Takk for opplysning om samanhengar som eg ikkje var klar over!

Enda en bok om slaveri i sørstatene ...

Jonathan Odell er født og oppvokst i Mississippi, kan jeg lese på bokas smussomslag. Byen bar preg av segresjon og rasisme under hans oppvekst, og han var selv aktiv i borgerrettsbevegelsen. Odell debuterte med romanen "Rge View from Delphi" i 2005. Hans andre roman - "The Healing" - er den første som er oversatt til norsk.

I bokas åpningsscene befinner vi oss i 1933, mange år etter at slaveriet ble opphevet i USA. Like fullt lever rasismen i beste velgående, og med den en inngrodd tro på at de fargede var mindre verdt, mindre begavet, ja mindre berettiget til de samme godene som landets hvite befolkning. Gran Gran er en aldrende kvinne, og det er hun som forteller historien om sin egen fortid til foreldreløse Violet. Med ett er vi tilbake i 1847 ...

Fruen på plantasjen mister sitt barn og etter dette skal ingenting bli det samme ...

"Det var da fruen omsider gikk fra vettet. Først ville hun at lille Rubine skulle piskes, og at de skulle helle salt i sårene, for hun var sikker på at jenta hadde smittet datteren. Men hun ombestemte seg fort. Det var tydelig at hun ikke kunne få seg til å skade Beckys venninne. Fru Amandas desperate leting etter noen å skylde på førte henne omsider til ektemannen. Hun forbnnet ham både natt og dag og kylte porselensserviset i veggene. Da herr Ben fikk tilsendt beroligende medisiner, svelget hun alt hun fikk fatt på. Det påsto i hvert fall de som jobbet oppe i huset." (side 21)

I sorgen etter datterens død tar fru Amanda fra en av negerslavene hennes nyfødte barn. Dette for å kompensere for sitt eget tap. At en annen mor er fra seg av sorg for å miste sitt barn, enser hun ikke. Fru Amanda kaller barnet Granada, og Granada vokser opp i noe mellom de hvite og de fargede. Hun slipper unna det harde arbeidet på gården, men fratas samtidig sine røtter. For ikke er hun et menneske med de hvites rettigheter, og ikke hører hun skikkelig hjemme blant dem som skulle ha vært hennes egne. Fruen dresser henne opp i kjoler, og slik blir hun en slags dukke som fruen leker seg med for å døyve smerten etter tapet av sin egen datter.

Ute blant slavene herjer det en sykdom som de hvite er overbevist om bare kan ramme de fargede. En periode er det fare for at hele besetningen med slaver kan komme til å stryke med, inntil herr Ben beslutter å kjøpe slavekvinnen Polly Shine, helbrederen. Polly er svært annerledes de fleste slaver Granada og de andre har møtt. Her ser de en sterk kvinne som stiller krav, og ikke bare det: herr Ben synes til og med å ha respekt for henne. Herr Ben har for øvrig lenge sett med fortvilelse på sin kones dyrking av Granada, og han beslutter at Granada skal bli Pollys nye lærling. Dermed tar Granadas liv en helt ny vending. Hun får ikke lenger oppholde seg i herskapshuset, og hun er full av indignasjon over sin nye skjebne.

Det er ikke bare Granada som er mistenksom og fientlig innstilt overfor Polly. De fleste slavene på plantasjen er overbevist om at Polly driver med voodoo, og følger henne med haukeblikk for å avsløre at hun egentlig driver med trolldomskunster. Men Polly er en klok og snarrådig kvinne som vet å utnytte sine kunnskaper, og etter hvert skal dette få stort betydning spesielt for Granada ...

"Helbrederen" er enda en roman om slaveri i Sørstatene på 1800-tallet, og selv om historien denne gangen er helt annerledes enn den vi for eksempel får høre i Hillary Jordans "Mississippi", opplever jeg at dette er den av disse bøkene som er minst spennende. Kanskje har jeg rett og slett bare nådd et metningspunkt mht. romaner av denne typen? Der i det minste bøker om de svartes situasjon, som "Barnepiken" og "Bienes hemmelige liv" har et slags politisk budskap som apellerte til meg, opplevde jeg "Helbredelsen" som temmelig tam og klisjéfylt og uten egentlig noen nerve. Og så kjenner jeg at jeg blir nokså lei av å forholde meg til at slavene snakker bredt østkantdialekt i den norske oversettelsen, mens herrefolket snakker riksmål. Jeg synes boka fortjener terningkast fire - i det nedre skiktet av skalaen - som uttrykk for en leseopplevelse helt på det gjennomsnitlige. Da har jeg lagt vekt på bokas språklige kvaliteter. Dette er imidlertid en bok som mange har ulike oppfatninger av, og nedenfor har jeg derfor linket til andre omtaler av boka i bloggomtalen min av den.

