Bokelskere.no

Her var det flotte noveller, eller fortellinger som Heinesen selv kalte de.
Alle er fra Færøyane, og omhandler mennesker fra en svunnen tid på godt og vondt.
Jeg har lest noen bøker av Heinesen før og har likt det jeg har lest.
Det som gjorde at boka ikke ble helt topp var oversettingen, et nynorsk språk som gjorde at det hemmet min opplevelse.
Det er ikke det at jeg ikke liker å lese nynorsk, tvert i mot, men det får da være måte på bruk av gamle og for meg ord som, "hvis jeg vil vite hva de betyr" må jeg evnt. slå de opp.
Også så var det så mange av de, noen eksempler er ord som "beisleik,segnlik,rodnande" og en del av en setning som lyder " - og når grefter er åbredder strøyer om seg med dei blendane dukatar av soleihov".
Sikkert veldig vakkert og poetisk skrevet, men det er jo en fordel at det blir forstått. ( Nå tror jeg KjellG flirer lurt i skjegget ;) Jeg aner hva det betyr, men med for mange ukjente ord blir jeg en smule lei og etterhvert daler interessen.
Har også lest andre bøker der Ivar Eskeland står ansvarlig, og det samme var det da, uten at jeg lot meg begeiste av språket han bruker.
Men interessant var det med fortellinger fra Færøyane, det er liksom ikke hverdagskost.

Det var godt å lese dette her, - at jeg ikke er alene om å ha problemer med Eskelands oversettelse! Jeg merker at jeg rett og slett blir provosert (og det vil sikkert provosere noen nynorskbrukere), men kan det være nødvendig å bruke så mange kompliserte og ukjente ord at de står i veien for oppfattelsen og opplevelsen! Vanligvis leser jeg nynorsk med stor glede, men dette!!! Litt ironisk at jeg tenker at jeg kanskje heller burde lese ham på originalspråket, dansk, at jeg da ville forstått mer.

Flotte og interessante fortellinger i en krevende oversettelse – jeg er enig med deg, Karin.

Noe helt annet;
Ble Odd Børresen inspirert av William Heinesen til å skrive sitt uforglemmelige «Jeg hater måker»? Hør bare hva Heinesen skriver om de selvsamme fuglene i fortellingen Våt heimstad:

«I eitt og alt er måsen havsens barske og vondlyndte representant; som
kjent er han en imponerande flygar, og uendeleg rein og velhalden ser
han ut, proper som eit nystroke pyntehandkle i eit mønsterkjøken. I
det heile er han ein borgarleg fugl, han er velkledd, er alle stader,
kosmopolitisk, ikkje særleg merkverdig, og berre dei færraste menneske
gjer seg nokon tanke om den grenselause grådigskap og frekkleik som
bur i brystet på ein måse, og om den djevelske hardhug han hyser i
harta sitt.» (side 149)

Er det det siste (berre dei færraste menneske osv.) Børresen ville gjøre bot på når han utrettelig gjentar måkenes grådige «Skal ha, skal ha!»?

Det greit å få info om Eskelands vanskelige oversettelser. Nå er jeg ikke så stø i nynorsk. Låner en del bøker på biblioteket, da er det greit å unngå slike ergrelser med gamle nynorske ord (trolig utgått på dato) blir brukt i teksten. Man vet jo i grunnen ikke dette før man sitter med boken i fanget. Men takket være deg kan man forsåvidt utelukke noen og undersøke om "boken" er oversatt av andre. Jeg har den innstillingen nå at jeg leser både bokmål og fortrinnsvis nyere nynorsk. Men jeg vet med meg selv at dersom der er noe jeg ønsker å fordype meg i og det være seg eldre nynorsk så vil jeg nok greie å gjennomføre det. Det er heller unntaket "fra min regel" da.

Noen rare ord, men rodnande er vel rødmende, grefter er grøfter, strøyer er strør, dukatar er dukater, soleihov er jo en blomst - sikkert engsoleie (smørblomst) eller mer sannsynlig hestehov. Og segnlik er vel lik et sagn, eventyraktig. Men det er jo kjedelig hvis man stopper opp i handlingen/lesingen fordi man lurer. Da jeg leste min første engelske bok - eller prøvde - på barneskolen, ga jeg opp fordi jeg måtte slå opp så mange ord. Senere begynte jeg bare å lese engelsk uten å slå opp ordene. Som regel forsto jeg hva de betydde ut fra sammenhengen... eller etter hvert.

