Bokelskere.no

Registrerer at det blir flere og flere som skriver i feltet "bokomtale" der de kun skriver litt om boka og så henviser de oss til å lese deres bokomtaler på sin egen blogg.
Jeg vet ikke om det er det som er meningen at det gjøres på den måten, kanskje Andrè har noen synspunkter på det, om hvordan det skal være fremover. Etter hvert nå har det blitt mange slike innlegg, det blir i grunnen ganske så tungvint når en ønsker å lese omtaler og så må gå inn via blogger. Syntes det hadde vært mye bedre og hyggeligere å lese omtalen her på Bokelskere.no, det går jo lett an å lime de inn. Det er jo så mye enklere når den ligger åpen her. Vel, det er nå min mening da.
Andre som har synspunkter på det?

Din arm, din sjæl

Jeg ser din arm i nattens mulm.
Så sært: Din arm i mulmet, hvid og smal
som sjæl fornemmes! Sølvergrå som din,
din sjæl!

Som danske enges sølverdis
ved juninatt, og dog ei vag som dis,
nei slank som siv, som sivet slebet svai,
svai, slank!

Som dis! Som disen let,
med stille fjed som tågefjed i mos.
Med sivets natteskjælven, å så tung,
tung, ræd!

Og atter sært! Din arm, - min arm!
den ser, din arm! pupiller har den. Ja!
Ei to blot, tusend har den. Ja, den ser,
ser, ser.

Men ak! Jeg kan ei tyde, du,
de tusend stråler. Ler de? Gråter? Ak!
Jeg, kan ei, kan ei! Længes? Drømme mon?
Elskov?

Jeg ved det ei. Jeg ved kun èt!
at blikkets glans er skjær som linjens gråt.
Jeg ved kun èt! At blikkets glans er skjært,
skjært, skjært.

Sigbjørn Obsfelder

Novemberrose

Sener rose, født i barskest måned,
fagre sommerbarn, av frosten skånet,
på siste spirekraft, oss levnet her,
vedmodsfullt et billede du er!
På rest av ynde, falmet kinn enn bær;
på siste skjønnhetsglimt, mens håret grånet,.
Fagre rose, født i barskets måned,
siste rose, du et billed' er.

På hvert et sinn, der enn en drøm kan gjemme,
der ungdomsblindt ennu kan tro og se,
der smerterik kan minnes, mildt kan glemme,
kan rives hen, slå gjekken løs og le!...
På hvert et håp, der kvalt i bitre dage,
hver higen varm der knust imellem skjær
en gnist av livsensmot beholdt tilbake,
sene rose, du et billed er!

Hvor står du der, som var du sendt å bære
fra lysets egne oss et vink, et bud!
Som ble du skånet kun for oss at lære
den store hemlighet: at holde ut.
Igjennom somrens brann, novembers isnen
å holde ut og redde livets skatt,
igjennem dagens hete, tørre visnen
lære os: å blomstre over natten.

Farvel da, rose! Spilt var ei ditt liv!
Visne må du nu, som alt det skapte.
Men smukt du varslet om et annet liv,
der reises, skal engang av alt det tapte.
Visn, rose, kun.... ditt billed har jeg gjemt!
Hva du kan give, ærlig har du ytet:
Din duft du bød, vårt øye har du frydet,
og tankene høstlig skygget, vårlig stemt.

Camilla Collett

Her er et par dikt skrevet av Gabriel Scott, og som du ser er det flere års mellomrom mellom de.

Dit øies blanke ædelsten (1897)

Oktoberhimlen rød i vest
og nordenvinden imot -
rundt om har løvets sidste rest
bredt teppe for min fod.
Hver blomst er død, hvert træ forladt,
hver liden fugl er fløiet bort.
Men i det dunkle skjær af nat
staar aftenstjernen bleg og mat
og lunden taus og sort.

Alvilde, engang var du min,
hvorhelst jeg gik og stod.
Du tændte solen i mit sind, og var mig evig god.
Men den gang var det sommertid
med blomsterduft og fulde trær,
og bækken sang i lund og lid,
hvor liljen vugged svanehvid
i gyldent maaneskjær.

Men det er ikke nu som før,
nu er mit syn vendt om:
nu ser jeg kun den vaar, der dør
for vinterkuldens flom.
Nu er det aldrig sommer mer,
og skinner stundom solens guld,
det gjør, at jeg kun bare ser,
hvor snart igjen det atter sner,
og alt blir lagt i muld.

Dit øies blanke edelsten
som ledet vart min fod.
din pandes høie elfenben
og barnekindens blod -
nu er det kun en haandfuld jord,
nu er hun død min kjærlighet.
Med mindets sorte sørgeflor
jeg svøper om hvert lidet ord,
den døde gav meg med.

