Bokelskere.no

Du er ingen tulling, jeg er helt enig! Samtidig er det noe som får meg til å lese flere av McFaddens bøker. Noen ganger er jeg rett og slett i humør for en enkelt terningkast-3-thriller med mye dramatikk, relativt enkel handling. For meg er dette er «guilty pleasure» som jeg, heldigvis, kan nyte selv om jeg ikke synes det er litteratur av høy,kvalitet :)

En kunnskapsbasert tilnærming og litt humor gjør dette til en lesverdig og lærerik bok om overgangsalderen.

Mye å reflektere rundt , ei viktig bok alle kvinner og i helsepersonell burde lese.Tror jeg blir en mer krevende pasient etter å ha lest denne.Gir den en femmer på innholdet, kunne vært en sekser om også overgangsalder hadde fått en plass.

Her skrives det frem gode stemninger, i noe jeg absolutt vil kalle en velskrevet krim

"Ifølge Hamas har over 30.000 palestinere mistet livet siden krigen startet. Disse tallene skiller ikke mellom stridende og sivile og er ikke uavhengig verifisert. Ifølge IDF er minst 14.000 Hamas-terrorister blant de drepte. I tillegg er det mange som er drept av Hamas sine egne feilskutte raketter. Flere tusen raketter avfyrt mot Israel har eksplodert inne på Gazastripen."

"There is no limit to the amount of aid that can be facilitated for the civilians Gaza."
pic.twitter.com/z2PXDlmTw1
— COGAT (@cogatonline) April 7, 2024

En slik avreise skjer uten dramatikk, eller?

En helt annen hverdag
Seks utvalgte ungdommer skal etter lang hardtrening, på en tjuetre år lang reise sammen med noen få voksne og erfarne astronater. Reisen går til Terra-Two, en nyoppdaget planet som skal være svært lik Jorden. Etter en lei hendelse like før avreise, blir en av dem erstattet og det oppstår muligens en litt rar dynamikk i gruppa. Under reisen er de tross alt tett på hverandre, de opplever blant annet hjemlengsel, reisesyke og må håndtere en helt ny hverdag. Er et nytt liv på en annen planet bedre eller oppskrytt? Det dukker også opp en del problemstilling om miljø og klima, og hvordan samfunnet vil bli når det kommer flere når de eventuelt er på en annen planet. Mye å ta hensyn til det som ligger foran dem, da mye er ganske nytt.

Ungdomsboka Do You Dream of Terra-Two? av Temi Oh, er science fiction, og det er en stor bok på over fem hundre sider. Likte å bli kjent med alle ved at det byttes på perspektiv, i stedet for å se fra et perspektiv hele veien. Man blir veldig godt kjent med dem på godt og grunn, både tiden før og under reisen til Terra-Two. Man får et godt innblikk i hva slags mennesker de er. Men til en bok på 520 sider, var det svært lite science fiction. Jeg er ingen leser som krever action og spenning på hver side, men i denne boka var det temmelig lite av det.

Slitsom oppvekstroman
Personlig ville jeg nok ha likt boka bedre hvis alle karakterene var voksne, istedet for at flertallet var ungdommer. Det blir da lett lagt vekt på følelser, forelskelser, og en god del tenåringsproblemer. Halvparten av det var mer slitsomt enn spennende å lese om. Hadde ingen interesse av å lese om forholdene de var i før reisen til Terra-Two, og for eksempel hvordan livene deres hjemme var. Jeg ville heller lese om selve reisen, og denne boka skriver om både reisen og tiden før. Forfatteren byttet litt på tidslinjene, og mye som ble tatt med, var ikke spesielt relevant til selve handlingen. Det opplevdes mer som tenåringsdrama fremfor science fiction. Boka føltes enda mer ut som en oppvekstroman fremfor science fiction, og personlig er jeg ikke så glad i oppvekstromaner. Den eneste forfatteren som skriver oppvekstromaner på en troverdig måte, er Stephen King, men ellers er ikke oppvekstromaner noe jeg higer etter. Personlig foretrekker jeg å lese fra voksne perspektiver.

Har ikke noe i mot store bøker. Jeg foretrekker store bøker fremfor de tynne, men i lange partier i boka, var det lite utvikling, så boka kunne godt ha kuttet ned to hundre sider. Hadde likevel ikke merket noe forskjell. Det blir en god del dødtid som ikke spiller noen rolle til eller fra.