Håper hun liker det :-)

Nordnorsk hverdagspoesi

Dette diktet hørte jeg en 80 år gammel dame deklamere utenat for et par uker siden:

Telle telle daga
tre dem på ei snor
- gje dem hadde hastverk
så eg snart blei stor

Telle telle kvelda
lørdag e det fest.
Kanskje vil eg treffe
han eg like best?

Telle telle måna,
underet skal skje,
løkka går i polstakt
når vi to blir tre

Telle telle krone,
gjøm dem i et skrin,
kanskje vil vi klare
neste banktermin

Telle tonge tima,
telle dem i angst.
Kjæm dem inn av havet,
- likfær eller fangst?

Telle løkkestunde,
livet e en vals.
Tåran som har runne
e’kje meir te talls

Telle barnehender,
åran gjekk så fort.
Kjem dem snart på gjesting,
dem som reiste bort?

Telle telle maske,
nøste lestegarn,
telle julegava,
telle barnebarn

Telle kort og kransa,
gråt førr en som gjekk,
minnes alle gleen,
dem som du ga og fekk

Telle tusen rønke,
arr som livet ga,
spørre inn i speilet:
- Kor e ho eg va?

Telle barndomsblomster
attom glømte år,
tell de siste dagan,
tell den siste vår.

Både diktet og forfatteren var ukjent for meg, men jeg fant etter hvert ut at diktet heter Livsfrise og er skrevet av Helge Stangnes. Det finnes i denne dikt- og visesamlinga som er hans debut. Han er født på Senja, og var fisker før han utdannet seg til lærer. Senere har han jobbet ved Universitetet i Trømsø ved institutt for språk og litteratur. Han skriver på tilnærmet Senja-dialekt.

Etter et besøk ved biblioteket, kom jeg hjem med tre av de fire diktsamlingene hans. Dette er dikt med et direkte språk, her er det ikke metaforer og skjulte betydninger som er hovedsaken. Tema og stemning spenner fra det humoristiske (som for eksempel “Et nestenforlis” eller “Flat pakke” – begge i samlinga Vintersang) til det vemodige (som for eksempel “Heim til jul” i samme samling) eller underfundige (for eksempel “Han Evald og steinbiten” i samlinga Frø i vind). Disse diktene har jeg lagt inn som sitater under den diktsamlinga hvor de står.

I følge wikipedia sier Stangnes selv at dette er brukspoesi. Det kan nok være en bra karakteristikk. Jeg har kost meg med disse diktene. Mange av dem er som små noveller, og jeg får assosiasjoner til Jakob Sande når jeg leser enkelte av dem. Et søk på nettet viser at dette er populære dikt og viser, og mange har nok hørt sangen Folketonen før, her framført av “Hekla stålstrenga”. Gruppa “Boknakaran” har også brukt mange av hans tekster, som her hvor de synger Kjøssekurset. Har du lyst til å lese noen småstubber innimellom annet tyngre lesestoff, så kan jeg absolutt anbefale både denne dikt-/visesamlinga og de to andre. Foreløpig synes jeg kanskje “Vintersang” var den beste.

Fin liste! Dropper Dagdrivergjengen, men blir med på resten.

Jeg skal lese En tid for alt av Karl Ove Knausgård. Dette er den eneste boken jeg ennå ikke har lest av forfatteren. Etter ca 160 sider vil jeg si at boken holder samme høye nivå som man er blitt vant med fra den kanten. Ergo er den vanskelig å legge fra seg og lett å ta fram igjen. Forøvrig tror jeg dette med leselyst og konsentrasjon i mange tilfeller kan henge sammen med den boken man har valgt seg. Kanskje det lønner seg å legge den vekk for en stund for så eventuelt komme tilbake til den på et senere tidspunkt.

Prisverdig initiativ! Eg har lese det aller meste av dette før, men felleslesing er jo artig uansett. Eg har lenge hatt In Dubious Battle ståande ulsesen, så kanskje les eg den romanen samtidig med opplegget ditt.

Herlig! Da er den føyd til i lista B:)

Jeg kunne også ønske meg litt færre titler og syns det holder med 4-5 stk. Jeg kan jo evt. hoppe over noen. Flott at du tar på deg jobben med å organisere dette!

Jeg har boka underveis fra England!

Det samme har skjedd med meg, noen ganger når jeg søker opp en bok via ISBN har jeg fått opp enten pocket el innb utg selv om boka jeg har i hånda er det motsatte, noen gang har jeg fått opp til 3 treff på samme nr og ingen av dem er boka mi, særlig Donaldpocket har ofte samme nr. Og noen ggr når jeg legger inn boka selv får jeg svar at ISBN er feil selv om jeg taster inn riktig. Da bare sløyfer jeg hele nummeret.

