Bokelskere.no

Skjønner deg godt! Se filmen - det har vi akkurat gjort. Der er slutten heldigvis noe anderledes!

Spenning og action men lite troverdig

Nå er jeg ferdig med boka, og den er fantastisk godt tenkt og skrevet, men mørk og dyster som få. Heldigvis ble den avsluttet med håp, og uten det vet jeg ikke. Det er hva man trenger etter for mye klein debatt om klima-og miljøproblemer. Hvordan vil verden bli når ingen ting vokser, alt er borte og du er alene med et barn? Jeg synes det var ille at du ikke kan slå deg ned noen steder fordi noen kan komme og ta det lille du har, fra deg. På baksideteksten synes man at dette er McCarthys kanskje mest personlige tekst. og det kan være sant det, for mange foreldre forestiller seg de verste scenarier for sine barn. Hva ville jeg gjort hvis jeg var faren, antakelig ville jeg prøvd å holde det gående før jeg la meg ned for å dø, men det kan du ikke når du har et barn med deg.Tror ikke jeg vil se filmen med det første.

Neste felleslesingsbok er Kveldens ubehag av M L Rijneveld som vant med 5 stemmer.

Resten av stemmene fordelt seg slik:

Mesopotamia av Serhij Zjadan fikk 4 stemmer
Vakre vidunder av James Nöel fikk 3 stemmer
Jeg heter Lucy Barton av Elisabeth Strout fikk også 3 stemmer
Glassklokken av Sylvia Plath fikk 2 stemmer
Dyreriket av Jean-Baptiste Del Amo fikk også 2 stemmer

Da bruker vi en uke på å skaffe boken. Jeg lager en ny diskusjonstråd etter hvert.

Kløktig og veldig spennende krim

Dette var min første bok av Ida Hegazi Høyer, og denne likte jeg skikkelig godt! Det er fantastisk hvordan hun gjør så vi er inne i hodet på Henrik Wold og følger hans tanker og holdninger. Ser mange syns han er ufordragelig og kynisk, men jeg må innrømme at jeg også får litt medynk med ham jeg. Det er bare akkurat som han ikke har noen sosials antenner i det hele tatt.

Boken har en handling med høyt action-nivå, mye blod det forstår en av innledningen, men blant annet Sidsel Jensen sin blodsprutanalyse, er veldig interessant å få med seg.

Oppdatert med Aftenpostens anbefalinger for bøker med flyktningtematikk

Det var hyggelig sagt, Kirsten.

Levende karakterer og tydelig handling med mange fiffige detaljer, gjør at historien blir noe mer enn "bare" en politiroman.

I denne artikkelen står det at det var redaktøren til Hemingway som sensurerte bøkene hans, og at han var svært misfornøyd med det. Selv skrev han inn den opprinnelige teksten for hånd i minst to utgaver av A Farewell to Arms og sendte til blant annet James Joyce. A Farewell to Arms kom ut i 1929

Det står også at grunnen til at U.S. Post Office så på For Whom the Bell Tolls som unmailable, var at de mente den var Pro-kommunistisk.

Kanskje du finner noe her.

Møte ved milepelen ble første gang utgitt i 1947.

Om du går inn på «Finn bøker» og scroller ned til utgivelser år for år får du 51 treff på 1970 så her finner du sikkert noe etter smak!
Ps: Ved nærmere ettersyn er mange skrevet før dette året men er feks oversatt til norsk 1970.

Boken ble første gang oversatt i 1946. Jeg søkte på ordet "hore" i Nasjonalbibliotekets utgave fra 1946, og fant det samme der også. Det som slår meg nå er at kanskje Hemingway brukte "hore" i den første utgaven sin, men har i senere utgaver blitt presset til å endre språket?
Er din utgave fra 1940?

Akkurat nå leste jeg på Wikipedia at U.S. Post Office nektet å sende boken da den kom ut i 1940. Det sier vel litt. Kanskje jeg var inne på noe.

Jeg fant det ganske greit.

– Nei, selvsagt ikke. Kom ikke med slike usederligheter, sa han og brukte et sterkere og styggere ord.

Grunnen til at oversetteren oversetter "manure" med "usederligheter", virker litt underlig på meg, men jeg kjenner ikke foranledningen.

Det jeg fikk med meg av banneord var at "hore" ble brukt en del og forskjellige variasjoner av det; "horesønn", "horesvin".

Leser boken selv nå, og jeg reagerte også i begynnelsen av boken. Men nå tenker jeg at det kanskje var viktigere å få frem forfatterens såre og ekte stemme enn at alle ord og uttrykk skulle være "god norsk." Forfatteren arbeider som tolk for Politiets Utlendingsenhet.

Første bind er ikke avsluttende, men kan fint leses som en selvstendig roman.

In Memory of Alois Alzheimer (1864-1915)

I
Before this page fades from memory,
spare a thought for Alois Alzheimer,
called to mind each time

someone becomes forgetful,
disintegration vindicating
his good name.

II
His is the last image assigned
to the ex-President who has slipped
from public view; soiled sheets
give credence to this thesis;

his territory is marked out
by the track of urine
dribbled along the corridor
of the day-care centre.

III
Lie closer to me in the dry sheets
while I can still tell who you are.

Let me declare how much I love you
before our bed is sorely tested.

Love me with drooling toxins, with carbon monoxide,
with rope, with arrows through my heart.

• Dennis O’Driscoll. (1954-2012)

Diktet er hentet fra Scanning the Century, The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry, -1999

Jeg foreslår Jeg heter Lucy Barton, av Elisabeth Strout. Boka kom ut i 2016, og var på langlista til Bookerprisen. Aftenposten skrev: "Boka er en sterk fortelling om å finne en slags avklaring i livet, en avklaring med seg selv og andre. I respekten for andre finner man også̊ selvrespekten. Det er kanskje det beste man kan håpe på. " Det har i ettertid kommet flere bøker, også i år. Nrk skrev da: "Elizabeth Strout er en av de beste forfatterne vi har akkurat nå."