Bokelskere.no

Morgenbladet har i sommer en serie om nisjeforlagene som holder stand. Denne uken var det Camino forlag som var tema, det er et lite forlag i Fredrikstad som spesialiserer seg på å oversette og gi ut oversatt litteratur med samfunnsengasjert brodd, særlig fra Latin-amerika. Jeg synes dette er spennende og vil derfor foreslå en roman utgitt av Camino forlag.

Jeg foreslår derfor Vakre vidunder av James Nöel. Handlingen er satt i Haiti etter jordskjelvet i 2010, og beskriver møtet mellom den overlevende Bernard og den italienske nødhjelperen Amore. Den beskrives som en forrykende poetisk roman som beskriver kjærlighet og begjær, om forvirring og kaos etter jordskjelvet og den paradoksale parallelstaten av hjelpeorganisasjoner som vokser frem etter katastrofen. Dette beskrives med en bitende humor. Litterær pris i Berlin og en 5’er av de to bokelskere som har gitt boken terningkast, bør borge for en kvalitet.

Mitt forslag er:

The bell jar av Sylvia Plath (1976). Glassklokken på norsk

Et grunntema i beretningnen, som i Plaths poetiske verk, er selvmordet. Men også flere andre trekk i det liv som her rulles opp, ligger selvbiografien nær. Fortellingens ytre ramme er en ung kvinnes første møte med New York, innledningen til et sammenbrudd og sykdommen: livet under "glassklokken".

Boken ble filmatisert i 1979.

Boken er satt opp på 1001-bøker-du-bør-lese-før-du-dør-listen

Robin har forslått Dyreriket av Jean-Baptiste Del Amo

Da er det tid for å komme med forslag til neste kategori etter å ha lest "Kniven i ilden" i lag i sommer. Har du mere å si om den boken så kan du gå til tråden her.

Neste kategori er: Nyere verdenslitteratur (Nv) utgitt etter 1975

Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå og velge bok
(Det kommer en valgtråd etter forslagsfristens utløp), men alle kan delta i diskusjonen under felleslesingen.

Begrunn gjerne forslaget, og helst med lenke til boka.

Forslagsfrist:
Søndag 6. august 2023

Ny tråd: Forslag til ny bok i lesesirkelen (Nyere verdenslitteratur (Nv) utgitt etter 1975)

Etter å ha kommet hjem etter fine dager både i Malmö og Nord-Tyskland har jeg begynt på Ingvar Ambjørnsen «Innocentia park» som har handlingen fra Hamburg, handler om en eiendomsmagnat som etter å fått vondt i ryggen begynner å gå, og gå, i Hamburgs gater og parker. Siden vi hadde 2 overnattinger der burde jeg ha lest den før vi ankom byen men artig å lese om stedene jeg nå kjenner litt til.
Den er godt skrevet hvis noen lurer på det…
God helg til alle bokelskere.

Det er en glede å bli kjent med nye forfattere av dette kaliberet. Tusen takk for at du la «Legenden om den hellige drankeren» til listen Bokelskeres tyske favoritter, Harald! Takk også for din gode omtale, støtter det du skriver. Humor og alvor i en underfundig mix. Og ikke ett overflødig ord. Dette liker jeg.

Nå ser jeg at denne listen er blitt en blanding av tyske og tyskspråklige forfattere – men la oss se litt stort på det! Jeg tar gjerne imot nye forslag til titler, og gjerne av forfattere som ikke allerede er representert. Hensikten er jo nettopp å spre kunnskap om tysk litteratur.

Et spørsmål på tampen; i listen omtaler du Harald Roths «Radzetskymarsjen» som «den store klassikeren om Østerrike-Ungarns endelikt». Er dette et krevende verk?

