I misjudged you… You’re not a moron. You’re only a case of arrested development.

'Copperfield,' said Mr. Micawber, 'farewell! Every happiness and prosperity! If, in the progress of revolving years, I could persuade myself that my blighted destiny had been a warning to you, I should feel that I had not occupied another man's place in existence altogether in vain. In case of anything turning up (of which I am rather confident), I shall be extremely happy if it should be in my power to improve your prospects.'

'My dear young friend,' said Mr. Micawber, 'I am older than you; a man of some experience in life, and - and of some experience, in short, in difficulties, generally speaking. At present, and until something turns up (which I am, I may say, hourly expecting), I have nothing to bestow but advice. Still my advice is so far worth taking, that - in short, that I have never taken it myself, and am the' - here Mr. Micawber, who had been beaming and smiling, all over his head and face, up to the present moment, checked himself and frowned - 'the miserable wretch you behold.'

'My dear Micawber!' urged his wife.

'I say,' returned Mr. Micawber, quite forgetting himself, and smiling again, 'the miserable wretch you behold. My advice is, never do tomorrow what you can do today. Procrastination is the thief of time. Collar him!'

Når du slår ned oliven, skal du ikkje plukka greinene reine etterpå. La innflyttaren, den farlause og enkja får det som er att. Når du haustar vinmarka di, skal du ikkje sanka dei druene som heng att. La innflyttaren, den farlause og enkja få dei. Kom i hug at du sjølv var slave i Egypt.

(5 Mos 24,20-21)

Du skal ikkje vrengja retten for innflyttarar og farlause og ikkje ta kleda til ei enkje i pant. Kom i hug at du sjølv var slave i Egypt, [...].

(5 Mos 5,17-18)

-Sitt! kommanderte broren.

Det var alltid hans vane å be folk sitte når han skulle ta fatt på dem, for da hadde han dem under seg og kunne lettere knuse dem - om det var nødvendig.

Han var temmelig fetladen, og derfor kunne han knirke så bra med støvlene, som skrek under tyngden av hans satte korpus.

Det finnes få lykke-indikatorer som er sterkere enn et nært, omsorgsfullt, likestilt, intimt og livslangt partnerskap med ens beste venn.

Vi kan altså, mer eller mindre ubesværet, ta avstand fra andres ubegrunnede beskyldninger. Men vi er langt dårligere når det kommer til å distansere oss fra de anklagene vi retter mot oss selv hver eneste dag. Når alt kommer til alt, må de vel være sanne når vi selv tenker slik, ikke sant? Feil!

Det vi forteller oss selv når vi møter motgang eller et tilbakeslag, kan være likeså grunnløst som de urettmessige beskyldningene fra en sjalu rival. Våre automatiske forklaringer er vanligvis forvrengninger. De er bare dårlige tankevaner skapt av ubehagelige erafringer fra fortiden - konflikter i barndommen, strenge foreldre, en altfor kritisk fotballtrener eller en storesøsters sjalusi. Men fordi de nå ser ut til å stamme fra oss selv, behandler vi dem som om de var sanne. Imidlertid er de intet annet enn antakelser. De er ikke kjennsgjerninger. Og selv om en person frykter at han ikke er kompetent nok, elskverdig nok eller god nok, betyr det ikke at det er sant. Det er helt essensielt å ta et steg tilbake og distansere deg fra dine pessimistiske forklaringer, i hvert fall lenge nok til at du kan få verifisert om de er riktige. Å disputere dreier seg altså om å sjekke om dine automatiske tanker og antakelser er riktige. Det første steget er rett og slett å vite at overbevisningene dine trenger å disputeres. Det neste steget er å sette disputeringen ut i livet.

Straff, som skaper sammenheng mellom en uønsket handling og en ubehagelig hendelse, er et svært effektivt middel for å eliminere uønsket atferd. Hundrevis av eksperimenter viser dette, og straff er kanskje det mest effektive av alle verktøy når det gjelder atferdsendringer. Men i praksis er barnet ofte ute av stand til å forstå hva det blir straffet for. Frykten og smerten forbindes derfor med personen som står for avstraffelsen, samt med situasjonen som helhet. Når dette skjer, blir barnet generelt fryktsomt og hemmet. Barnet vil dermed ikke bare forsøke å unngå straffereaksjonen, men også den straffende forelderen.

Kjærlighet, hengivenhet, varme og godt humør bør gis uten betingelser. Jo mer disse kommer til uttrykk, desto tryggere blir barnet ditt. Jo tryggere det er, desto mer vil det utforske og prøve å mestre. Men med ros er det en helt annen sak. Ros barnet ditt når det har gjort seg fortjent til det, og ikke bare for at han skal føle seg bedre. Avstem rosen i forhold til prestasjonen. Vent til hun faktisk har klart å få på plass alle brikkene i puslespillet, og få ikke denne bedriften til å fremstå som aldeles fantastisk. Spar de aller største uttrykkene for ros til de viktige anledningene ...