Har hittil ikke funnet noen bøker av denne forfatteren. Jeg går med lista over de som har fått Nobelprisen i litteratur i ryggsekken når jeg er ute å "jakter" bøker :) men denne lar vente på seg.
Fint at du hentet bokanmeldelsen din fram i lyset igjen, den har ligget for lenge i det dypeste mørke.
Apene må ha ledd da Neandertal-mannen første gang åpenbarte seg på jorden. De høyt siviliserte aper svingte seg grasiøst fra gren til gren, men neandertaleren var plump og jordbundet. Apene var mette og fredsommelige, de levde i forfinet lek eller fanget fluer under filosofiske betraktninger; neandertaleren trampet dystert gjennom verden og slo omkring seg med klubben.
Flott, du kan glede deg til resten av boka. Har nettopp lest den og jeg ble betatt av den unge mannens tanker og refleksjoner.
En artig begynnelse, møøø
Haustfluga ser på meg
..eg er stungen av det niøygde dødsmerkte haustfluge-blikket, ho kan knapt røre seg nå, sig umerkeleg i sin omvendt-katastrofiske undergang, går under med ein ynk, går heilt ubevegeleg og ubeskriveleg under. Ho ser på meg, ho ser tvers gjennom dei tapte mulegheitene, resten er berre sløve repitisjonar....
I boka "og solen går sin gang" av samme forfatter drikkes det også til frokost, lunch, middag og noen ganger hele natten lang.
Ikke rart jeg følte meg "dårlig" etter alle disse fyllekulene ;)
Tenker umiddelbart på Endens Hage av Hemingway. Her drikkes det til frokost, lunch, middag og kvelds. Han får det til å høres godt og forfriskende ut, men samtidig leser jeg jo mellom linjene at alkoholforbruket er en viktig faktor i tragedien.
De bøkene du nå har lest er min lille dårlige samvittighet. Jeg har hatt de stående i årevis uten å ha lest de.
Men en dag må de vel til pers.
Uten tvil Haikerens Guide til Galaksen.
Denne romanen er sterkt knyttet til James Joyce' egen bakgrunn, altså en sevbiografisk bok selv om han bruker andre navn på personene i boka.
En intressant bok, der han viser oss glimt av barn og ungdomsårene sine til han er i ferd med å flytte ut.
Han forteller når den litterære spiren begynte å gro og at han etterhvert følte seg annerledes. Hvordan familieforholdene endret seg fra en høy standar til fattigdom.
På slutten av boka er det som jeg kjenner igjen måten han skriver på, hvordan han formulerer seg, slik han gjør i "Ulysses". Her begynner han å filosofere og undre seg over alle teorier og sannheter, som f. eks. her der han sier:
Kunstnerens personlighet, som til å begynne med ytret seg som et skrik bare, eller som en rytme eller stemning, og deretter som deltaker i sin egen beretning, destillerer seg etter hvert ut av tilværelsen-avpersonifiserer seg så å si.
Tror ikke det er så dumt å lese denne før "Ulysses", blir liksom mer kjent med mennesket bak den verdens berømte boka.
Øynene hennes hadde kalt på ham, og sjelen hans hadde sprunget henne i møte. Å leve, å feile, å falle, å seire, å gjenskape liv av liv! En vill engel hadde vist seg for ham, ungdommens og skjønnhetens - forgjengelighetens engel, et sendebud fra livets fagre hoff som var kommet for i et øyeblikk av ekstase å åpne for ham porten inn til all verdens synd og herlighet.
So what om han har rett da, herregud! Ok, noen har lavere IQ enn andre. Flott. Gå hjem og riss deg med hakekors, hør på satanrock og smil mens du tenker på at du har mer IQ enn Hiawata. Saklig, nei, så ikke kom med det.
"Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves".
Gleder meg uansett hvilke form som blir valgt, det fungerer greit for meg begge metodene i lesingen av Ibsen og DQ.
