Det er ikke Alf Prøysens vise, men en barneregle vi er på jakt etter. :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En bekjent er på jakt etter en av barndommens regler. Hun husker Ri ril by’n, ri til by’n, kjøpe erter og gryn, kjøpe salt, kjøpe malt, kjøpe humle. Noen som husker resten?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Livorno hadde et transittfengsel hvor slavene ble holdt inntil alle kostnader knyttet til frikjøpet var betalt. Det var mange som skulle ha penger. De siste omkostningene var for transport til Livorno samt for kost og losji dersom oppholdet i Frankrike ble lenger enn avtalt.
Helt i orden å surre litt med detaljene, det er innviklet historie. Denne boken « Tyrkerranet» handler blant annet om da «algerierne» dro helt til Island og hentet slaver.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Livorno er fra sitatet du har kommentert.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sjekket kart for Det osmanske riket i går og kunne ikke finne at Livorno var innlemmet, men det kan jo være jeg så på feil sted. :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er fascinerende å lese om både religioner og folkeslag i Det osmanske rike, men det forklarer likevel ikke hvordan katolikkene i Italia kunne være en del i denne handelen.
Gleder meg til neste bok av samme forfatter (Slaveri i Tunis 1747-1750).

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg henger ikke helt med. Var det kristne og jøder ansatt i katolske Livorno (Italia)? Uansett spennende lesning :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

At en muslimsk slaveeier i Algier, i samarbeid med jødiske mellommenn, kunne få de katolske myndighetene i Livorno til å holde (norske/danske) protestantiske eks-slaver fengslet i påvente av en pengeutbetaling for fangenes frikjøp, er for øvrig en ganske kuriøs tverreligiøs finansiell konstellasjon fra Algiers gullalder, som helt har gått under våre dagers forskerradar.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Så enig, lavmælt , dyp og utrolig bra skrevet , denne forfatteren fascinerer meg virkelig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

… det kjentes som pingpongballen min ikke kunne røre ved hans nå. Vi er alene om det vi lider under.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Helt i begynnelsen av filmen var det masse pingpongballer som spratt rundt mot en blå bakgrunn, og iblant deiset en pingpongball inn i en annen pingpongball, før den spratt videre. Sånn fortsatte det; pingpongballene spratt vilkårlig rundt og traff hverandre vilkårlig. Og sånn som jeg husker det, tenkte jeg - selv da jeg bare var et barn: Det er sånn som mennesker.

Poenget er at vi er heldige hvis vi deiser inn i noen. Men vi spretter alltid tilbake, i hvert fall litt.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dette er den fjerde boka om Lucy Barton. Koronapandemien er på vei til New York, og Elizabeths eksmann overtaler henne til å forlate byen og dra sammen med ham til et leid hus på landet i Maine. Dette blir rammen omkring erfaringene med å leve i isolasjon, usikkerhet, bekymring for sine nærmeste, fiendtlige holdninger fra fastboende som ikke vil få inn mulige smittebærere fra storbyen osv. Mye av det er gjenkjennbart, samtidig som dette er Lucys og hennes eksmann Williams historie. Det som gjør at jeg synes bøkene om Lucy er så lesverdige, er at hun forteller historier som både er engasjerende og allmenngyldige. I den forrige boka syntes jeg imidlertid hun ble litt «pludrete», men i denne så tror jeg det nettopp er det grepet som da irriterte meg litt, som fungerer godt. Flere steder i boka så forteller hun noe, og så avslutter hun med noe sånt som «Det jeg prøver å si er ...», «Sånn var det.», «... er det jeg sier.» Den muntlige formen gir meg en følelse av at vi sitter i samme rom og at hun forteller historien direkte til meg.

Elisabeth Strout har også skrevet to bøker om Olive Kitteridge. Mens Olive er en brysk pensjonert mattelærer med svakt utviklede sosiale antenner, er Lucy en konfliktsky forfatter som er preget av en oppvekst i ekstrem fattigdom med omfattende omsorgssvikt. Skammen over dette ligger alltid på lur og gjør henne sårbar, selv om hun er en anerkjent forfatter. Olive dukker forresten opp i korte sekvenser i denne romanen også ved at en kvinne som vasker ved aldershjemmet Olive bor, forteller om henne til Lucy.