Men jeg trodde i årevis at "candid" betydde skjult, fordi skjult kamera (som programkonsept) het candid camera på engelsk. Det ble ofte litt rart når det f eks sto "he smiled candidly". En dag oppdaget jeg plutselig at det betyr det motsatte - åpent! Så skjult kamera kalles åpent kamera på engelsk, og disse fyrene i bøkene smilte åpent...

Jeg leste også en gang en Ulf Lundell-bok på svensk (på en elvebåt i Ungarn), og irriterte meg allerede på første side over et vesentlig ord jeg ikke forsto! Så jeg ser jo problemet....

Men poenget mitt er at man godt kan lese en tekst og ha glede av den uten å skjønne alle ordene.

Jeg er egentlig veldig, veldig enig med deg, MiaMaria. Jeg synes absolutt ikke at det skal være nødvendig å skjønne alt i en tekst - hvordan skulle man da kunne utvidet sitt ordforråd, for eksempel? Men helt uigjennomtrengelig bør helst ikke en tekst være, da...

Forresten har jeg også hatt det samme problemet med ordet "candid" - jeg må ennå konsentrere meg litt når jeg støter på det. Lest "Candide" har jeg også - ikke en gang dét hjalp. ;-P

Takk for oversettelsen MiaMaria :) Dette var noen eksempler, men der var flere rare ord.
Liker ikke å måtte gjette meg til hva ord skal bety når det er mange av de i romaner/noveller. Greit med noen ord i ny og ned, det er ikke det, for det er jeg vant til, men ikke når de blir for mange.
Uff, det ble visst mye klaging, men jeg ønsker bare å påpeke at jeg trives ikke med slik oversettelse, men selvfølgelig vil andre synest det er helt greit.

Men, jeg avbrøt ikke boka folkens, las alt selv om ikke alle ordene ble forstått, og ikke minst, jeg hadde glede av fortellingene til Heinesen, det er det viktigste.

Ivar Eskeland har jo et visst renommé(?), men også jeg har funnet hans oversettelser i overkant tunge. Det eneste konkrete jeg kommer på i farten, er Eskelands oversettelse av Laxness - husker ikke helt hva det var av Laxness nå, men jeg la ganske raskt Eskelands oversettelse fra meg. Og jeg har ellers virkelig ikke noe imot å lese nynorsk! (Glad i Laxness er jeg også - heldigvis har også andre oversatt ham til norsk...)

Ellers har jeg lest og likt Heinesen tidligere (har ikke vi "snakket" om Heinesen tidligere, Karin?), så jeg ble ærlig talt litt skuffet over at Eskeland hadde vært på ferde her. Reaksjonen min var litt slik da jeg så omtalen din: Noveller av Heinesen? Opp som en bjørn! Oversatt av Eskeland? Ned som en skinnfell! ;-P

Ilte til hylla hvor jeg har mine fire, uleste av Laxness, puh - ingen Eskeland der :)

Jeg får nesten litt dårlig samvittighet over å være så negativ til Eskelands oversettelser. De er sikkert gode nok - de funket bare ikke for meg.... Eller for Karin...

Du har helt rett Annelingua, vi har ergret oss over Eskelands nynorsk før vi, jammen tror jeg ikke du har rett, det var ei Laxness-bok.
Jeg ergret meg mer og mer som jeg las Heinesens fortellinger, det overskygget en del for historiene, synd men sant.
Nå har jeg lagt boka ut for salg, så hvis noen er interessert, ta kontakt.

No ser eg at boka vart utgitt i 1974 - men sjølv då var ikkje nokre av dei orda du nemner vanlege - eg forstår dei iallfall ikkje, trass i at eg er nynorskbrukar og snakkar tilnærma nynorsk.

Det er ikkje rart at mange skyggar unna nynorske bøker når språket er utilgjengeleg, nesten berre for spesielt interesserte!

Oi, blir nesten andpusten her jeg sitter vedr. de mange vriene nynorske ordene som du nevner og som ikke nevnes. hehe er der noen er der mange som regel.