Bokelskere.no

I følge Wikipedia er boka filmatisert. I min bok er det noen foto fra en av filmene. En noe uvanlig "krim", og det var utviklingen i saken som fascinerte meg.
Jeg har flere bøker av forfatteren, så det blir flere av Sigurd Christiansen på meg etterhvert.

Ja, hvorfor lar flere seg fascinere av Solstad, og av denne boka med alle sine gjentagelser?
Det er ikke alle som får det til, for meg følels det som helt riktig at han gjør det.
Jeg liker bøkene hans bedre og bedre, liker måten han bygger opp fortellingen på. Ikke det at det skjer så sabla mye i denne boka, men det er så gjenkjennelig stoff han tar for seg, så vanlig og hverdagslige.
Bl.a. sier Bjørn Hansen mye av det andre ikke tør si høyt og så utføre.
Fascinerende bok, rett og slett.

Takk for oversettelsen MiaMaria :) Dette var noen eksempler, men der var flere rare ord.
Liker ikke å måtte gjette meg til hva ord skal bety når det er mange av de i romaner/noveller. Greit med noen ord i ny og ned, det er ikke det, for det er jeg vant til, men ikke når de blir for mange.
Uff, det ble visst mye klaging, men jeg ønsker bare å påpeke at jeg trives ikke med slik oversettelse, men selvfølgelig vil andre synest det er helt greit.

Men, jeg avbrøt ikke boka folkens, las alt selv om ikke alle ordene ble forstått, og ikke minst, jeg hadde glede av fortellingene til Heinesen, det er det viktigste.

Du har helt rett Annelingua, vi har ergret oss over Eskelands nynorsk før vi, jammen tror jeg ikke du har rett, det var ei Laxness-bok.
Jeg ergret meg mer og mer som jeg las Heinesens fortellinger, det overskygget en del for historiene, synd men sant.
Nå har jeg lagt boka ut for salg, så hvis noen er interessert, ta kontakt.

Helt klart morgenen for meg også. Tar inn info mye bedre da virker det som. Hjernen har hvilt, og klar for å suge til seg nye ting lissom.

Her var det flotte noveller, eller fortellinger som Heinesen selv kalte de.
Alle er fra Færøyane, og omhandler mennesker fra en svunnen tid på godt og vondt.
Jeg har lest noen bøker av Heinesen før og har likt det jeg har lest.
Det som gjorde at boka ikke ble helt topp var oversettingen, et nynorsk språk som gjorde at det hemmet min opplevelse.
Det er ikke det at jeg ikke liker å lese nynorsk, tvert i mot, men det får da være måte på bruk av gamle og for meg ord som, "hvis jeg vil vite hva de betyr" må jeg evnt. slå de opp.
Også så var det så mange av de, noen eksempler er ord som "beisleik,segnlik,rodnande" og en del av en setning som lyder " - og når grefter er åbredder strøyer om seg med dei blendane dukatar av soleihov".
Sikkert veldig vakkert og poetisk skrevet, men det er jo en fordel at det blir forstått. ( Nå tror jeg KjellG flirer lurt i skjegget ;) Jeg aner hva det betyr, men med for mange ukjente ord blir jeg en smule lei og etterhvert daler interessen.
Har også lest andre bøker der Ivar Eskeland står ansvarlig, og det samme var det da, uten at jeg lot meg begeiste av språket han bruker.
Men interessant var det med fortellinger fra Færøyane, det er liksom ikke hverdagskost.

Jeg har en gang vært en "morsk gull-ørn" her inne. Men så tenkte jeg skitt au, jeg legger inn et bilde, og nå synest jeg det er helt uproblematisk.
Enig med deg Brit, at det er noe annet med et riktig bilde enn andre figurer.
Det som er greit, er at en kan selv kan velge, og så kan en jo ombestemme seg etterhvert som en har vært her en stund.
Det er alltid artig å komme inn på siden å se på bildene av "aktive bokelsker", med et portrett eller ei.

