Randi Borgen siterer Ingen flere tårer av Joy Fielding (side 69)
19:03, 6. juni 2015 Ingen har det som favoritt.
Takk for at du kom, la hun til og kastet ordene over skulderen som et sammenkrøllet papir.
Ei magisk lesaroppleving! Her følger me den tyske foreldrelause guten Werner, og den blinde franske jenta Marie-Laure før og under andre verdskrig.
Werner har stor interesse og talent for radioar, og blir difor sendt på ein eliteskule for hitlerjugend. Dette er hans moglegheit til eit anna liv enn kullgruvene. Han er berre eit barn, og tifeldigheitene fører han inn i krigen..
Marie-Laure bur med far sin som jobbar på eit museum. Det er fascinerande å få skildra verda slik Marie-Laure ser den. Ho elskar å vera på museet og kjenna på steinar og skjell og høyra alt det spanande professorane kan fortelja om dei.
Så bryter krigen ut, og Marie-Laure og faren må forlata Paris. Faren får i oppgåve å passa på ein verdifull stein, som tyskarane truleg vil ha tak i. Dei får bu hjå grandonkelen til Marie-Laure som ikkje har vore utfor huset sidan han var med i første verdskrig.
Werner som har blitt ekspert på å spora opp radioar blir sendt ut for å stoppa sabotørar. Han gjer jobben sin, men kjenner ei veksande tvil over propagandaen når han ser krigens konsekvensar.
Eit fantastisk tidsbilete, ei spanande historie, varme skildringar av personar og venskap, og utruleg godt språk. Kan anbefalast på det varmaste!
Randi Borgen siterer Elsket til døde av Joy Fielding (side 314)
12:52, 5. juni 2015 Ingen har det som favoritt.
Du er vant til å fortelle andre hvordan de skal innrette sin tilværelse, og jeg sier ikke at det er noe galt med det, det er jobben din , så ikke misforstå, men det er lett å glemme at ikke alle er like interesserte i å høre din mening.
jeg er veldig glad i Wisting, så er lite objektiv :-) er begeistret! spennende, fin driv i boken.
er full av godord, så rett og slett: Veldig god krim, les den!
Randi Borgen siterer Italienske netter av Katherine Webb (side 101)
09:11, 31. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Hvis mennesker jeg har med å gjøre, ikke forstår annet enn penger og makt, da er det den stien jeg må følge med dem. I New York lærte jeg at ingen er utenfor rekkevidde, man må bare finne den rettte veien. Og jeg tjente meg ikke en formue fra grunnen der borte, bare for å komme hit og bli sett ned på av folk som ikke har gjort annet med livet sitt enn å sitte på baken og sløse med penger mens de sakte, men sikkert blir fetere og dovnere og dummere.
Randi Borgen siterer Elsket til døde av Joy Fielding (side 49)
15:44, 29. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Barn driver sine foreldre til vanvidd, tenkte jeg, og kan av og til gjøre tilværelsen deres til helvete på jord. Men når man først har fått barn, er det umulig å forestille seg en tilværelse uten dem.
Randi Borgen som svar til Inger Haugstad :
09:47, 29. mai 2015 Diskusjon: Inger Haugstad om De syv søstre av Lucinda Riley av Lucinda Riley
Den boka gleder jeg meg til å lese.
Jeg står på venteliste på biblioteket.
Randi Borgen siterer Elsket til døde av Joy Fielding (side 23)
09:46, 29. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Jeg stirret på den trettisju år gamle kvinnen på den andre siden av bordet. Fra å lyde som en fornærmet tiåring, var hun nå gått over til å høres som en svermerisk ungjente i tenårene. Ville hun aldri bli voksen? tenkte jeg. Ble vi mennesker noensinne voksne? Eller ble vi bare gamle?
Randi Borgen siterer Elsket til døde av Joy Fielding (side 15)
09:40, 29. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Enda mer skremmende er det å oppdage at andre mennesker ikke ser deg i det hele tatt, at du er i ferd med å bli usynlig.
Randi Borgen siterer Døden skal du lide av Joy Fielding (side 401)
10:54, 28. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Glatt hår er sofistikert. Det gir en aura av orden og ro. Krøllete hår antyder et frynsete sinn, som om eieren befinner seg i en konstant tilstand av elektrisk sjokk. Pluss at det er vanskeligere å stelle det, uansett hva og hvor mye du gnir inn i det.
Randi Borgen siterer Døden skal du lide av Joy Fielding (side 210)
11:39, 26. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Det er litt nifst, tanken på alt som finnes der ute, alle disse mikrobene og bakteriene, eksotiske virus, sjeldne og dødelige influensavarianter, som alle sammen bare ligger på lur og ser tiden an, og venter på det rette øyeblikket til å gjøre sitt nærvær kjent.
Randi Borgen siterer Døden skal du lide av Joy Fielding (side 115)
17:46, 25. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
John hadde forståelse for at Amber følte at vekten var det eneste hun hadde kontroll over. Verden var et stort og skremmende sted, især for unge jenter i ferd med å bli kvinner.
