Ja, det er en gigant av en roman som aldri taper seg.
For et totalt meningsløst og opprivende idiotisk innlegg. Troll-alert!
Jeg er så enig, rart ikke hans forfatterskap er mer kjent for han vet jo hvordan en bok skal skrives. Det må jo nevnes at Torgrim Eggen er enig i det meste Sørensen sier. At han som en anerkjent forfatter detter ned på et slikt nivå skuffer meg.
Greit med kritikk av både det ene og det andre i en bok, men å skrive så mye useriøst ( i mine øyne) og henge ut Heivolls forfatterskap på den måten med de karikastikkene, nei det synest jeg var for dumt.
I det minste burde han ha lest boka for å finne ut hva det er Heivoll skriver om.
Jeg tror nesten ikke det jeg leser på den bloggen og jeg vet ikke om jeg tør å skrive noe heller for innlegget mitt er sikkert fullt av ulike feil. Men nå er jeg så gammel at jeg tar sjansen hehe.
Det første som forundrer meg er at Sørensen ikke har lest boka til Heivoll. Den kan nesten se ut som om han tror det er en kriminalroman,hm.
Det andre jeg reagerer på er harseleringen med ord og vendinger som er brukt i boka. Eks. når Heivoll beskriver lydene i brannen og at det ligner lyden av et såret dyr. Jeg husker veldig godt når jeg las det og synest det var en god sammeligning. Dyr har mange nifse og rare lyder når det er i nød på en eller annen måte.
Skal ikke skrive så mye mer men jeg er glad jeg ikke er så opptatt av språket at det ødelegger for hva forfatteren vil fortelle. Jeg er sikker på at hvis du satte flere forfattere under lupen vil de sikker finn mange som har "dårlig språk" ja, da er vi mange som burde få pengene tilbake i følge Sørensen. Det er vel ingen som har et perfekt språk i sine bøker
For meg er innholdet i ei bok det viktigste, språket skal være forståelig og selvfølgelig betyr språket mye for helheten. Men om setningene er lange gjør det ingenting, det er Dostojevskij helt enig med meg i.
Etter ca 60 sider la jeg vekk boka. Det var for mye oppramsing av navn på mennesker, steder, bygninger og når det i tillegg er mange vanskelige navn å forholde seg til. Det ble beskrevet onde ting som ble utført men det var som det ikke beit på meg. Tror nok historien tar seg opp og at vi etterhvert følger noen få, men...boka skal Shalam få tilbake, så sånn er det.
Wow, spissfindig!
Huff, fikk vondt i magen av det der.
Ja, jeg synest det var en interresant historie fra dette ortodoktisk jødiske miljø i Brooklyn på slutten av 50 tallet begynnelsen av 60 tallet.
Flott og følge utviklingen til Asher Lev innen malerkunsten og som en sårbar ungdom som rives mellom tegningen og malergleden og hans forhold til foreldrene.
Artig at Picasso's kjente maleri "Guernica" har fått en plass i boka
Dette var en god og interessant bok som jeg har hatt stor glede av å lese.
Hvis du vil vite hvordan du skal gjøre en ting, må du først og fremst ha et glødende ønske om å gjøre det. Gå så til en beslektet sjel - til andre som har hatt lyst til å gjøre det samme. Studer deres metoder og midler, lær av deres feilgrep og suksess, og legg din egen kvote til. Slik kan du lære av rasens erfaringer. Og med denne tekniske kunnskap kan du gå videre og få uttrykke den musikk som er inne i deg, bare i deg - ved hjelp av formenes spill.
Nok ei bok der Dostojevskij beskriver menneskene på en fin, ekte og troverdig måte.
Huff, nå er det lenge siden jeg las "Idioten", men jeg har liksom blitt enig med meg selv at jeg vil ha som mål å lese det meste av hans forfatterskap.
Fjodor Dostojevskij er min favorittforfatter nr. 1. :)
Ja, det er en sterk bok om hvordan en mann og hans tilhengere kan tyrannisere menneskene og skape slik uro og angst blandt befolkningen. Vold, tortur, overgrep og represalier er det øyboerne må gjennomgå under diktatorens eller "bukkens" velde.
Romanen veksler i tid og det gjorde at jeg måtte brukte god tid på boka. Vi følger bl.a. en datter til en av de tidligere ministrene som bor i USA men som har kommet tilbake til Den Domenikanske republikk. Den andre historien er hvordan diktaturet fungerte og om dens fall.
Det tok noen sider før jeg kom inn i boka men etterhvert ble det som et sug. Det er en mektig og god bok, her er det gode mot det onde og mere til.
Radioteaterets dramatisering av Vildanden anbefales! Meget kraftfull og velspilt.
Interessant lesestoff. Hvem har ikke noen i slekta som har reist over.
Bror til min bestemor forsvant rett etter han kom "over there" derfor har jeg lyst til å se nærmere på denne boka. Det er ikke langt fra alle som levde et vellykket liv, mange gikk til grunne slik som i denne boka
Har du eller andre her inne lest denne boka her?
Her
Mange fine sanger på cd'n og diktet "Krøllane" er med.
Jeg har ikke fått opp bokhyllene ennå men snart håper jeg. Jeg har også bokhyller med mange bøker i leiligheten i Frankrike, det blir så hjemmekoselig når det er bøker der, lunt og godt.
Enig! Vekket lesegleden min denne boken.
Kan selvfølgelig ha litt å si at jeg kjente meg mye igjen i situasjoner og karakterer i boka, og at jeg leste den på "rett" tidspunkt i livet mitt.
Ei god bok for meg er ei bok som setter spor i sinnet, og vokser og blir bedre lenge etter at jeg har lest den.
Hva som er god litteratur er et for stort spørsmål for meg å svare på.
Her er et dikt som det også har blitt satt melodi til, altså ei skikkelig sørlandsvise.
KRØLLANE
Jeg veid 'kje noe så forførande
som sjælvekrøller bag ørane.
Og noe så nyddelig som pandehår
af det, der helt ned i øiane går,
nei, det fin's kje!
Jeg synest det er lide forstå'anne
at sligt på jord kan bli gå'anne.
Men sandelig træfte jeg forleden dag
ei rund lita tulle præcis i min smag
å, du storhed!
Og guld det hadde hu' i tænnane
og røde ringer på hænnane.
Og frønser på siane. Og parasol!
Og fløielses kjole så kålsvart som måll.
Og så tøisko!
Og tænk, så hedder hun Anunzia,
og faren er skrædder udpå Lundsia,
Og hu' er vellugtandes som sherravin
og hun står hos Berbom og kan violin
så merkværdig.
Men ligevel har jeg det forterande,
for hun og en anden er spaserande.
Men aldrig så glemmer jeg de krøllane,
ånnå du! så hu' var fortrøllande
når de skjælva.
Vilhem Krag
Åh, hvem blir kalt "min terne" i dag?
Jeg ønsker meg "Livet", en biografi av og om Keith Richard.
Han er som et levende "lykketroll", blid og smilende selv om alt ikke alltid har vært sunshine i livet hans.
Han har virkelig levd livet og har jo vært med på litt av hvert på godt og vondt, men han står fremdeles på beina, og takk for det.
Gleder meg til å lese den for han og resten av gjengen er levende legender innen musikkverden.
Er glad jeg har sett Rolling Stones live.
En annen bok jeg ønsker er "Ørkenen Sur" av forfatterne Thor Grotaas og Roger Kvarsvik