Et høstbillede ( til August Jacobsen) - Maler - I 1916 flyttet Jacobsen til Sørlandet, uten å ta en fast bopel for lengre tid. Han oppholdt seg i Mandal, Arendal og ulike steder nær Kristiansand. På begynnelsen av 1920-tallet kjøpte han et landsted ved Bliksund nær Kristiansand, et sted han døpte «Solgården». Dette ble et sted han stadig vendte tilbake til fra sine mange reiser)

En høi og blank septemberdag -
hør havets sakte åndedrag.
Det stryker bløtt og lindt som dun
inn over bondens tun.
Men op i akerfuren
der holder stæren avskjedsfest
og samler glad den dyre rest
som blev igjen fra skuren.

På berget er det kråketing,
man soper rundt med store sving:
Bli - eller reise nu i dag,
det er det gamle gnag.
Men frem fra kløvervollen
hvor håen sveller tett og tykk
står løvetann med grå parykk
og speiler sig i ollen.

Hør vinden med dens silkelyd,
den rusker blidt i tistlens spyd,
så fnokken flyver fra og til
som mygg i solens spill.
Men bak om fuglehæren
med alt dens ståk og skrik og skrål
har høsten tendt et lite bål
som blusser tyst i fjæren.

Hvad kan vel dagen tenke på?
En gyllen kringel i det blå,
og vindens skyttel fin og lett
i strålespindets nett.
Ja, gjennem kringelveven
går suset med sin violin
og demper som en myk sordin
det dumme fugleleven.

Så lakker det mot soleglad,
og kråkeflokken spredes ad.
Det sner med filler fjernt og nær,
og myr og stein og busk og trær -
alt søker stille sammen.
Det skumrer, hver en lyd dør hen,
og bare suset blir igjen
- og månen over kammen.

Boka har undertittelen "En ung manns historie", og her møter vi hovedpersonen Frèdèric som drar til Paris som 18 åring for å studere. Det blir lite skolegang, for han vil heller leve et sorgløst liv blant venner og prøver å innynde seg hos de riktige menneskene. Han mangler dømmekraft og han er på en måte en litt naiv drømmer som er passiv i forhold til å gjøre karriere. Den ene dagen vil han bli forfatter, maler, politiker eller ta seg andre småjobber. Han jakter på lykken og forelsker seg lett og lar seg enkelt rive med i mange situasjoner. Madame Arnoux er den mest sentrale kvinnen i boka og i Frèdèric's liv.

Det er ingen spesiell handling i boka, men vi blir kjent med Frèdèric og noen av vennene hans der de suser rundt på besøk til hverandre og prøver hardt og få innpass og bli venner med de hos Paris-sosieteten som betyr noe. Her kurtiseres det over en lav sko, gift eller ei, de fleste har seg elskere eller elskerinner. I kjølvannet av dette oppstår det ofte sjalusi, og konfliktene murrer i bakgrunnen.
Vi får også et innblikk i oppgjøret mellom det konservative borgerskapet og de revolusjonære arbeidermassene i mai og juni 1948. Med gatekamper og plyndringer.
"Frédéric Moreau. En ung manns historie" er en lang rapport om et helt liv, uten at personene så å si tar noen aktiv del i handlingen. Marcel Proust
En god bok som ble lest med glede.
Har lest flere bøker uten noen spesiell handling, og da tenker jeg på noen av de eldre russiske forfattere. Det sier noe om hvor dyktige de var, når slike bøker blir lest og blir betegnet som klassikere den dag i dag.
Håper at flere vil la seg begeistre over slike type romaner.

Boka har undertittelen "En ung manns historie", og her møter vi hovedpersonen Frèdèric som drar til Paris som 18 åring for å studere. Det blir lite skolegang, for han vil heller leve et sorgløst liv blant venner og prøver å innynde seg hos de riktige menneskene. Han mangler dømmekraft og han er på en måte en litt naiv drømmer som er passiv i forhold til å gjøre karriere. Den ene dagen vil han bli forfatter, maler, politiker eller ta seg andre småjobber. Han jakter på lykken og forelsker seg lett og lar seg enkelt rive med i mange situasjoner. Madame Arnoux er den mest sentrale kvinnen i boka og i Frèdèric's liv.