Lucy har en raus innstilling til folk rundt seg, og prøver å bli kjent med menneskene bak de politiske skillelinjene. Jeg vet ikke om det er ment som noe budskap fra forfatterens side, men det ligger under en engstelse for den politiske splittelsen som vi ser i USA. Lucy har samtidig en viss forståelse for at fattige kan bli radikaliserte og voldelige.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Føler med deg, og nei - det er ikke bare tull å være glad i bøkene!

Selv tenker jeg med gru på hvordan det blir å om noen år kanskje å måtte flytte til noe mindre. Jeg prøver etter hvert å ha en regel om at hvis det kommer ei ny bok inn, skal det også ei bok ut (men av en eller annen grunn øker boksamlingen likevel ...) Bruktbutikken i nabolaget tar fremdeles imot bøker, heldigvis. Bruker biblioteket mye, og når jeg kvitter meg med bøker, tenker jeg at det er mye som også er gratis tilgjengelig digitalt. Men nå ser jeg at Nasjonalbiblioteket skal fjerne 100 000 bøker fra sitt nettbibliotek som et innsparingstiltak , så hvor lett blir det etter hvert å få tak i gamle bøker hvis bibliotekene kasserer mye og Nasjonalbiblioteket heller ikke har råd til å opprettholde sitt tilbud?

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg tenker på noen ord av forfatteren Beate Grimsrud: «Tenk at det er et menneske stappet ned i hver eneste kropp? Et liv, en historie, et nå og et håp. Man burde være en stund i en annen.»

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En bok som gjorde særlig stort inntrykk på meg, var Den malte fuglen av Jerzy Kosinski. Bildene den tegnet i hodet mitt, har jeg aldri glemt. En av karakterene fanger og maler en fugl i sterke farger for så å sette den ut igjen og observere hva som skjer. Fuglene i flokken kjenner den ikke igjen, kjenner seg ikke igjen i den. Sånne farger har de aldri sett på en fugl før. De er redd den, og prøver å skremme den bort. Når fuglen stadig vender tilbake til de andre fuglene, dreper de den.

Vi er redde for det ukjente. Det er derfor jeg skriver denne boka, sånn at vi kan bli litt bedre kjent, for å innlede samtalen jeg ikke får ha med dem som bare stikker når de hører svaret «fra Polen».

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Gombrowicz observerer gjerne spenningen i forholdene mellom sosiale klasser, i den daglige kontakten mellom bøndene (eller arbeiderne) og middelklassen. Gjennom språk, gester og vanlige interaksjoner setter middelklassen rumpe på bøndene, ifølge ham. De markerer deres status som «lavere» i hierarkiet, tvinger dem til å spille underdanige, ydmyke og lydige.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Flere leste bøker 2023.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ingen er nysgjærrig på hvor jeg er, allerminst jeg selv.

Fra Den siste glæde

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tusen takk for en glimrende omtale! Jeg leste boka for noen år siden, og den gjorde stort inntrykk. Dine betraktninger og skarpe observasjoner, samt Rolfs interessante innspill gjør at jeg får lyst til å lese den om igjen :-)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Bare så enig med deg, nettopp lest ferdig og den var umulig å legge fra seg. Ikke et dødpunkt og bra persongalleri. Denne forfatteren skal jeg garantert lese mer av.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Cathrine PedersenKirsten LundmgeritaolineStig KTralteVanja SolemdalVannflaskeNicolai Alexander StyveNeraIngunn SAnniken BjørnesAlice NordliMarenAvaAndreaEmil ChristiansenIngeborg GSverrePirelliTerje Mathiseningar hDolly DuckFrode Øglænd  MalminsomniferumTove Obrestad WøienHilde H HelsethVibekebrekLars MæhlumHeidi HoltanMarianne  SkageKaramasov11Oda Marie HIreneleserBeathe SolbergDemeterMartinEllen E. MartolTatiana Wesserling