Randi Borgen siterer Døden skal du lide av Joy Fielding (side 114)
17:43, 25. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Helsesøsteren på skolen, Rita Hensen, som han hadde rådført seg med da Amber hadde gått faretruende ned mange kilo, hadde sagt at spiseforstyrrelser nesten var umulige å behandle før pasienten selv var klar for å gjøre noe med det, og selv da var det antagelig noe hun måtte slite med resten av livet. Det hadde ingen hensikt å kjefte. Samfunnet haddde allerede gjort en effektiv jobb med å få jenter til å tro at idealkvinnen så ut som en gutt i førpuberteten.
Randi Borgen siterer Døden skal du lide av Joy Fielding (side 96)
21:32, 24. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Hvorfor følte alle en slik trang til å se ut og høres ut nøyaktig som alle andre? Hvorfor strevde alle så voldsomt for å være en annen? Var de så misfornøyd med den de egentlig var?
Randi Borgen siterer Døden skal du lide av Joy Fielding (side 60)
21:29, 24. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Skulle ikke bestemødre egentlig være myke og snille? Skulle de ikke egentlig ønske en velkommen hjem med åpne armer og nystekte boller?
Randi Borgen siterer Døden skal du lide av Joy Fielding (side 36)
11:01, 24. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Han lurte på hvordan det føltes å ha silikonbryster og kollagensvulmende lepper. Han lurte på hvorfor kvinner gjorde sånne fryktelige ting med seg selv, hvorfor de var så villige, ivrige til og med, til å forvandle seg selv til levende tegneseriefigurer.
Randi Borgen siterer Døden skal du lide av Joy Fielding (side 25)
10:56, 24. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Hun orket ikke synet av metallkulene som stakk opp fra midten av tungen hennes. Det så vondt ut. Og var hun ikke bekymret for infeksjoner? Hadde hun ingen foreldre? Sandy undertrykte et nytt sukk. Hun var heldig som ikke hadde barn som fant det for godt å vansire seg selv med ulike piercinger og tatoveringer.
Dette var ikkje den koselege boka om nye vennskap og den utfordrande tida med småbarn som eg hadde forventa. Feminisme var eit gjennomgangstema, og Frøydis som me vart mest kjend med har vanskar med å vandra rundt i i ei av dei litt uglesette barselgruppene og samstundes halda på sitt feministimage. Personane i gruppa var ganske ulike, men alle vart framstilt på ein litt ironisk parodisk måte som eg ikkje heilt forstod. Heile stemninga var liksom så pessimistisk. Det er inga historie her, det er berre dei fire jentene sine kvardagsbetrakningar. Babyane kjem heilt i bakgrunnen. Skuffande!
Må innrømme at grunnen til at jeg kjøpte boken var at jeg var på bokhandleren på Dragvoll - og der hadde de egen seksjon for "Dragvoll forfattere" så da ble jeg nysgjerrig. Hadde også en baktanke om at det å lese om trenerrollen gir god input på rollen som operativ leder. Angrer ikke! Veldig gøy å lese en forskningsbasert bok om trenerrollen. Trenere er som lærere og leger - alle har en mening! Så da er det greit å skille snørr fra barn (ref Ihlen & Ihlen) og få god input. Mange morsomme fakta, for meg som legman er det spesielt interessant å merke meg at a) De idrettsutøverne i Norge som har prestert på toppnivå ikke har gjørt det spesielt mye bedre (eller verre) i oppveksten. "Geniet" innenfor idrett virker rett og slett som en myte - kanskje spesielt når det viser seg at de trenerene "plukker ut" som talentfulle ofte er de som er født tidlig på året.
For meg personlig var - merkelig nok! - dette med mediadekning det mest matnyttige. Jeg er avhengig av å rapportere og her merket jeg meg mange tips og triks. Følte meg litt truffet av sitater som "Den debatten mellom trenermiljøer og journalister som oppstår som følge av dette, kan av og til være både konstruktiv og fruktbar, men den er tidvis også basert på misforståelser og forvregninger. Dette kan være en kilde til frustrasjon for trenere, og trolig bidra til at mange er restiktive med å formidle fagkunnskap i mediene".
Merket meg også sitater som "Et år etter var det noen som opplevde kombinasjonan av å ha sylet Styrkeprøven og å ikke ha lykkes på andre områder som en belasting" - tror dette er den psykologiske faktoren "fallhøyde". På samme måte som rike personer opplever samme tapet som fattige hvis de mister en hvis prosent av inntekten. De sammenlinger seg ikke med andre, men med sitt "tidligere jeg"
Utruleg fin bok om ventande mødre på eit sjukehus. Med forskjellig alder og situasjon, frå ulike samfunnslag, med ulike erfaringar og forventningar. Det skjer også ulike komplikasjonar før og under fødslane. Her er det mange rørande vakre scener, men og nokre hjerteskjærande triste.
Sjølv om boka er skriven i 1976 er den lærerik for ventande mødre idag. Når ein fekk alle desse svært ulike opplevingane tett opp mot kvarandre, vart i alle fall eg medviten om kor mykje den mentale førebuinga har å seie.
Sist sett