Solvej Balle fikk Nordisk råds litteraturpris for denne medrivende studien av hvordan det oppleves når verden går av hengslene og stopper opp på én dag. Denne urovekkende tanken har streifet andre før, - det samme skjedde i filmen «Greyhound Day», på norsk «En ny dag truer», med Bill Murrey. Her blir opplevelsen fortalt og grundig analysert av den kvinnelige hovedpersonen, - som imidlertid opplever hendelsen annerledes enn mannen hennes. Hun opplever at hun aldri kommer videre, blir værende på den 18. november dag etter dag, men hun er klar over det og kan gjøre forskjellige ting den dagen, mens mannen hennes ikke er klar over at han gjentar de samme tingene dag ut og dag inn. Hun forteller ham det riktignok, og han er også nysgjerrig på å finne ut hva som foregår, - men han har glemt det neste dag! Det hele høres jo ganske spesielt og utrolig ut, men som hovedpersonen tenker i begynnelsen, - det er jo egentlig ikke mer utrolig enn enn at tiden vanligvis går så jevnt som den gjør!

Dette er første bind av et prosjekt som skal bestå av syv bøker, og bind 2 og 3 er allerede kommet ut. Jeg må bare innrømme at jeg ble veldig fascinert av boken, stupte inn i den og leste den på én dag, - den er bare på 200 nokså små sider. Men jeg skjønner man kan synes den blir kjedeligere hvis man leser den over tid og da ikke blir så revet med. Boken er full av detaljerte, og til dels repeterende, skildringer av ekteparets liv i en liten by utenfor Paris, - men så er den faktisk likevel spennende! Selv var jeg så tummelumsk av å ha vært i den verdenen ett døgn, at jeg tror jeg venter litt med å lese oppfølgerne, - men jeg ga den altså terningkast 6!

Til Lesesirkelen 2021

Hei alle sammen
Da er jeg tilbake. En aktiv sommer på tur med familien, har gjort at jeg ikke kom i mål med lesingen av boka. Jeg har likt godt det jeg har lest til nå og gleder meg til å fortsette nå når jeg har mulighet til det, hjemme foran laptoppen.

Har inntrykk av at de fleste som har deltatt er ferdige med boka.
Er dere da klare for en ny forslagsrunde til ny bok?
Jeg kan lage en ny tråd om en dag eller to.

Torill

Denne boka syns jeg var helt fantastisk! Lenge siden jeg har kost meg så mye med en bok - spesielt godt likte jeg musikkhenvisningene - genialt trekk☺️

Det er de aller første setningene i boka. Den tåler veldig godt å leses om igjen. Anbefales.

Jeg leste denne for ikke så lenge siden, og ser fram til at vi skal snakke om den 🙂

Ja, der ga du meg noe å tenke på, og jeg vet sannelig ikke om jeg har et godt svar. Men jeg er enig med deg i at det nok har noe med stilen å gjøre, som jeg nok heller vil kalle svevende, men som du opplever som svulstig, og at forskjellen i opplevelse nettopp ligger der. Men så er det altså sånn, at jeg faller hemningsløst for den stilen, - jeg lar meg rett og slett forføre av det store spennet i tid og rom, - slekten og stjernehimmelen, - mens det blir for mye for deg.

Og så må jeg nok tilføye, at siden Stefánsson er en anerkjent og seriøs forfatter, så er jeg mye mer villig til å la meg forføre, enn om det hadde vært en "dameromanforfatter" som hadde skrevet svevende om tid og rom! Så, - der kom alle fordommene mine opp i lyset.

Jeg leste «Stjernenes knitring» på din anbefaling Ellen; synes ofte de er vel verdt å følge. Men denne gangen ble det ikke full klaff. Jeg ser de kvalitetene som du fremhever; ser at dette er en god bok. Også jeg er opptatt av slekt, og synes Stefansson har en fin og morsom vri på den slektshistorien han forteller.

Så hvorfor traff ikke boken meg? Hva er det som gjør at noen bøker smyger seg inn i deg, selv om de kanskje litterært sett ikke er på høyden. Mens andre, kvalitetsbøker, ikke berører deg i samme grad? Noe kan sikkert forklares med leserens dagsform og livssituasjon. Men det må være noe mer. Noe i kommunikasjonen mellom forfatteren og leseren, om jeg kan si det sånn. I dette tilfellet tror jeg det kan handle om stil, at jeg tidvis oppfatter den svulstig (usikker på om det er riktig ord). Men sannelig om jeg vet. Og bare så det er sagt, boken ga meg absolutt noe.