Det er ingen spesiell handling i boka, men vi blir kjent med Frèdèric og noen av vennene hans der de suser rundt på besøk til hverandre og prøver hardt og få innpass og bli venner med de hos Paris-sosieteten som betyr noe. Her kurtiseres det over en lav sko, gift eller ei, de fleste har seg elskere eller elskerinner. I kjølvannet av dette oppstår det ofte sjalusi, og konfliktene murrer i bakgrunnen.
Vi får også et innblikk i oppgjøret mellom det konservative borgerskapet og de revolusjonære arbeidermassene i mai og juni 1948. Med gatekamper og plyndringer.
"Frédéric Moreau. En ung manns historie" er en lang rapport om et helt liv, uten at personene så å si tar noen aktiv del i handlingen. Marcel Proust
En god bok som ble lest med glede.

Siden jeg er i Frankrike nå, leser jeg Gustave Flaubert's bok "Frederic Moureau" - en ung manns historie. En god og velskrevet bok som skildrer han i en epoke i fransk historie fra julirevolusjonen i 1830 til Napoleon lll's statskupp i 1852.
Skifter mellom den og "Catch 22" av Joseph Heller. Om Yossarian og hans kamerater som befinner seg på ei øy utenfor Italia. Det er en satirisk bok om krigens galskap, og svart humor over menneskers dårskap.
Hvis du er sinnsyk, blir du fritatt for aktiv tjeneste, men hvis du ønsker å bli fritatt for tjeneste, er det et klart bevis på at du ikke er sinnssyk.
Dette er Paragraf 22.

Nyttig info du her kommer med Marit. I alle bøkene til Steinbeck er det kjærligheten til personene han beskriver som etter min mening gjør bøkene hans unike. De aller fleste har sin særegenheter og lyter, og etter hvert vil en finne trekk ved de som en hver kan igjen hos folk vi kjenner eller har kjent, på godt og vondt. Det er mitt inntrykk etter å ha lest de fleste bøkene han har skrevet.
Det er derfor jeg assosierer han mange ganger med Hamsuns karakterer, begge er like genuine i sine personbeskrivelser, med fabelaktige og fengende bakgrunnsfortellinger.

Kjempeflott at du drar i gang felleslesing av Steinbeck, Lillevi.
Jeg har lest de som er på lista, men kommer til å følge dere tett.

For en herlig beskrivelse av for deg ei elendig bok.

Meget interessant omtale du skriver, og som vanlig meget bra med de herligste sidesprang.
Jeg har lest boken for mange år siden, kanskje jeg bør gjøre som Mykle ber om, å lese den en gang til.
I boka Norge, mitt Norge tar Jens Bjørneboe et kraftig oppgjør med moralistene.
Fra egen bokomtale : Han tar bl. a. et oppgjør med de "lærde" herrer i rettsvesenet og andre, i et avsnitt som heter " De siste dagers skinnhellige". Ikke bare sin egen rettsak skriver han om men også "skandalene" ang. Mykle og Hamsuns saker.
Boka "Uten en tråd" (1966) kom vel 10 år etter "Sangen om den røde rubin" og "verden" hadde ikke kommet seg noe særlig videre.....

Så bra at du ikke gir deg Ellen, jeg har ikke fått med meg det du skrev tidligere. Etter omleggingen ser det ut til at jeg misser noe av kommentarene/bokomtalene, og kanskje er det ikke bare er meg som gjør det, og det er synd. Det har blitt å uendelig mange bokomtaler om de samme bøkene at andre slik som din "drukner" fort.
Denne boka høres interessant ut og jeg er helt ening med deg at slik en biografisk fremstilt bok bør fange flere.
Din omtale er god den Ellen, om den er høyverdig eller ei er ikke det viktigste her på bokelskere, det viktigste er at andre også får lyst til å lese den. Hos meg havner den på "skal lese" lista mi med en gang. Takk!!

Jeg har kost meg med denne klassiske krimmen, som også jeg vil kalle det. Godt driv i boka, ja, så bra at en har lyst til lese den ut i et jafs.
Klart det er ting som en kan pirke på, men i det store og det hele er det en vellykket og underholdene bok.

Det hadde vært fint om du kunne legge anmeldelsen din åpen her inne på bokelskere?

Går det an å bli så ondskapsfull og egoistisk som fyst Valkovskij? Ja, det gjør det når pengebegjæret blir så stort at det dominerer hele livet til fyrsten, det er til og med godt planlagt hans jakt på mer.
Fortellerstemmen er Vanja, han har som mål å bli forfatter og er uhelbredelig forelsket i Natasja. Men fyst Valkovskij har en sønn, som er en utrolig merkelig skikkelse og han er også forelsket i Natasja. Intriger? Ja, det er det, men ikke i vanlig forstand, her er det; elsker, elsker ikke.
For hele historien utvikler seg varsomt framover og vi treffer også på ei lita jente, Nelly som også blir et midtpunkt i fortellingen.
Ei flott bok, og du verden hvor mange er det ikke som har hatt slikt pengebegjær som denne fyrsten opp gjennom tidene.