Bokelskere.no

Har ei bok på norsk som heter "Den ukjente krigen" av Harrison Salisbury ( Cappelen forlag). Det er ei illustrert bok og handler om krigen mellom Tyskland og Russland.
Operasjon "Barbarossa" var Hitlers kodenavn på invasjonen i Russland i 1941. Et felttog som kostet mer enn 30 millioner menneskeliv.

Genialt, dette er et godt interiøt-tips.
Det er vel slik flere skulle innrede bokhjemmet sitt, hehe :)

det håper jeg, fikk selv ikke anledning til å gå.

Takk Solveig det var fint å høre, da vil jeg begynne på den nå.

Den boka har jeg også, men har ikke lest den enda. Jeg synest også tittelen var god og fascinerende, tror faktisk jeg må lese den snart.

For noen år siden var jeg på et loppemarked og i ei kasse lå der ei bok som fanget min oppmerksomhet pga tittelen.
Boka var fra 1952 og hadde ingen bokomslag men der var noen illustrerte bilder bak i boka. Da forsto jeg at denne boka ville jeg ha, og jeg har ikke angret et sekund. Den boka har blitt en av mine favorittbøker og jeg har hatt gleden av å "prakke" den på andre, med hell, tror jeg. Hver gang jeg kommer over et eksemplar kjøper jeg.

Boka heter "Moulin Rouge" og er en roman basert på livet til den franske kunstneren Henri de Toulouse Lautrec. ( I nyere utgivelser heter boka "Røde mølle") I boka får vi et innblikk i bl. a. kunstnerlivet i Paris, på Montmartre på slutten av 1800 tallet.

Jeg vil tipse deg om en storslagen bok som ikke altfor mange har lest. Jeg kom tilfeldigvis over den på biblioteket for en god stund siden. Fikk se den i et antikvariat i Tvedestrand og da kjøpte jeg den med en gang.
Boka heter "Kjærlighetens mørke side" av Rafik Schami og han er fra Syria. Her kan du lese litt om innholdet hvis du vil. Boka er en murstein og kjempegod.

Og faktisk er blitt i Nord Korea..

Jeg leste den først, og den ble min inngangsport iallefall. Tror det er forskjellig fra person til person hvilken man bør begynne med. Men ja, anbefaler ofte folk å begynne med den, selv om den ikke er noe spesielt mer lettlest enn noen av de andre.

Les min anmeldelse om boka på huvenes.no

Takk, hyggelig sagt. Og dermed følger vi hverandre!

Korea - Noveller om kjærleik er omtalt på huvenes.no

Hva er det med fortiden? Diskusjon om forholdet mellom romanskriving og historieskrivning.

Les mer om arrangementet på huvenes.no

Mitt hjerte banker for Dostojevskij's forfatterskap, men jeg skjønner at ikke alle liker hva han har skrevet. Men jeg kan kanskje hjelpe deg litt med å fortelle hvorfor jeg har blitt så bergtatt.
For det første vil jeg si at han bruker veldig mye av sitt eget liv i bøkene. Hans liv og det han har skrevet er så sammenflettet og avhengig av hverandre.
Han skriver om alle slags mennesker i bøkene sine, og mange får ikke helt dreis på livene sine det være seg adelsfolk eller "vanlige" borgere. Han viser oss "vrangsiden" og mange har en for oss en uvanlig livsstil og adferd med mange intriger, her går vennskap og uvennskap hånd i hånd. De lyver, tigger, snylter, stjeler og krangler om alt og ingenting osv. Her har du noen av figurene til Dostojevskij. Så kan vi reflektere over om disse menneskenes handlinger er tidløse eller om de bare er noe av sin tid.
Det er dette jeg synest er så sjarmerende å lese og han bruker lang tid på å gjøre leserne kjent med miljøet og de som lever der. Jeg lar meg fascinere av fordums historie samtidig som jeg trekker paraleller til mennesker av i dag.
Hamsun må ha lest Dostojevskij, for i noen av hans bøker kjenner jeg igjen beskrivelsene av adferden til noen av hans menn.

Jeg tror du bør begynne med å lese biografien om Fjodor Dostojevskij av Geir Kjetsaa.

Du bør bli kjent med han for kanskje du da får lyst til å lese noen av hans verk. Det var mitt tips til deg.