Jeg skjønner jeg må få tak i Dickens samlede, men det skal vel ikke by på noen problemer.
Det er så skrekkelig mange år siden jeg las de, nå tror jeg jammen jeg vil lese de to der på nytt i løpet av sommeren.
For meg er det lesefest når jeg har ei Hamsun-bok mellom hendene, og jeg har gjenlest noen av de med glede og liker de bedre enn jeg gjorde i ungdommen.
Da ble de slukt uten at jeg reflektere noe særlig over de, ettersom jeg kan huske.
Leseglede, er det viktigste for den individuelle leser, uansett hva det er mellom to permer.
Det at ikke alle skjønner at jeg f. eks. liker å lese all denne gamle litteraturen, er helt greit. Jeg blir ikke fornærma på noen måte, for jeg prøver heller å forklare hvorfor jeg liker å lese eldre litteratur, bl.a. klassikere. Mange tror det er så "tunge" bøker, i grunnen er jeg ikke helt sikker på hva de mener med det.
Valg av utdannelse/yrke betyr vel ikke alltid så mye ang litteraturinteressen.
En adm.dir kan foretrekke Donald og krim, og det er vel ikke noe spesiellt rart i det.
Jeg tror vi mange ganger blir så opphengt i gamle fordommer ang folks lesevaner at vi drukner i forståsegpåere som vi vel mer eller midre er, de fleste av oss :)
Jeg har nå lagt ut flere bøker til salgs i en bokhyll på min profil.
Ta en titt, kanskje jeg har ei bok du er på utkikk etter.
Send meg meldig om du er interessert.
Ja, det var en fast tradisjon å høre "ønskediktet" i mitt barndomshjem. Synd at de ikke tar seg bry med å sende slike programmer.
Dette diktet er jo så bra, og så godt sagt, smiler mens jeg leser det :)
Kan liksom høre den flotte stemmen til Jon Eikemo når jeg leser det.
Så bra da at du kom med dette artige diktet ;)
Jeg er også ferdig med å lese "Vildanden" og her er litt av det jeg har lagt merke til.
Fortiden innhenter Gina, takket være Gregers Werle som fremstår som en moralist.
Fotograf Hjalmar Ekdal beskrives av Ibsen som bl.a. en egoistisk og giddaløs mann som helst vil ligge på divanen å tenke ut oppfinnelser. Det er Gina som styrer både husholdningen og foto-arbeidet.
Det er vel hun som er den ansvarlige i det Ekdalske hus, et ekte menneske. Men hennes verden faller i grus når hennes forhold til grossereren kommer for en dag og at Hedvig er hans datter.
Jeg la merke til at Gina alltid bruker etternavnet både til og om sin mann, Hjalmar Ekdal.
Jeg vil tro det er en bevisst handlig fra Ibsens side.
Hvem får sympati med Hjalmar? når hans personlighet kommer til syne ang. hans adferd ovenfor Hedvig.
De fleste har vel sympati med både Gina og Hedvig, og det med rette når en har lest stykket.
Det er ganske mange bøker som omhandler de "edle dråper".
Bøkene til Peter Mayle og da spesielt i boka "Alltid Provence" dufter det herlig av både rødvin og ikke minst rosévin. I boka er det til og med prøvesmaking av vin.
Skal til Frankrike i august og gleder meg til å sitte på en fortausrestaurant med et glass iskaldt rosévin :)
Henri Toulouse Lautrec i boka "Moulin Rouge" eller "Røde Mølle" og hans venner på Montmartre på slutten av 1800 tallet supte litt vel mye Absinthe med de konsekvenser det fikk for mange.
I dag drikkes det ikke Absinthe i den form som den gang, mye bedre med et glass Pastis
Grom-gutten, selveste Morgan Kane bestilte alltid Tequila når han etter en lang dag på hesteryggen endelig fant en Saloon.
Det var mitt første møte med denne drikken uten at det har blitt en favoritt ;)