoritt.
Jeg beklager at kvinnen var syk, og betaler gjerne sykehusregningene hennes. Men jeg nekter å be om unnskyldning for at jeg er forretningsmann. Vi betaler minstelønn. Hva mer kan vi gjøre? Jeg tvinger ingen til å jobbe på fabrikkene mine.
Randi Borgen siterer Før flommen tar oss av Helena Thorfinn (side 233)
18:52, 25. februar 2015 Ingen har det som favoritt.
I går hadde han plutselig forkynt med gravalvorlig røst : Hvis du ikke vet hvor du skal, kan du havne et annet sted.
Randi Borgen som svar til Gunn Kari Plathe :
22:54, 24. februar 2015 Diskusjon: Hva får deg til å mislike eller avbryte ei bok ?
Jeg avbryter boka hvis den er kjedelig, vanskelig å forstå, dårlig språk eller at den rett og slett ikke fenger meg i det hele tatt!
Randi Borgen siterer Før flommen tar oss av Helena Thorfinn (side 167)
11:39, 24. februar 2015 Ingen har det som favoritt.
Det høres ut som skolen. Mattelærerne synes at deres fag er viktigst. Historielærerne mener at uten deres fag er det umulig å forstå noe som helst. Gymlærerne prøver å utvide mandatet sitt til også å omhandle kosthold og livsstil, og musikklærerne er alltid sure. Og på en merkelig måte handler det mer om ego enn om fagene i seg selv.
Randi Borgen siterer Før flommen tar oss av Helena Thorfinn (side 149)
11:33, 24. februar 2015 Ingen har det som favoritt.
Når mannen ikke hørte henne, kunne hun kalle ham shonamoni, elskling, uten å bli irettesatt. Man skulle ikke si sånt til gutter, de kunne bli for bløte.
Eline Igland siterer Herr Fikrys litterære liv av Gabrielle Zevin
19:23, 23. februar 2015 Ingen har det som favoritt.
Vi leser for å få en bekreftelse på at vi ikke er alene. Vi leser fordi vi er alene. Når vi leser, er vi ikke alene. Vi er ikke alene.
Lettlest feel good
Turidmaja som svar til Grethet87 :
22:13, 22. februar 2015 Diskusjon: Grethet87 om Kunsten å være den man er av Jan-Philipp Sendker av Jan-Philipp Sendker
Enig! Jeg likte også denne bedre enn den første. Venter på neste ;-)
Sist sett