Du får mye skryt av de som har lest boka di og hørt deg på radio.
Velkommen til bokelskere :)

Ja, ikke så dumt det, for her var mange flotte beskrivelser av de ulike mennesketypene i en familie, der patriarken har all makt.
Flott å følge familiens utvikling gjennom mange år, og at noen av de strenge reglene blir lempet litt på ettersom tidene edres.
Synest forfatter skriver for å vise samholdet i fam. selv om kone/barn lever under strikse forhold.
Han får fram hengivenheten og kjærligheten de har til hverandre, men at misunnelse/sjalusi noen ganger kommer opp til overflaten.
Har nå lest flere av hans bøker, og jeg liker det jeg har lest.
Fortjente sin Nobelpris i litteratur.

Se det, da var siste boka i trilogien ferdiglest.
Har nå fulgt familien el-Gawwad gjennom ganske mange sider, fra Ahmed som er overhodet i familien og videre til hans barnebarn.
I denne siste boka vies den yngre generasjonen stor plass, og en tar del i samfunnsutviklingen i den muslimske delen av Kairo før og under annen verdenskrig. Relegiøse og politiske motsetninger blir mer sentralt nå i en omveltende tid.
Gjennom 3 tykke bøker ble jeg godt kjent med familien gjennom gleder og sorger.
Jeg må si jeg koste meg med bøkene.

Da vil jeg anbefale deg å lese "Kilden" av Gabriel Scott.
Det er ei knakende god bok, det skal liksom noe til for ikke å like den.

Like greit å tilstå med en gang, er ikke det en fordel da?

Rose-Marie, jeg har ikke vært inne på bloggen for å se hva du svarte, men jeg kan liksom ane meg hvor landet ligger :) hos deg.

Mine enkle svar er:

1) Ja!!!
2) Kjøper et par ganger i uka, stort sett alene, i ro og mak.
3) Boktitler og forfatternavn. Bryr meg ikke så mye om utseende på bokomslaget (synest de er altfor "like" til at de fenger meg)
4) Skjønnlitteratur, historiske romaner og biografier
5) Brukte eller gamle bøker, uten tvil.
6) Slikt regnskap har jeg ikke, og vil ikke ha heller:)
7) Ja, men har sprukket hver gang, så nå må jeg bare bruke hodet hver gang jeg tar i ei bok:)
8) "Den som sparer den har". Litt opp og ned, Sjelden med en gang, de må godgjøre seg først.
9) Billige, helst innbundne, men er de i pocket så er det greit det også. Det er innholdet som teller.

Dette er på ære og samvittighet.....

Ja, den er så herlig den også. Kan også nevne "White Christmas", en fin liten underfundig historie.
Alle novellene har noe i seg, som gjør at en gjenkjenner flere av situasjonene.

Flere flotte historier, om hverdagsmennesker, om en manns tanker, drømmer og følelser. Jeg lo godt noen ganger, spesielt den om nudistbadingen og katte-sjalusien.
Har lagt inn et par sitater fra de to novellene.
Boka kom ut i 1958, et par år etter "Sangen om den røde rubin" og den påfølgende rettsaken.
"Kors på halsen" inneholder tidligere publisert materiale, som f.eks. novellen, "Taustigen".

Jeg er glad jeg fant boka på et antikvariat, har lest noen av novellene før, så det ble et hyggelig gjensyn.
Denne boka vil jeg dermed anbefale, rart i grunnen at ikke flere har den i sin samling.

Håper du holder ut. Ja, den er spesiell, men du verden så god.
Det er ei bok jeg sent vil glemme, den har et meget uvanlig tema, å kjøpe døde sjeler.

Spennende land. Jeg har lest De fortapte spillemenn. For ikke lenge siden snappet jeg med meg boka "Vest i havet" - Heinesen og Færøyane. Noveller og forteljingar av W. Heinesen