Strandbyggene budde på den andre sia av fjorden, i ei avsies grend, langt fra folkeskikken. De var høyremenn alle sammen, fordi de satte gudsordet over alt. Den eneste der borte som ikke stemte høyre, var den iltre skolemesteren deres. Men han søkte de nå presten om å få avsatt, de hadde kommet over ham mens han gikk på vegen og plystret.
Har du sjansen så kan jeg anbefale den forstillingen, den er så bra. De setter den opp hvert annet år. Jeg las bøkene før jeg var der, det er nok en fordel, men ikke helt nødvendig for du får info underveis.
Håper du kan få det til, så vær tidlig ute med å kjøpe billetter de kan fort bli utsolgt.
Hvis det er noen som skal nedover til Sørlandet har jeg et godt tips til dere fra 30 juni. Jernbyrden av Gabriel Scott blir oppsatt i Høvåg, Lillesand kommune. Jeg har sett utendørsforestillingen før og har kjøpt billetter i år også. Så bra syntes jeg det var.
Her kan du kjøpe billetter, ikke vent for lenge, det er begrenset med plasser.
Å lese "Mine gleders by" av Richard Herrmann før en reiser til London er lurt, han skriver historikken til byen på en fremragende måte. Du kan utforske byen og finne de små finessene ved å lese den, det har jeg gjort.
Å leve er å være en annen. Å føle det samme i dag som du følte i går, er ikke å føle - det er å huske i dag hva du følte i går, det er å være i dag det levende kadaver av det som i går var ditt tapte liv.
Å viske ut hele bildet fra den ene dagen til den neste, å bli et nytt menneske med hver gryende morgen i en følelsens uopphørlig fornyet jomfruelighet - det, og bare det, gjør livet verdt å leve, for bare slik kan vi være det vi i dag ikke helt og udelt er.
Alt som omgir oss blir en del av oss. Alt vikler seg inn i vår fornemmelse av kroppen og livet, og den store edderkoppens spytt holder oss fast til alt omkring og binder oss til et florlett leie av langsom død hvor vi gynger i vinden. Alt er oss, og vi er alt; men hva skal det være godt for om alt er intet?
Vel, etter min mening er nå ikke alle Dickens-bøker like bra heller, jeg sleit meg gjennom flere.. Har nå vært med på en felleslesing her på bokelskere og er nesten ferdig med hele hans produksjon. Min favoritt er Dombey and Son.
Det er vel gjengs for de aller fleste forfattere at ikke alle bøkene falle i like godt i smak og at kvaliteten kan varierer.
Derfor mener jeg det er flere som holder like høyt nivå, da tenker jeg på de som har skrevet mange bøker. Dostojevskij som du nevner, og Hamsun. Andre verdenskjente forfattere som John Steinbeck har også en rekke gode bøker, og her er nok flere også som er på linje med Charles Dickens.
Det er i grunnen ikke lett å sette forfattere opp mot andre forfattere ang kvaliteten på deres produksjon.
Her spiller nok hver enkelt smak sterkt inn på hvordan en vurderer de
For å kunne skrive denne boken har jeg plukket alle blomstenes sjeler, og av all fuglesangs flyktige øyeblikk har jeg vevet evighet og stillstand. Lik en veverske satt jeg ved mitt livs vindu og glemte hva jeg levde og hvem jeg var. Der har jeg vevet et klede av det fineste lin, og i det svøper jeg min lede inn, rede til å legges på min taushets alter.
Her er mine forslag:
John Steinbeck - Jens Bjørneboe - Alphonse Daudet - Leo Tolstoj - Nikolaj Gogol - Charles Dickens - Maxim Gorkij - John Fante - Ernest Hemingway - Victor Hugo
"At digte, der er at holde Dommedag over sig selv," skriver Ibsen i et dikt. Der er en uttalelse som har gyldighet for hver eneste av Hamsuns romaner. Selve skriveprosessen var et voldsomt slit for ham, en slåsskamp, en utfordring til å kjempe mot vilt kaos.
