Bokelskere.no

Noen som vet om det finnes er norsk oversettelse av Thomas Mann`s The Tables of the Law?

Har savnet deg, veldig hyggelig at du er tilbake :)

Mitt innlegg var å sette fokus og ikke kritisere noen.

Mitt innlegg var ikke ment som noen kritikk, men jeg har bare observert at flere starter nye tråder uten å si så veldig mye om boka de referer til.
Mitt ønske er derfor at flere blir oppmerksom på at de starter en ny diskusjon når de skriver i feltet, og det er det det står der som en info.
Selvfølgelig mener jeg ikke å undervurdere noen, så hvis noen føler seg støtt, er jeg den første til å beklage.

De novellene synest jeg det er god kvalitet over.
Så flott Lillevi, at du har en slags forbindelse til novellene, det gjør de jo enda mer interessante, for deg men også for andre.

Da jeg var yngre lånte jeg Rapport fra nr. 24 av min morfar. Da Gunnar Sønsteby forleden gikk bort "lånte" jeg boka via Bokhylla.no

I den anledning skrev noen ord om boka på Huvenes.no. Det har kommet to vidt forskjellige tilbakemeldinger på det å lese hans bok/bøker. Hva er deres forhold til litteratur omkring "Kjakan"?

Jeg henter opp denne tråden igjen som kan være en påminnelse for noen.
Det har nå blitt ganske mange, alt for mange tråder om de samme bøkene, og det gjør at færre deltar i diskusjoner.
For å opprettholde gleden og entusiasten her inne, bør det kanskje gjøres noe, eller? Et grep som kanskje vil hjelpe, det er å fremheve bedre over feltet der det står:

Si hva du mener om boka

Dette starter en ny diskusjon.

Vi ønsker jo at gamle og nye medlemmer skal kommentere/diskutere osv. over bøker, men nå er jeg litt bekymret for at flere skal "dette av lasset".

Hva mener dere andre?
Synspunkter og forslag er kanskje velkomne for Andre, slik at Bokelskere.no opprettholdes som en interessant og vennskaplig åpen side.

Helt enig, og han skriver om ting som mange vil kjenne seg igjen i.
Han skriver rett fram, og på en folkelig måte.

Han er den av de nålevende norske forfatterne jeg setter stor pris på.
Det er en bok jeg savner her som er spesiell og meget god og det er boka "Det nye vannet", det er en utsøkt roman.

Jeg har lest de tre du nevner her, for meg er den beste boka av Petterson: "I kjølvannet".

Nok en god bok fra Sigurd Christiansen, denne gang med et postran som utgangspunkt.
Meget bra skrevet om de mennesklige reaksjonene dette ranet medførte for hovedpersonen og for utviklingen videre for de involverte.
Jeg må bare få tak i enda flere av bøker hans, liker den direkte måten han skriver på, det passer så godt til temaene.

Ja, tenk å komme på å beskrive ospeløvets syklus med disse beskrivelsene. Ospeløvet "synger" og får noen vakre farger om høsten.
Hamsun har så mange beskrivende setninger om så mangt, det er ikke alle forunt å ha slik begavelse

En nydelig og poetisk beskrivelse av noe så enkelt som ospeløv.
Du verden så vakkert han beskriver det.

Her er noen skildringer av livet i Paris, og ved fronten litt før og under 1. verdenskrig.
Bojer skriver bl.a. -
"unge videnskapsmænd, kunstnere, diktere - de er ved fronten. De dør. De dør hver dag. En generations aandsliv dør. Hvad der gaar tilgrunde av geni, av veldige ævner, som kunde ha bragt menneskeheten andre værdier end dræpende gasarter, se det er det best ikke at tale om".

Dette gamle heftet av Johan Bojer er fra 1916, og heldig var jeg som ved en tilfeldighet kom over denne boka.
Her skriver han om den blodige store krigen og dens redsler i Frankrike, og om alle de mennesklige verdiene som gikk tapt.

Ei lita bok, med et lite historisk innblikk i verdenskrigen som gjorde at "kvinder og barn går i sort over hele Paris".

Av de 100 favoritt-bøkene, har jeg 5 av de som også er blandt mine favoritt-bøker. Har lest flere av de, men de er ikke blandt favorittene.
Det er 29.The road – Cormac McCarthy. - 50.Sult – Knut Hamsun. - 51.Barnepiken – Kathryn Stockett. - 56.Forbrytelse og straff – Fjodor Dostojevskij. - 95.Før jeg brenner ned – Gaute Heivoll.

Det er nok ikke så uvanlig å få lesevegring av og til, det er leit men det går som regel over, men du må kanskje ta noen nye grep.
Enig med Annelingua ang. boka "Guden for små ting", det er god og interessant bok.
En annen bok du har på lista di er "Oda" av Ketil Bjørnstad. Den boka las jeg for lenge siden og den gang synest jeg den var meget god.
Du skal se at du snart vil få gløden og lesegleden tilbake. Mitt tips er å begynne å lese bøker du vet har noe substans i seg, og at flere har latt seg begeistre av de.
Jeg har krim-vegring, ikke at det plager meg, men jeg kjenner at jeg har ikke det granne lyst til å lese slike bøker. Tror ikke jeg "mister" så mye på det.

Jeg synest "Fjorten dager før frostnetter" er en bok som ikke er for "gammeldags", og med det begrunner jeg med at hovedpersonens sjeleliv og tankeganger kan vel være som hos hvermansen selv i dag.
Selvfølgelig er der noen datidens normer, og vi vil vel synest det er avlegs/gammeldags, men det synest jeg bare er sjarmerende å lese om disse menneskene i den tiden.
Det var den tids normer og måte å uttrykke seg på, vil heller si at hvert ti-år har sin sjarm.
Det samme kan jeg huske om "Syndere i sommersol", vår adferd vill nok ha vært ganske annerledes enn situasjonene som beskrives i bok.
Synest det er litt fint å kunne lese bøker fra foreldregenerasjonens lektyre.

Jeg har Trollringen" på vent, vil ikke lese de rett etter hverandre, derfor må den boken finne seg i å ligge litt til.

Ja, han har noen "pirrende" titler og innholdet av de bøkene jeg har lest har gjort at jeg vil lese flere av hans romaner.
Temaene i bøkene er nok noe usedvanlige men spennende, han lar oss bl.a få et innblikk i tanker/drømmer til de menneskene har skriver om, ytre handlinger blir flettet inn og blir en del av helsetilstanden til personene der og da. Spesielt i den siste boka jeg las gir Hoel oss et innblikk i livets mange krinkelkroker der ikke all handling er forutbestemt eller mest sansynlig.
Det er det som gjør at jeg har blitt fascinert av måten han diktet på.

• og "Syndere i sommersol". Har nå lest alle tre, men jeg kan ikke si hvem jeg synest er den beste. Alle tre er gode på hver sin måte.
  Var ikke det diplomatisk sagt? :)