Jeg må bare skrive begynnelsen på "Opptegnelser fra et kjellerdyp". Første delen av den boka er for meg en utrolig bra beskrivelse av en bitter mann som sitter å filosoferer og tenker "høyt" . Romanen begynner slik

Jeg er et sykt menneske....jeg er et ondt menneske. Et frastøtende menneske er jeg. Jeg tror jeg er syk i leveren. Forresten begriper jeg ikke en døyt av min sykdom og vet ikke så nøye hvor jeg er syk.

Kapittelet du refererer til heter Opprør, favorittkapittelet mitt også:) Det følges opp av det berømte kapittelet Storinkvisitoren.

Begge fantastiske, og kan leses for seg selv, gjerne før du leser boka, som en forsmak om du vil:)

Du sier: "Mitt problem: Endeløse dialoger, langt mellom gode skildringer som knytter karakterene til et levende miljø"

Når jeg leser Dostojevskij er det er det nettopp det motsatte som virkelig gir meg glede av å lese det. Måten han får meg til å føle et miljø og en stemning på, uten å beskrive det med ord. Jeg virkelig føler stemningen i rommet uten at han har skrevet et eneste ord om hvordan den er med dumme klisjeer. Og bildene han maler av St. Petersburg(uten å bruke spesielt mye tid på å beskrive det), tar meg tilbake 100 år tilbake med et trylleslag.

Det at han tar seg god tid er jo en av hans store styrker. Som i De Besatte, der karakteroppbyggingen strekker seg over hundrevis av sider, føler jeg at den ikke kunne vært en side mindre.

Å si at Dosto ikke er en god historieforteller er som du sier å banne i kjerka, ja. Men vi kan vel sies enig om at han er en annerledes historieforteller, og at han ikke er for alle.

Når du spør om modus, så leste jeg de fire store av Dosto når jeg hadde veldig god tid. Las ca 100 sider for dag, og tok notater.

Anbefaler deg å prøve deg på Dobbeltgjengeren. Den er betraktelig kortere en de store, og er full av humor og spissfindigheter.

Lykke til!

det som gjenstår blir å se på den nye oversettelsen, altså redderen i rugen

Sjekk ut denne bloggen angående to oversettelser av samme bok: http://oversetterblogg.blogspot.com/2011/02/behovet-for-nyoversettelse-gatsby-fr-og.html

Originalen sitter sterkest. Kanskje fordi jeg var yngre da jeg leste den for første gang. Oversettelsen leste jeg først i fjor en gang. Den første norske utgaven hadde tittelen Hver tar sin – så får vi andre ingen, det er mer treffende tittel på norsk. Men jeg foretrekker at den beholder den originale tittelen.

Når det er sagt så er originalen og den første norske oversettelsen litt ulike versjoner. Den er sterkest i originalen, men det er absolutt en språkstudie å lese den friske norske oversettelsen/gjendiktningen.

Er det virkelig slike tendenser her inne, det er ikke noe artig å høre. Dette er et forum der alle skal føle seg vel og ha lyst til å delta når en måtte ønske det.
Jeg vet ikke om jeg er en av "de ufine" men i så fall har det ikke vært meningen i det hele tatt. Jeg har også mista stjerner og det er som noen har sagt tidligere at når du allerede har gitt og trykker igjen så forsvinner de, Jeg har selv erfart det. Jeg gir stjerner til de innlegg jeg synest er bra uansett om jeg er med på diskusjonen eller ei. Jeg gir stjerne for flotte bokanmeldelser som gjør at jeg får lyst til å lese bøkene. Jeg gir stjerner for artige lister og gode sitater helt tilfeldig. Til mer jeg er aktiv og til mer en skriver blir det vel en del stjerner. For meg er det en belønning for noe jeg synest er bra uansett hvem som har forfattet det.
Jeg har aldri tenkt på karma eller noe sånt men jeg er og har vært ganske aktiv her inne. Jeg har skrevet 1027 notater (med dette) 109 sitater. Jeg har mottatt 1064 stjerner, gitt 999, oi, nå fikk du den 1000 :)
Jeg synest det er flott at du tar dette opp for ingen er tjent med en ukultur her på bokelskere.no