Derfor opplevde jeg boka som veldig seig og det kunne ta dager før jeg åpnet den, og på grunn av det, brukte jeg mange måneder før den var ferdiglest. Kort oppsummert syns jeg at boka ble for barnslig og masete. Det var ikke en bok som det fristet å lese videre i, for fortellerstemmen var for saklig og småtørr. Boka ble ekstra tung da jeg ikke fikk connection med noen av karakterene. Hvis man ikke liker karakterene i en bok spesielt godt, blir en bok ekstra tung å komme seg gjennom, som med denne. Den eneste karakteren jeg fikk litt sansen for var Harry. Ikke fordi han var noen forbilde, men han var den eneste som ikke var helt død i handlingen.

Do You Dream of Terra-Two? stile noen interessante spørsmål, men ellers var det en temmelig seig bok å komme seg gjennom. En stor bok med lite hendelser, og jeg kan godt forstå hvorfor denne ikke har fått mye ros. Dette ble fort kjedelig, ikke minst repeterende og science fiction elementene var stort sett fraværende.

Fra min blogg: I Bokhylla

Litt rotete fortellermåte, men et godt plott

Jeg har lest alle novellene og har etterhvert blitt Olive-entusiast. Til å begynne med streifet tanker som ukebladlitteratur og dameroman meg, helt til jeg innså at jeg deler noen av Olives heller dårlige sider. Historiene har vokst seg til og selvom jeg har litt følelsen av engelsk landsbyidyll, så liker jeg dem veldig godt. Så godt faktisk at jeg allerede har begynt på neste bok : Olive, igjen.
Jeg synes Strout er en god observatør og viser stor menneskelig innsikt - også skriver hun godt!

Jeg leser i dag de siste sidene i Ankerfeste av Alfred Hauge, den siste boka i trilogien om Cleng Peerson og de første nordmenn som emigrerte til Amerika. Det har vært lærerikt! Jeg har alltid trodd at det var eventyrere og utfattige nordmenn som emigrerte, men blant disse først var det først og fremst ønsket om å bestemme over eget liv og egen tro som var drivkraften. Historien om de første emigrantene er lang og mange mennesker er beskrevet, det blir vemodig å ta farvel.

Jeg har så vidt begynt på Olive, igjen. Boken er oppfølgeren til Olive Kitteridge som vi samleser.

På lydbok nærmer det seg en løsning på mordsakene i Blindgang.

I En annen vei møter ekteparet Kitteridge en stor skuffelse i livet - sønnen og hans nye kone flytter til California, men her får vi også en artig historie om Olive som må så veldig på do, og når de svinger innom akutten for at Olive skal få gå på do her, ender med at hun blir undersøkt på sykehuset, og der opplever de at sykehuset blir forsøkt ranet. Mye dramatikk med andre ord.

Det var den! Takk for hjelpen! 😃

Jeg forsøker å finne navnet på en bok som noenjeg kjenner leste ca. i 1984 eller 1985. Den foregikk i England, ca 1700 tallet , og barna til en adelig (?) familie måtte flykte ut i skogen og bo der. De bodde i et stort hult tre tror jeg...Tror den eldste het Edward ? Mener det var 4 søsken... Mannlig forfatter.

Noen som har noen forslag til hvilken bok dette kan være?

Neste fortelling i Olive Kitteridge heter UTSULTET
Den har både utroskap og spisevegring som tema, og selvfølgelig dukker Olive også opp her. Det er en sterk fortelling som gjør inntrykk på en.

"– Det er veldig betydningsfullt at vi under denne operasjonen ikke har skadet en eneste medisinsk ansatt eller pasient, men har drept og arrestert veldig mange terrorister, sa Israels forsvarssjef Herzi Halevi fredag 29. mars."

Interessant tekst, synes jeg.
Jeg får ondt av Olive når vi forstår hva de andre mener om henne (Olive overhører de andre snakke når hun hviler). Da er det lettere å forstå behovet for "practical jokes", men noe umodent er det jo. Det er jo ikke bra for noen å bo hjemme opp i en såpass moden alder (38).

Spennende fortsettelse av serien

Her har goodreads en lang liste med alternativer og mange av de er også oversatt til norsk

Hunden av Kerstin Ekman anbefales av mange.

Nydelig og vart om hvordan det er å vokse opp i enkle kår med en gudfryktig og manipulerende mor. Vi som lesere følger Osvald gjennom barndommen og frem til han er godt oppi 80-årene.

I fortellingen Et lite piff skjer der saker og ting. Christofpher Kitteridge gifter seg med Suzanne. Her får vi oppleve nye sider ved Olive. Hva tenker du?