Det er bare ei av disse bøkene som kommer frem når en søker etter boka her på bokelskere, og det er denne.
Går det an å slå de sammen?
Har oppdaget flere bøker i samme situasjonen.
Etter Nobelprisutdelingen:
Marie trakk seg tilbake i de sene timer. langt senere dukket han opp selv, godt hjulpet av Albert Engstrøm som forklarte at Hamsun var "lite trøtt forstås". Marie forsøkte å få av han klærne, men gav opp etter slipset, og Hamsun sovnet i festklærne. Neste morgen ble han liggende og saumfare seg selv, før han spøkefullt fortvilet ropte til Marie: "Kjære, har jeg ligget hele natten uten slips!"
Gilbert reiste som ung mann til sjøs ut fra en bygd på Vestlandet og bosatte seg etter hvert i Amerika. Imens har Lina på nabogården tenkt på han hele tiden og går med en gang på besøk når den hjemvendte Amerikafareren kommer tilbake etter tyve år.
Kontakten mellom de to blir nok ikke som Lina hadde tenkt, og dramatiske ting er i emning.
For meg ble personene noe diffuse, jeg rakk ikke å bli kjent med de eller forstå de før boka var slutt. Begge hovedpersonene er veldig spesielle med uvanlig adferd. Her var korte dialoger, og det heller mer til en fortellende historie. Jeg skulle ønske den hadde vært mer utfyllende både i menneskeskildringene og ikke minst naturen og bondelivet som sto sentralt i livet til alle i bygda. Boka grep meg ikke noe særlig, og jeg har landet på terningkast 3.
Har du lest Rui-jentene som kom til kongen ? Om livet til to søstre som voks opp på en husmannsplass.
ertesuppe
ingenting
Det er en festlig bok der han reiser rundt med sin "Rosinante". For meg betydde det ikke en døyt om noe var oppdiktet eller ikke. Artig bok var det uansett.
Så artig og høre om hvordan James Dean fikk filmrollen. Takk Rolf, for meget interessant og festlig info, det er som en blomst i hverdagen :)
Jeg har lest "Øst for eden" og ble så begeistret for de to bøkene, etter min mening er det et mesterverk i verdensklasse. Meget interessant og følge livene til disse to ulike brødrene, for noen personligheter han skapte, spennende lesning.
Jeg må innrømme at jeg er veldig dårlig på film og tror ikke jeg har sett noen av de filmatiseringene du nevner. Skjønner jeg har gått glipp av noen go'biter, men det går kanskje an å få tak i de enda.
Det gleder meg at han som forfatter rykker frem i køen, det fortjener han virkelig. Jeg har anbefalt flere av hans bøker til familie og kjente. Har du lest ei vil du lese flere, det er så mye menneskekjærlighet og visdom i de, samtidig kan de være brutale som livet fortoner seg for mange.
De har noe eget over seg de menneskene Steinbeck viser oss, vi blir glad i de og føler virkelig med i deres strid. Her er flotte beskrivelser om hans kjære Salinasdalen der Steinbeck selv kommer fra og han henter stedet frem i flere bøker.
Ønsker deg lykke til og håper du deler dine meninger med oss når du har lest.
Interessant og følge med samtalene dere har hatt om Steinbeck. Jeg er også stor tilhenger av hans forfatterskap. Han skriver drivende godt, og belyser på en ærlig og liketil måte alle de menneskene som ikke alltid "har fått til livet sitt" på en fremragende måte, og det til og med i de fleste av bøkene hans.
For meg viser det at han hadde måtte ha hatt stor menneskekunnskap og kjærlighet til typene sine når han mestret å skrive om bl.a. det skitne, det usminkede på den måten han gjør det. Ja, slik kan livet være for noen selv den dag i dag, de er der ute et sted.
Denne boka syntes jeg også høres interessant ut.
Det er som når en skal slutte å røyke, hjernen styrer det meste, men heldigvis kan den påvirkes i riktig retning.