Bjørn Sturød siterer Svik 1938 av Kjell Westö (side 127)
13:34, 12. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
Hun ville gå videre, hun ville spille spillet: tilfeldighetenes vilje skje, som i helvete så og på jorden.
Bjørn Sturød som svar til Reidun Granberg :
12:32, 2. januar 2015 Diskusjon: Reidun Granberg om På grensen til evigheten av Ken Follett av Ken Follett
Jeg er mangeårig fan av Ken Follett. Han kan som få fortelle en historie som belyser et historisk emne, samtidig som han menneskeliggjør det gjennom personene sine.De to første bindene i denne siste trilogien skuffet meg imidlertid litt. Lerretet ble litt for stort, personene litt for overflatiske. Samtidig skildret han begivenheter som for meg var velkjente gjennom mange andre bøker, både fiksjon og dokumentar. Denne siste boka likte jeg bedre. Han har greid å begrense fokus litt, og personene lever bedre. Grepet med å skildre verdensbegivenheter gjennom de store politikernes assistenter fungerer fremdeles godt, synes jeg (som aldri kan glemme Upton Sinclair og hans Larry Budd).Avslutningen med Berlinmurens fall blir litt tam, men jeg forstår at han måtte ha den med. Men alt i alt: Jeg har kost meg gjennom 1100 sider.
Jeg er mangeårig fan av Ken Follett. Han kan som få fortelle en historie som belyser et historisk emne, samtidig som han menneskeliggjør det gjennom personene sine.De to første bindene i denne siste trilogien skuffet meg imidlertid litt. Lerretet ble litt for stort, personene litt for overflatiske. Samtidig skildret han begivenheter som for meg var velkjente gjennom mange andre bøker, både fiksjon og dokumentar. Denne siste boka likte jeg bedre. Han har greid å begrense fokus litt, og personene lever bedre. Grepet med å skildre verdensbegivenheter gjennom de store politikernes assistenter fungerer fremdeles godt, synes jeg (som aldri kan glemme Upton Sinclair og hans Larry Budd).Avslutningen med Berlinmurens fall blir litt tam, men jeg forstår at han måtte ha den med. Men alt i alt: Jeg har kost meg gjennom 1100 sider.
Bjørn Sturød siterer Med livet foran seg av Émile Ajar (side 95)
12:43, 19. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Monsieur Hamil hadde ofte sagt at tiden kommer langsomt ut av ørkenen med sine karavaner og kameler, og at den ikke hadde hastverk, for den fraktet med seg evigheten. Men det er alltid finere når det blir sagt enn når du ser på ansiktet til et gammelt menneske som blir berøvet litt mer for hver dag, og etter min mening hører tiden til i røvernes leir.
Jeg har lest en norsk utgave, oversatt fra tysk av Geir Pollen. Uten å ha lest originalen får jeg lyst til å rose oversetteren, for det norske språket er fantastisk. Innviklet og snirklete som alltid hos Sebald, men fascinerende og svært rikt. Boka må leses langsomt. Jeg sitter og ønsker at jeg hadde lest bare litt mer av alle de bøkene og forfatterne han filosoferer ut fra, men det har jeg jo ikke. Likevel blir jeg bergtatt. Hans prosa er fortryllende. Jeg kjenner på gleden ved å være med å tenke dype tanker...
Jeg prøver å lese med åpent sinn, men det blir for sært for meg. Noen vakre setninger trekker opp, av og til kan jeg få en iling av gjenkjennelse og forståelse av noe jeg ikke kjenner eller forstår, men jeg orker ikke dvele, og drives over i en skumlesing som ikke gir meg noe som helst.
Bjørn Sturød om Når du kjenner at det begynner å ta slutt av Stig Larsson:
17:31, 18. september 2014
Stig Larsson er en fantastisk skribent. Drivet, språket og fortellerteknikken river meg med. Synd da bare at innholdet egentlig ikke interesserer meg så mye.
Sterk og tankevekkende selvbiografisk roman. Snakk om løvetannbarn!
C.S.Lewis er en utrolig spennende person som ikke er helt lett å få taket på. Alister McGrath gjør en ypperlig jobb i denne biografien.
C.S.Lewis: Oppvokst i et kristent hjem. Ble tidlig ateist. Svært intelligent. Toppkarakterer fra Oxford. Ekspert på engelsk litteratur. Ansatt på Magdalene College i Oxford. Flyttet sammen med moren til sin avdøde kamerat. Ble kristen etter fyllte 30. Nær venn med Tolkien og startet en kristen litteraturgruppe, The Inklings, med han og flere andre menn. Ble rikskjendis under krigen for sine apologetiske taler på BBC. Skrev en rekke apologetiske mesterverk. Fikk stjernestatus i USA, men mye motstand i akademia på hjemmebane og ble stadig forbigått ved professoransettelser ved Oxford. Skrev Narnia og fikk enorm suksess. Ble mer og mer ensom. Mistet kontakt med Tolkien. Giftet seg med amerikanske Joy for at hun skulle få oppholdstillatelse i England. Ble overraskende (!) glad i henne. Hun fikk kreft og døde. Han gikk inn i en troskrise.
