Det ble ikke noe av å lese Den fantastiske banelitteraturen idag, siden de ikke fant boka. Gjør et nytt forsøk til uka da de skal lete etter boka for med. Hvis ikke blir det neste gang jeg drar til Fredrikstad bib der den også er på kontoret, eller Halden hvor den er på magasin.

Denne helga leser jeg 2 av bøkene i serien Mystikkens verden, Mystiske skapninger og Mystiske steder, og siden jeg nettopp har lest Hjemsøkte steder starter jeg på The Good Ghost Guide.

I tillegg skal jeg på biblioteket i morgen for å lese Den fantastiske barnelitteraturen siden den er en håndbok og ikke til utlån. Siden den kun er på 85 sider, så leser jeg den ut på en dag.

Jeg har lest 1001 natt i 6 bind, den utg har alle eventyrene, leste først en eldre utg som jeg lånte av noen, og kjøpte en på 90-tallet?. Jeg fant på Østfold samsøk 1001 natt i 6 bind fra 1985, på Hvaler folkebibliotek, det er nok utg jeg kjøpte på sent 80-tall/ tidlig 90-tall (har des verre ikke bøkene lenger). De er oversatt av Waldemar Brøgger og utg på Forum.

En av mine favorittbøker som jeg først leste i forkortet barneutg men etter en gangs lesning gikk over til en lengre utg av var Ivanhoe, som de hadde på Sarpsborg bibliotek på 80-tallet. Mener det hadde med filmen Ivanhoe med Anthony Andrews som de fortsatt viser hver jul på svensk tv (har den på dvd nå), siden det hente mere i filmen enn i barneutgaven. Har siden kjøpt meg boka i engelsk utg, men har ikke lest den, kanskje et kommende prosjekt.

Fikk også melding på en tråd, og trykket med en gang varsle når jeg så at den norske teksten ikke stemte overens med den engelske utg

Jeg vet ikke om skildringene er realistiske, men prøvde å søke litt på nettet om temaet. Legger ved en lenke til en interessant artikkel om epilepsi i litteratur og film , men vær oppmerksom på at det her finnes en spoiler om hvordan det går videre i "Idioten". (Jeg oppdaget dessverre dette litt for seint selv...)

En annen artikkel på forskning.no omhandler Chopins hallusinasjoner som man i ettertid lurer på om kan ha vært epilepsi.

Jeg slenger også på ei lenke som beskriver ulike anfallstyper ved epilepsi. Ditt spørsmål har fått meg til å se at epilepsi ikke er helt hva jeg trodde det var...

Helt enig, fantastisk bok, en av mine favorittbøker.

Ja fifty shades of grey, interesserer meg ikke overhodet og jeg kommer ikke til å lese de før det ikke finnes noen andre bøker å lese....det skjer jo aldri...ser det er flere enn meg som tenker det samme. Det jeg har hørt og lest om disse bøkene gjør meg bare ennå mer sikker i min sak....

Helt enig Gretemor,føler han er undervurdert, men de som har fått øynene opp for han tror jeg er av samme oppfatning som deg. En av våre helt klart store forfattere, er blitt big fan de siste par åra, tok litt tid før jeg våget meg utpå, men er veldig glad jeg begynte med Victor Alverberg trilogien, litt av en murstein, men det vare en pur glede å lese, da var jeg solgt:-)

Alt jeg har lest av Bjørnstad har vært bra. Han fengsler seg med skrivemåten sin, drar meg inn i historien og er der fullt og helt ut boka og lukker alltid boka med en god følelse,tenker alltid "som den mannen kan skrive". Nåde er min favoritt så langt, en aldeles nydelig bok som gikk rett i hjertet på meg og den er for meg en skatt, og en av mine favorittbøker.

Nå måtte jeg bla litt i boka siden jeg ikke husker detaljene lenger. Ser at huset brant i mai 1970 (står bl.a. på side 125 i min utgave), mens episoden på isen skjedde i desember samme år (s. 147). Siri sier at Jim begynte å forandre seg like før jul det året, og han ble innlagt på sykehuset i mars 1971. Jim har en forestilling om at man bør gjøre seg fortjent til vennskap like før han i panikk redder seg selv på isen ved å skyve Tommy unna. Det virker som dette har vært medvirkende til å utløse endringen hos ham som fører til at han havner på sykehuset?

