Bokelskere.no

Jammen datt ikke denne boka også rett i skal lesehylla. Ei bok fra eller til....

Takk og lov at jeg fant denne flotte boka av Bjørneboe.
Du verden hvordan denne mannen kan skrive, så ærlig og rett fram. I denne boka lar han oss få et lite innblikk i de utallige artiklene han har skrevet for aviser og magasiner samt andre manuskripter.
Han tar bl. a. et oppgjør med de "lærde" herrer i rettsvesenet og andre i et avsnitt som heter " De siste dagers skinnhellige". Ikke bare sin egen rettsak skriver han om men også "skandalene" ang. Mykle og Hamsuns saker.
Han skriver også "myndighetene har alltid rett" og om urettferdigheter flere blir utsatt for og Bjørneboe forklarer alltid hvorfor han mener det. Det synest jeg er en sterk side ved disse artiklene/manuskriptene, han slenger ikke bare ut påstander og meninger han grunngir hvorfor.
Han har skrevet artikler og han navngir mange utenlandske forfattere og filosofer, og fornøyelige episoder som han selv har opplevd.
Jens Bjørneboe er en av de norske forfatterne jeg setter stor pris på, og håper det er flere der ute som setter pris på hans forfatterskap.
Kommer dere over denne boka, ikke nøl :)

Lenge siden jeg leste bøkene og jeg synest også de var fantastiske.
Jeg leser fortiden "Gift med Tolstoj" og det er interessant lesing kan du tro. Her kommer det fram at han har sine nærmeste som modeller i både Anna Karenina og Krig og fred.
Jeg noterer for harde livet, for når jeg gjenleser de en dag kan jeg finne fram til både personene og handlingene som er forklart i biografien. Bra de var flinke til å skrive dagbøker og brev for det er her mye av stoffet ligger til grunn for boka.
Jeg skal også se serien, be sure!

Er bøker som gir deg godt humør og får deg til å smile/ le, mindre seriøse, her i betydningen mindre viktige?

Nei, men veldig ofte ja. Kort sagt.

Ganske enkelt fordi smerte og depresjon har gitt kunstnere mer grunnlag for å lage følelsesladet og troverdig kunst.

Det finnes ingen bøker i verden som alle må lese, men bare bøker som bestemte mennesker må lese til en bestemt tid på et bestemt sted under bestemte omstendigheter i en bestemt periode i det menneskets liv.

Lin Yutang

A.D. misliker sitt og andre menneskers jag etter komfort og materielle ting. Det er som en protest mot alle normer i samfunnet at han velger ensomheten.
Nei, figuren er kanskje ikke kandidat (du bestemmer, det er ikke så nøye om han er med eller ei) men hans adferd er spesiell og kanskje Loe mente noe med boka, at faktisk flere burde trekke seg litt mer tilbake og ikke jage etter mer og mer. Vel, hva vet jeg, vi får spørre Erlend Loe :)

Jeg kom på en person til og det er Andreas Doppler i boka "Doppler" av Erlend Loe. A.D. snur ryggen til familie, venner og karrierejag, begynner et nytt liv ved å flytte ut i marka og camperer snart sammen med en elgkalv. Litt uvanlig vil jeg si, kan han være en kandidat til dine noe sære typer?

Jeg følger Jens Bjørneboe når har nå får ned på papiret hvordan han opplevde rettsaken over sin bok og seg selv. Boka er selvfølgelig "Uten en tråd"

Her får høyesterettens menn som forsikrings-Dorenfeldt og Libertas-Hjorth så hatten passer og vel så det, pluss flere andre "mørkemenn". Året er 1968.

Jeg leser "Norge, mitt Norge" av Jens Bjørneboe

Ja selvfølgelig er det Lajja, beklager. Boka ser lovende ut så den vil nok bli lest snart av meg også. Vi får kommentere etter endt lesing av boka.

Her følger vi en fattig familie i et lite fiskesamfunn hvor kampen om tilværelsen er dagligdags. Vi følger familien Flata's slit, strev og kamp mot fattigdommen.

Jeg synest Bojer behandler disse menneskene med stor verdighet og beskriver små og store begivenheter blandt de fattige menneskene med en varsomhet og kjærlighet.
Bojer har klart det igjen :)

Hm, hvorfor skulle bøker som får deg til å smile og le være mindre viktige?

Tror mange, inkludert meg selv, liker å lese litt tunge, triste, depressive saker fordi vi liker å føle. Skal være en sabla bra solskinnshistorie for at den skal få meg til å føle like mye som en skikkelig depressiv historie kan gjøre.

Det finnes da en mengde "seriøs" litteratur som har mye smil i seg, tror det er mer vanlig enn vi tror.
Det er vel heller et definisjonsspørsmål hva vi legger i "ei bok som får leseren til å smile/le."
Jeg vil si i at i noen av bøkene til Dostojevskij er det flere handlinger/personer som får meg til å smile.
Til og med "de elendige" av Victor Hugo har elementer i seg, det samme har "Prosessen" av Kafka.
Flere her har kommet med eksempler på at ikke "tung, mørk, dyster litteratur" ikke har noe lett latter og smil i seg.

Det er en glede, berikelse,og en stor fornøyelse å være her inne sammen med så mange bokvenner som det etterhvert har blitt.
"Problemet" er at jeg bruker mye tid her. Kan jo snart ikke dra på ferie heller uten pc. Var borte i 2 uker og det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å logge meg på Bokelskere for å ta igjen det "tapte".
For en herlig galskap.

Hva med boka "Lijja" av Taslima Nasrin.
Hun skriver en dokumentar, omtale på bokens bakside: "I 1992 raserte hinduistiske fundamentalister Babri-moskeen i India. Begivenhetene fikk volsomme konsekvenser, selv i nabolandet Bangladesh. Militante muslimer hevnet seg på de hinduistiske minoriteten i landet."
Har ikke lest boka selv, plukka den med meg fra en bruktbok butikk i går for den så interessant ut.
Men boka over alle bøker er biografien der en Indisk kvinne skriver om sitt utrolige liv. Her er det ikke konflikter land imellom men konflikter og undertrykkelse av kvinner som er vanlig i det samfunnet hun er en del av og som får konsekvenser for henne. Sterk lesing og en utrolig god selvbiografi som mange burde lese.
Boka heter "Jeg, Phoolan Devi", av Phoolan Devi.

Hm, så rart jeg satt akkurat å tenkte på hans bøker. I "dagdrivergjengen" er alle spesielle ja veldig spesielle også. I "mus og menn" er der en mann men han er mer utviklingshemmet. Jeg må tenke på det og se om der er noen.

Han havner ikke direkte i vanskeligheter mot andre mennesker men de behandler han som den noe naive skikkelsen han er og han blir ergelig på de. Han holder seg mye for seg selv, er en tenker, en drømmer, hans tanker er snevre, han lever av og for naturen og de jordnære ting. Han er opptatt av fiske og utbytte av det for det er trange kår og han strever med å overleve og det preger Markus. Han er en einstøing som en får en god følelse for.

Boka er så vakker, en klassiker, den har en syngende rytme i seg som griper i hjertrøttene. Vet ikke om dette er noe mer oppklarende, men les den du Eirik, tror ikke du vil angre på det.
Det var ei fin liste du har laga. Min favoritt er kjellermenneske.