Lewis var en person som aldri helt passet inn noe sted. Derfor er også boken en beskrivelse av nederlag, motstand og ensomhet.
Godt skrevet.
Tom Arne Møllerbråten om Hvorfor skriver ikke Gud på himmelen? av Espen Ottosen:
15:08, 17. april 2014*
At religion og kristen tro er under sterkt press fra Richard Dawkins & co om dagen, er ingen nyhet. Men for mange vil det være mye nytt å hente i denne boken om hva kristne naturvitere, filosofer, teologer, etc. faktisk tenker og svarer på de ulike spørsmålene og anklagene. Denne boken fungerer som en veldig god innføring i tenkere, tanker og bøker knyttet til temaer som Gud og vitenskapen, Guds eksistens, Hvem er gud?, etc. Anbefales!
Bjørn Sturød siterer Minnena ser mig av Tomas Tranströmer
20:08, 6. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Inom mig bär jag mina tidigara ansikten, som ett träd har sina årsringar. Det är summen av dem som är "jag". Spegeln ser bara mitt senaste ansikte, jag känner av alla mina tidigare.
Bjørn Sturød siterer Men livet lever av Inge Eidsvåg (side 48)
19:43, 6. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Det fortelles om Winston Churchill, da han var gammel og skrøpelig, at han en morgen greide å ta på seg sokkene uten hjelp. Da rettet den gamle kjempen ryggen og gjorde V-tegnet.
Bjørn Sturød siterer En Vandrer Spiller Med Sordin av Knut Hamsun
19:38, 6. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Det er for øvrig ikke tvil om at det skal en viss grad av hjernetomhet til for å kunne gå og være varig tilfreds med seg selv og alt. Men blide stunder det har alle. En fange sitter på sin kjerre og kjører til skafottet, en spiker gnager ham i setet, han flytter seg og føler det mere behagelig.
Bjørn Sturød siterer Camillas lange netter av Mona Høvring (side 37)
19:30, 1. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Båten.
Heldigvis er livet et eventyr, og vi burde ikke fortvile, ikke engang når vi har mista gleden på bunnen av havet, for en kveld sitter du i båten din, ute på den blanke fjorden, fiskene hopper i sollyset, du lar hånda gli gjennom det linne, grønne vannet. Da griper du plutselig fatt i noe, for eksempel en svaiende tangstengel, og du finner gleden igjen, der ute i båten din.
Bjørn Sturød som svar til Lillevi :
12:37, 13. september 2013 Diskusjon: Bjørg Marit Tinholt om Drift roman av Ketil Bjørnstad av Ketil Bjørnstad
Så denne diskusjonen om Drift og fikk lyst til å ta den fram igjen. Ny skumlesning nå bekrefter det jeg mente å huske av en svulstig, melodramatisk og "liksom-dyp" roman. Bjørnstad er en av de forfatterne som jeg synes skriver dårlige bøker, men som interesserer meg med sine temaer og fortellinger.
Bjørn Sturød siterer The lake av Banana Yoshimoto (side 105)
11:44, 11. september 2013 3 har det som favoritt.
Det er så vakkert at det likner tristhet.
Det likner den følelsen man har når man erkjenner at om man ser alt litt på avstand, er tiden man har her på jorden egentlig ikke så lang.
En kort roman, som et dikt...
Original, underfundig og stemningsfull.
Dette er en roman som gjør inntrykk på meg. Intens og fascinerende, river meg med. Om en mann som lar oss kjenne på ubehaget i det vellykkede, En mann som har vokst opp øst for Eden og lengter tilbake dit. Til et liv med enkle løsninger, vold, dop og festing. Men også med vennskap og frihet.Skritt for skritt lar han oss følge med på veien mot nederlaget.
Så plutselig at en hadde denne som favoritt. Husker den som en av barndommens favoritter, lest gjentatte ganger. Sammen med "Hesten som ikke ville temmes."
Interessant tidsbilde, men som roman fungerer det dårlig. En liten periode i annen halvdel får personene liv, men for det meste drukner de i sine politiske funderinger og forsøk på å rettferdiggjøre sine nå i ettertid så merkelige holdninger og valg.
Sist sett