Takk! ;-)

Helt enig med deg, fantastisk bok. Fikk nesten ikke lagt meg i går, boka var veldig vanskelig å legge i fra seg. Ser serien om Henrik VIII parallellt, helt perferkt:-) Annbefales varmt, må nok bare skaffe meg resten av serien også:-)

Rettsdrama på sitt beste!

Når den tyske advokaten og forfatteren Ferdinand von Schirach (f. 1964) kommer ut med ny bok, er dette en begivenhet jeg nødig vil gå glipp av. Tidligere har jeg lest novellesamlingene "Forbrytelser" (2009) og "Skyld" (2010), og herværende bok "Collini-saken" (2011) er hans tredje bok og første roman.

Innledningsvis i boka møter vi Collini som har drept indiustrimagnaten Hans Meyer på et luksushotell i Berlin. Alt tyder på at drapet er begått på bestialsk vis mot en forsvarsløs mann, og Collini tilstår det hele og nekter til alt overmål å forklare seg om motivet.

Caspar Leinen har nettopp etablert seg som selvstendig advokat og han er mer enn ivrig til å påta seg oppdraget da han blir oppringt fra straffedomstolen. Men det er før han vet hvem han skal forsvare ... For ikke å snakke om før han vet hvem som er drept. Hans Meyer er nemlig en gammel bekjent. Siden skal han gjøre det han kan for å komme løs fra oppdraget - inntil han møter den meget erfarne advokaten Mattinger, som er oppnevnt som bistandsadvokat for de pårørne av avdøde.

"Mattinger ristet på hodet. "Ja, og hva så? I neste sak minner drapet Dem om en såkalt tragisk opplevelse i Deres barndom. Og i den følgende må De hele tiden tenke på at De en gang har hatt en venninne som ble voldtatt. En annen gang liker De ikke oppsynet på klienten Deres eller De synes at narkotikaen han handlet med, er menneskehetens største onde. De vil være forsvarer, herr Leinen, altså må De også oppføre Dem som en forsvarer. De har påtatt Dem forsvaret av en mann. Vel, kanskje var det en feil. Men det var bare Deres egen feil. De er alt han har der inne. De må fortelle ham om Deres forhold til den døde og så spørre om han fremdeles vil at De skal forsvare ham. Hvis han vil det - og bare det kommer det an på - må De ta Dem av ham, anstrenge Dem og gjøre tingene Deres ordentlig. Dette er en drapssak, ikke et seminar på universitetet." (side 37)

Etter dette skjønner Leinen at han ikke har noe valg. Han er nødt til å stå ved sitt oppdrag - riktignok etter å ha spurt mannen han er satt til å forsvare, og som ikke egentlig ønsker noe forsvar, om han har noe i mot dette. Collini har intet å tape og heller ingen innsigelser.

Leinen innser at han kommer til å tape saken - inntil han faktisk begynner å legge sjelen sin i oppdraget som går ut på å forsvare noe de aller fleste anser som et rovmord uten noe forståelig motiv. Når gjerningsmannen selv ikke vil bidra til sakens opplysning, må han gjøre det selv. Og den som leter, finner. Og det han finner er så oppsiktsvekkende at ingenting blir det samme etterpå ...

Nok en gang har jeg kommet over en velskrevet og poengtert bok av Ferdinand von Schirach, som holdt meg i åndeløs spenning helt til det siste. Uten å røpe for mye av handlingen er konteksten ytterst interessant, nemlig om hvordan den tyske stat omdefinerte alvorlige spørsmål om skyld og straff via en lovendring, noe som gjorde at krigsforbrytelser med ett var foreldet i 1968 - det året da tysk ungdom for alvor begynte å interessere seg for fedrenes synder fra andre verdenskrig. Igjen handler det om at ingenting er slik det tilsynelatende kan se ut som. Bokas tema fikk som følge at det kort tid etter utgivelsen ble nedsatt en komité med oppdrag å granske nazifortiden i justisdepartementet. Jeg gir terningkast fem!

Finner ingen kun for Spania, men kanskje denne Middelhavsfloraen kan være aktuell? Den finnes visst på dansk også, men ser ut som det er bare den engelske som er i salg nå.

Det er takket være et genialt markedsføringstriks i 1923. Vestlandets leirgjøk: Hvorfor Norge har påskekrimtradisjon

Helt enig med deg, synes denne var minst like god som askepott,ikke et kjedelig øyeblikk. Jeg kommer til å lese mer av denne forfatteren.

Den novellen fikk jeg lyst til å lese :)