For en tid siden leste jeg Stefanssons Himmelrike og helvete. Husker at jeg ikke var så begeistret, men ser at jeg har gitt den terningkast 5.

Det hadde vært morsomt om noen av dere har tanker om disse problemstillingene.

Dette er en utrolig interessant, lærerik og god bok! Som det står sitert fra anmeldere på omslaget: «Virkelighetens Game of Thrones» og «Hvem trenger vel romaner med slik sakprosa»!

Mona Ringvej tar oss med tilbake til borgerkrigstiden i Norge på 1100-tallet, - en meget forvirrende tid som de fleste av oss vel bare har et diffust inntrykk av at besto av diverse mannlige kongsemner som sloss om makten. For hvem hadde vel hørt om dronning Ingerid midt oppe i dette, - ikke jeg i alle fall! Det viser seg imidlertid at hun var en svært sentral person i dette spillet om makten i Norge, - men typisk nok lite omtalt i sagaene, som er mennenes historie. Ringvej har lest, tolket og forstått kildene på en ny måte og oppdaget den rollen ekteskapsinngåelser og kvinnene hadde, - både som alliansebygger, ektefelle og mor. Dronning Ingerid var av svensk kongsætt og var gift tre ganger, - én av dem med den norske kongen Harald Gille, sønn av Sigurd Jorsalfar, og med ham hadde hun sønnen Inge Krokrygg, som ble norsk konge allerede som lite barn. Og hvem styrte så landet for ham og halvbroren, som han delte kongsmakten med? Ringvej viser oss kretsen av lendmenn rundt dem og finner at kongsmoren Ingerid må ha hatt den helt sentrale plassen der, - hun var selve navet.

Dette foregår som sagt under borgerkrigene hvor konger og kongsemner blir drept over en lav sko, - Ingerid mistet selv ektemake og flere sønner i denne kampen om makten i Norge. Det som gjør historien spesielt interessant, er at etter at han som skulle bli kong Sverre kom til landet, representerte hun den tapende part, dvs. Erling Skakke, Magnus Erlingsson og den kjente baglerbispen Nikolas Arnesson, - som faktisk var hennes sønn! Vi blir her presentert for historien sett fra deres side, og jeg oppdaget plutselig hvor forført vi har blitt av Sverre, denne mannen som kom fra Færøyene, talte paven midt i mot og hadde birkebeinere som kjempet for ham! Her fremstilles han nærmest som en sjarlatan!

Ringvej legger også vekt på andre sider av samfunnet på denne tiden, - både hva som ble utrettet i de gode periodene uten innbyrdeskrig, hvordan vanlige folk levde og kontakten med både naboland og den katolske kirken. Hun skriver i en lett fortellende og til tider litt humoristisk stil, og det har vært en fryd å lese den! Det eneste jeg savnet var en plansje over aller familiebåndene, for akkurat det var det litt vanskelig å ha klart for seg hele tiden.

Ja, ikke sant.
Tusen takk for meldingen din, Randi. Jeg måtte jo ta en titt og ble så inspirert at jeg fluksens bestilte en av titlene, "Legenden om den hellige drankeren" på biblioteket!

I følge forfatteren er våre overordnede mål

Sitat
at alle mennesker skal ha et lykkelig liv, være friske og leve godt mens vi tar vare på kloden, har økonomisk vekst og hva vet jeg
Sitat

Menneskehetens overordnede mål drøftes ikke inngående, og er selvsagt noe man kan være uenig i. Poenget er at forfatteren avslutningsvis advarer om at utviklernes og forskernes mål kan være mer kortsiktige og profittorientert, og at dette igjen kan bli farlig for mennskeheten når AI-systemene utvikler superintelligens og dersom denne superintelligensens mål er forskjellige fra målene menneskeheten egentlig har.

Herlig at denne listen fremdeles «lever».