Less is more

I forrige uke var jeg innom Pax forlag sin pressekonferanse, der høstens bøker ble presentert. Et lite utvalg leseeksemplarer var tilgjengelig for presse og et lite knippe av bokbloggere, og "Shoppingfri" var definitivt ikke en av bøkene jeg hadde tenkt å ta meg. Inntil forfatteren av boka, Irina Lee, kom frem på scenen og presenterte sitt bokprosjekt ...

Om det var forfatterens sjarm eller det faktum at hun traff et lite ømt punkt hos undertegnede som gjorde at man ombestemte seg, er ikke godt å si. Saken var i alle fall den at jeg rasket med meg boka på veien ut av lokalene. Ikke noen hvilke som helst lokaler heller, bare for å ha nevnt det. Midt i pågående byggearbeider i gamle Eldorado kino, lokaler som i disse dager ombygges for å bli hovedstadens storstue for litteratur (med åpning 12. september i år) - Nordens største! - fant pressekonferansen sted. Fordi bokbloggeren Bokvrimmel har laget et utmerket blogginnlegg om Eldorados nye bruksområde, nøyer jeg meg med å vise til dette.

Ja, hva var det som fikk meg til å ønske å lese om Irina Lee´s shoppingfrie år? Jeg som virkelig ikke er noen storshopper i det hele tatt ... trur eg ... Jeg er faktisk sabla flink til å tenke meg om en ekstra gang når jeg får lyst på noe nytt. Ja, bortsett fra når det gjelder bøker og film da, men det gjelds liksom ikke. Eller .... ? Jeg som nesten ikke en gang overfor meg selv ærlig tør innrømme hvor mange uleste bøker jeg faktisk har liggende - for ikke å snakke om DVD´er som fremdeles befinner seg i uåpnet plast ... Blir det aldri nok? Virkelig ikke? Mens jeg unnskylder meg med at jeg er en eksentrisk samler ... For det kunne jo hende at aktuelle bok eller film aldri mer ville bli å oppdrive, og da er det jo like greit å sikre seg eksemplaret - sånn først som sist! Dersom det ikke hadde vært for at mannen min for lengst har sagt stopp - det kommer ikke en eneste ny bokhylle inn i huset! Ikke én ... - ja, så hadde jeg nok bare fortsatt helt uhemmet. Mens velmenende venninner har forsøkt å introdusere begrepet bookcrossing for meg ... Jaja, det temaet lar jeg ligge akkurat nå.

Saken var i alle fall den at så snart jeg begynte å lese i "Shoppingfri", klarte jeg ikke å slutte. Og underveis lo jeg - for her var det så mye gjenkjennelse at det nesten var litt flaut.

"Så er det oss, forbrukerne, som hamstrer ting vi strengt tatt ikke trenger. Hva er konsekvensen av det? Vi bruker tid og penger på å shoppe mer og mer og mer. Vi jobber overtid for å finansiere den endeløse kjøpefesten. Vi har bedre råd enn vi har plass og tar stadig nye turer på Ikea for å kjøpe flere skap og smarte oppbevaringsløsninger for å få ryddet unna alt stæsjet. Det er ikke nok. Vi bytter ut treromsen med en fireroms. Til slutt flytter hele familien og alle greiene til et rekkehus. Og fortsatt har vi ikke nok plass!

Nei, da er det bare én løsning som gjenstår. Det er å kvitte seg med dritten. Vi rydder, fjerner, gir bort, resirkulerer, selger og kaster. Åh, så flinke vi er, åh, så effektive. Vi får plass og luft, og blir så fornøyd når vi kvitter oss med bomkjøpene våre. Hva med søppelbergene vi etterlater oss? En ubehagelig tanke. Man trenger ikke å ha vært på en gjenbruksstasjon mer enn én lørdag formiddag, for å se galskapen i det vi holder på med. Hvor skal dette ende? Når får vi nok?" (side 16)

Ja, det er mye herlig humor mellom linjene her, men når man skal se seg selv inn i hvitøyet er det fort gjort å få latteren litt i halsen, for det vi driver med er temmelig alvorlig. Vi forsøpler kloden vår - gradvis forsøpler vi den så ille at det ikke er bærekraftig i lengden. Og som et paradoks advarer politikerne oss mot å stoppe handelen - av hensyn til de mange som da kommer til å miste jobben ... Kjøp, kjøp, kjøp - hold hjulene i gang! Selv om det er finanskrise: kjøp, kjøp, kjøp!

