De fornedrede og krenkede
av Fjodor M. Dostojevskij (forfatter) og Erik Egeberg (oversetter).
Solum 2002 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Handlingen i denne romanen er lagt til St. Petersburg. I fyrst Valkovskijs skikkelse møter vi mannen som vil leve som en gjennomført egoist, uten tanke på sine medmennesker eller på Gud.
Omtale fra forlaget
Handlingen i denne romanen er lagt til St. Petersburg. I fyrst Valkovskijs skikkelse møter vi mannen som vil leve som en gjennomført egoist, uten tanke på sine medmennesker eller på Gud.
Bokdetaljer
Forlag Solum
Utgivelsesår 2002
Format Heftet
ISBN13 9788256013388
EAN 9788256013388
Genre Klassisk litteratur
Omtalt sted Russland
Språk Bokmål
Sider 457
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
4 6 8 0 0 0Bokomtaler
Går det an å bli så ondskapsfull og egoistisk som fyst Valkovskij? Ja, det gjør det når pengebegjæret blir så stort at det dominerer hele livet til fyrsten, det er til og med godt planlagt hans jakt på mer.
Fortellerstemmen er Vanja, han har som mål å bli forfatter og er uhelbredelig forelsket i Natasja. Men fyst Valkovskij har en sønn, som er en utrolig merkelig skikkelse og han er også forelsket i Natasja. Intriger? Ja, det er det, men ikke i vanlig forstand, her er det; elsker, elsker ikke.
For hele historien utvikler seg varsomt framover og vi treffer også på ei lita jente, Nelly som også blir et midtpunkt i fortellingen.
Ei flott bok, og du verden hvor mange er det ikke som har hatt slikt pengebegjær som denne fyrsten opp gjennom tidene.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Karin Jensen siterer De fornedrede og krenkede av Fjodor M. Dostojevskij (side 330)
22:05, 14. august 2013 Ingen har det som favoritt.
En gang kjente jeg en frue, hun var over sin første ungdom, var vel en syv-åtteogtyve år, en førsterangs skjønnhet - hvilken byste, hvilken holdning, hvilken gange! Blikket hennes var gjennomtrengende, rene falkeblikket - alltid barsk og streng, og hun førte seg med avvisende verdighet. Hun gikk for å være kald som en fimbulvinter, og hun skremte alle med sin utilgjengelighet, truende dydighet.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
