Bokelskere.no

Jeg har hatt stor glede av denne på turer - passe størrelse å ha med i sekken. Kjøpte derfor den nye utgaven som gave, men ble litt skuffet over at det er dårligere trykk-kvalitet i den nye. Fargene er slett ikke gode, noe som blir tydelig når jeg sammenligner direkte med den forrige utgaven. Men den er fremdeles fin å ha med på tur, vil jeg tro.

Nok en fantastisk bok fra Butler. Han skriver så jeg blir helt oppslukt. Virkelig en forfatter å merke seg. Jeg er fan....

Jeg leste «Mitt liv som rotte» av henne i fjor sommer, og likte den godt. Har hatt «Blond» på lese-lista mi ganske lenge, men den blir stadig forskjøvet av andre bøker. Den er en roman om livet til Marilyn Monroe, men jeg har egentlig litt blandede følelser overfor romaner om historiske personer fordi det er lett å oppfatte den som en biografi. At boka er på nærmere 800 siden har nok også bidratt til at den har havnet bakover i køen. Haralds anbefaling under her av «Kartago» høres i grunnen mer fristende ut, så jeg tror jeg setter opp den på lista i stedet :-)

Hvor mye kan man forvente at et menneske skal greie av omsorgsansvar uten å bryte sammen? Denne familien får virkelig prøvd ut sine grenser. Olaug Nilssen skriver både klokt og vittig om hvordan de har prøvd, på hvert sitt vis, å ta seg av Benjamin.

Innimellom blir jeg irritert og får lyst til å røske litt opp i dem, men så vrir hun litt på perspektivet og det blir lettere å forstå hvorfor ting har blitt som de har blitt. Vi møter Lea, som er mor til autisten Benjamin, Leas storesøster Rakel som har tatt over omsorgen når Lea ikke greier mer, den fjerne morfaren Sverre som er preget av sin pietistiske oppvekst, mormora Gudrun som plages av dårlig samvittighet overfor attpåklatten Linda som stadig anklager henne for alltid å favorisere de to andre søstrene. Pliktfølelse og en pietistisk livsholdning er viktig i denne romanen, enten man prøver å etterleve plikten eller fri seg fra den. Det er nok ikke tilfeldig at barna i denne familien har de bibelske navnene Rakel, Lea og Benjamin. Men selv den strenge oldemora har formildende trekk når vi får kjenne hennes historie. Gudrun sier om henne på side 171:

Dersom ein ikkje har tid til å dvele ved sorgene sine, så får ein finne ein overbygnad som legitimerer det å bite tennene saman og jobbe vidare, og kven veit, kanskje var det vanskeleg for henne å sjå kor store mogelegheiter som opna seg for kvinner etter henne, for meg og døtrene mine, mogelegheiter som omstenda hadde nekta henne.

Det er godt gjort å skrive så nyansert og innsiktsfullt, og samtidig veldig morsomt, om et så alvorlig emne! Hun har et skarpt blikk, og det er mange gjenkjennelige utsagn og væremåter som er tatt på kornet, ikke minst hvordan gode råd og mer og mindre velmente kommentarer kan virke. Dette er ei bok som fortjener mange lesere!

Jeg har lest ferdig og liker språket, fortellingen og miljøet, men sitter igjen med en del ubesvarte spørsmål. Jeg forstår det som faren ble enda mer voldelig og drikkfeldig etter at han kom hjem fra krigen. Kone og unger flyktet skrikende fra huset. Raili husker fars skitne, tafsende hender, som ikke spurte om lov. (s.275) Er det rimelig å anta at faren også har skyld i Jussis epileptiske anfall/hjerneskade? Det ville jo være rart om han var den eneste som unngikk vold og overgrep.
Jeg oppfatter det også som om faren aldri dro til Amerika, men gikk på fylla til han døde av det. Han ble begravet i et annet sogn, ikke et annet land.
Hvorfor begynner Saara plutselig å snakke fransk? Er det bare et uttrykk for at gamle minner stiger til overflaten?
Jeg forstår heller ikke rekken med båter som kommer, hvorfor de ikke snakker, hvor de skal, hvorfor de drasser med seg et biljardbord i vannet.

Jeg forsto heller ikke noe av denne slutten, hverken av båtparaden, biljardbordet eller om Jussi er innesperret, syk eller død.

Enda flere leste bøker i 2021.

Hentet både Skår og Jordmora på biblioteket i dag. Det tegner til å bli en fin(sk) sommer :)

Enig, jeg tror heller ikke helt på disse personene. Endte opp med terningkast fire for brukbar underholdning og greit språk.

Edda er ikke akkurat lettlest, men denne utgaven er i ganske moderne språkdrakt. Jeg slet mer med Snorres kongesagaer.
Jeg liker boken til Singer selv om jeg ikke helt kan forklare hvorfor, muligens er det fordi innholdet overrasker. Leste Familien Moskat for ikke så lenge siden og likte den godt også.

Jeg tråkler meg for tiden gjennom Edda-dikt med omlag 50 vers om gangen. Det er vanskelig å holde styr på alle guder og andre vesener som omtales, men vel verdt tiden.
I tillegg leser jeg Fiender - en kjærlighetshistorie av Isaac B. Singer. Det har dukket opp 2 koner og en elskerinne så langt og mannen virker som en fomlete, redd liten fyr, så jeg lurer egentlig mest på hva det er kvinnene liker med ham. Han skal visstnok gifte seg med elskerinnen også. Det ville jo være som utgjort å havne i fengsel for bigami i USA når man har unnsluppet jødeutryddelsesleirene i Europa.
Lydbøkene jeg hører for tiden er fortsatt lett og underholdende bakgrunnsstøy til huslige oppgaver og egentlig ikke verdt å nevne.
Hyggelig at noen holder tak i helgetråden - uansett hvem :)

Ja, da har det nok ingen sammenheng. Ser at Syv fantastiske fortellinger kom ut i 1935. Tallet 7 er jo et magisk tall som uansett passer godt i denne sjangeren :-)

Har bare lest Balladen og Hjertet er en ensom jeger av henne - den første var desidert best, synes jeg. Jeg visste ikke at det var kommet en nyutgave med flere fortellinger, så takk for tipset! En interessant forfatter som jeg gjerne leser mer av.

Er det syv fortellinger fordi det henspeiler på Karen Blixens «Syv fantastiske fortellinger», tro?

Det er herlig når man finner bøker som fenger. Riktig god sommer til deg også, Gretemor!

Det er en krevende tid for alle, og noen har det verre enn andre. Vi søker informasjon og prøver å orientere oss i ukjent landskap. Det er da både legitimt og nødvendig å stille spørsmål både ved vedtatte og mindre vedtatte sannheter. En viss skepsis er sunt, men ved sunn skepsis kreves også en dose kildekritikk. Dette gjelder både ulike myndigheters informasjon og konspirasjonsteoretikere og andre som bare rett og slett vil skape frykt på feil grunnlag.

Midt oppi dette er det også lurt å skape seg noen fristeder hvor man kobler av og tenker på/gjør noe helt annet. Avkobling er godt for både den fysiske og psykiske helsen. Mange ønsker nok å ha bokelskere som et slikt fristed.

Pandemien stiller oss overfor nye utfordringer. Jeg tror ikke bevisst manipulerte vaksiner er noe vi trenger å bekymre oss for og bruke energi på - vaksiner er faktisk det som kan hjelpe oss igjennom denne situasjonen!

Jeg håper du også har hatt en fin og avkoblende helg :-)