Noe jeg liker at forfatteren gjør når hun beskriver sitt prosjekt med et shoppingfritt år, er at hun viser til Anne-Mette Røstings bok "Mulighetsloven", en bok jeg selv leste for ca. 1 1/2 år siden og ble veldig begeistret for. Det handler om å finne ut hva man ønsker seg av tilværelsen. Dessuten å skille mellom det man har lyst på og det man trenger. Når man finner ut av dette, gir mange av valgene seg selv, og vi er ikke lenger så utsatt for å lure oss selv.

"Less is more. Det innebærer at menneskets søken etter lykke bringer dem forbi nivået hvor drømmene er materielle ting. Gjennom selvvalgt enkelthet oppnås større balanse og dypere lykke i livet. Som Leonardo da Vinci uttrykte det: "Enkelhet er det ultimate raffinement." " (side 70)

Forfatteren beskriver hvordan de fleste av oss har det i seg at vi vil hamstre når noe er skikkelig billig. Vi kjøper ting fordi vi ikke kan la være å gjøre det vi tror er et varp, mens det vi egentlig driver med er det som på amerikansk kalles "spaving" - en sammenslåing av ordene "spending" og "saving" - altså forbruk og sparing. Og det er en klar logisk brist i at det ikke går an å forbruke seg til sparing. Enten sparer man, eller så forbruker man!

Et annen problem i dag er at barna våre ikke aner hva de skal ønske seg til jul og bursdager. De blir dermed fratatt gleden av å spare til noe, vente på noe man har ønsket seg lenge. Årsaken er at vi voksne hele tiden er i forkant med å tilfredsstille mulige behov - lenge før de faktisk oppstår. I dag vet barna knapt forskjellen på en ønskeliste og en handleliste. Et annet problem er at mye av det som pushes på oss forbrukere - enten det dreier seg om klær eller duppeditter - er av så dårlig kvalitet at man er nødt til å kjøpe nytt hele tiden. Hvorfor ikke kjøpe dyrt - slik at det svir - og heller ta vare på noen få ting i stedet for et søppelberg av billig drit?

Boka "Shoppingfri" kommer ikke til å få meg til å slutte å kjøpe ting jeg har lyst på. Men selv om jeg langt fra er blant de verste synderne innenfor shopping (eller?), så har jeg i alle fall fått med meg et tips eller to på veien. Jeg skal trene meg på å stoppe opp og spørre: trenger jeg dette eller har jeg bare lyst på det? Og så er det faktisk slik at det går an å bli avhengig av shopping. Mange shopper seg litt glad når livet går en vel mye i mot. Bare av den grunn kan det være vel verdt å gå en ekstra runde med seg selv når det kribler i kredittkortet - altså at man sørger for å bryte noe som kan bli et uheldig og vanedannende mønster.

"Shoppingfri" er både en morsom og tankevekkende bok som tar opp langt flere spørsmål enn jeg har vært inne på her. Jeg tipper at denne boka kommer til å slå veldig an og bli en bestselger - fordi den tar opp et tema som berører de aller fleste av oss i større eller mindre grad. Boka er lettlest, godt skrevet, poengtert og reflektert - selv om mange av aspektene er litt ala typen selvfølgeligheter satt i system, slik jeg opplever at det meste av den populistiske selvhjelpslitteraturen er. Selv leste jeg ut boka i løpet av en ettermiddag. Jeg koste meg, lo gjenkjennende, leste høyt for mannen min og laget en masse eselører i boka slik at jeg skal finne tilbake til fine sitater. Alt i alt en bok jeg mener fortjener terningkast fire! Og helt klart en bok jeg kommer til å gi videre til andre trengende - et aldri så lite første forsøk på litt bookcrossing og gjenbruk ...

Jeg er godt i gang med "Lasso rundt fru Luna" nå, og har planlagt å fortsette med Rubinen. Synes boka så langt er veldig god, og ser fram til den neste etter din gode omtale!

Var nettopp nede og hentet posten og så i den eneste reklamen jeg tok med opp for Coop Extra at de i uke 35 og 36 (26 aug - 8.sept) selger Pondus den 12. mann for kr 288. Det er gyldig på Askim, Bjørkelangen, Brånåsen, Fagernes, Gjerdrum, Gran, Gressvik, Grorud, Halden, Iseveien, Jevnaker, Kallerud, Klyve, Kongsvinger, Kurland, Larvik, Mysen, Porsgrunn, Raveien, Rykkin, Sofiemyr, Stathelle, Tune, Tønsberg, Vestby og Vikasenteret.

Det er bra at du ikke gir deg, Ellen! Boka er notert (men må nok finne seg i å konkurrere med mange andre gode boktips...).