Bokelskere.no

Ikke sikkert at det er så mistenkelige greier heller. Jeg tror ungdomsskoleelever av og til bruker Bokelskere i norskfaget (lese om bøker). Jeg mener at der står noe om Bokelskere i en tidligere utgave av et læreverk i norsk. Jeg kan tenke meg at det er gøy for disse ungdommene og tulle litt når de er her inne. Tviler på at de vil føle behov for å slette sporene etter seg. Litt kjipt, men det behøver ikke være mer mystisk enn det.

Sjekket akkurat nye medlemmer - her var det de siste dagene en lang rekke med "rare" opptegnelser, ingen bøker oppført.

Side 89

Denne var ikke enkel.
I mine øyne rommer den lange setningen en refleksjon over jeg-personens forhold til den gåtefulle eksil-russerinnen Jelena Nikolasjevna. Og kanskje også over hans eget liv.

«Og selvsagt, forut for dette (= møtet med Jelena) gikk sammenbruddet av en hel verden av abstrakte ting» (…) «– den verden som den kvelden oppløste seg i en ordløs muskelbevegelse (= samleiet)». Munner setningen ut i øyeblikket der alt annet enn det rent fysiske, kropper, den kroppslige sammensmeltningen og ekstasen, er borte for jeg-personen.

En slik tolkning kan bygges opp under av Jelenas kommentar: «Kanskje det er fordi vi tross alt kan leve uten filosofi, men hvis det andre som du snakker om ikke hadde eksistert, hadde menneskeheten vært truet av tilintetgjørelse i en eller annen form.»

I hele boken er det en underliggende tone, noe uuttalt. Tidlig i boken snakker jeg-personen om en splittelse i seg selv. På side 33 uttaler han: «Alexander Wolfs skjebne interesserte meg også fordi jeg selv hele livet hadde lidd av en uovervinnelig og vedvarende splittelse, noe jeg forgjeves hadde prøvd å bekjempe, og som hadde forgiftet de beste timene av mitt liv.»

Kan denne selvinnsikten ha noe med refleksjonene over forholdet til Jelena Nikolajevna å gjøre?

Andre synspunkter!

Takk for en fin og interessant liste, Torill! Jeg har ført opp flere av dem på min ønskeliste.
Her er litt mer om serien fra Bok 365.

Kanskje materiale for nye POP-UP-lesesirkler :-)

Spøkelseshistorie fra viktoriatiden

Minner om at vi skal lese "Triologien" av Jon Fosse

Da har jeg også lest ut boken og kan si meg enig med mye av det som allerede er skrevet om denne - god språk, fin flyt og stemning. Glad for å ha lest den. Boken er gitt ut som en gjenoppdaget klassiker. Forstår godt at den ble med i utgivelsen av "oversette mesterverk". Hovedpersonens minner, hans skyldfølelse og kvaler oppleves som helt relevant også for oss lesere i dag - i hvert fall for meg.

Jeg la merke til at boken "Lucy" - som vi har lest sammen i Lesesirkelen her på Bokelskere - også er med i den gruppen av "oversette mesterverk".

Jeg er ofte nysgjerrig på fremmedord, og ser at det krydrer språket. På en måte får jeg-personen høyere status ved bruk av fremmedord, fremstår skolert, akademisk som du sier.

Så spennende om russisk grammatikk, det visste jeg ikke.

Jeg har ikke tenkt over disse fremmedordene, synes bare de glir godt inn. Den fine balansen mellom de poetiske vendingene og de litt fremmedartete, dels akademiske uttrykkene er med å skape forfatterens spesielle stemme. En stemme som kler bokens jeg-person.

At boken ble utgitt i 1947 spiller antakelig inn. Jeg vet ikke om oversetter Dagfinn Foldøy har modernisert språket noe. En drivende god oversettelse uansett.

(Et sidesprang, jeg synes det er svakt at bokbasen som regel bare oppgir når den aktuelle utgaven kom, ikke året for førsteutgaven.)

Lest ut boken

Boken hadde så nydelig språk, fin flyt og stemning, at jeg leste den ut på et par dager. Jeg har lest oppmerksomt, og har lest deler av boka flere ganger. Overordnet så synes jeg at det som beskriver boka best er stemningen språket i boka fremkaller. Språket gjør at man kommer inn i en flyt når man leser, og dette gjør at man opplever den stemningen som beskrives veldig godt.

Dette er en bok med flere lag. Det er selve handlingen; beskrivelsen av drapet, som setter rammen for resten av boka. Så er det beskrivelsen av det som denne handlingen/opplevelsen gjør med livene til de som er involvert, hvordan det påvirker deres syn på - og opplevelse - av livet og døden. Det er nesten en form for uvirkelig stemning i boken, og den oppleves også filosofisk. Jeg har notert meg ordene Filosofi, Liv og død, Det å leve, Lykke, Film Noir.

Dette var en bok som ga meg en god følelse etter å ha lest den, og det kan godt hende jeg leser den en gang til.

Ser fram til å delta i samtaler om boka, både med dere som er underveis i den, og dere som er ferdig.

Triologien er allerede i hus her også, så jeg blir med på denne lesingen.

Serien Oversette mesterverk er gjenoppdagede klassikere. Det bøkene har til felles, er at de av ulike årsaker aldri har blitt oversatt til norsk, før nå. Selv om det er gått 30, 50 eller 80 år siden de ble skrevet, har de beholdt kraften til å forføre oss, speile våre liv og lære oss noe vesentlig.

Jeg har kommet til side 63, og liker det jeg leser så langt. Det er noen fremmedord som jeg måtte slå opp, f.eks side 20 diminutive, side 32 futurum, side 34 kontemplativ. Jeg undres om det er oversetteren som aktivt bruker disse fremmedordene for å fremheve yrkesbakgrunnen til jeg-personen, han er jo journalist/skribent, eller om forfatteren har brukt dette originalt på russisk.

Til Lesesirkelen (2024)
Da er resultatet klart. Vi skal lese Jon Fosse i lag,
nærmere bestemt "Triologien" som fikk flest stemmer (4 stemmer i alt).

Resten av stemmene fordelte seg ganske jevnt, slik ble resultatet:
Jon Fosse: Morgon og Kveld (3 stemmer)
Johan Harstad: Max, Mischa og tetoffensiven (3 stemmer)
Alf van der Hagen: Ønsk meg heller god tur (3 stemmer)
Oliver Lovrenski: Da vi var yngre (1stemme)
Vigdis Hjorth: "Femten år - den revolusjonære våren" (1 stemme)

Ser fram til å lese boken sammen med dere :)
Da bruker vi som vanlig 1 uke på å skaffe boken i hus.
(Selv har jeg bestilt både Triologien og Morgon og Kveld. Klar for Jon Fosse nå).

Jeg lager en diskusjonstråd om en ukes tid.

Har lest til side 36

Boken er så medrivende at jeg har vansker med å holde mitt forsett om å lese langsomt og oppmerksomt. (Jeg leser den for annen gang.) Enig med deg, Hufsamor, språket er godt; stemningsskapende, presist og mettet.

Bare noen ord for å plassere handlingen i tid og sted. Opptakten til det hele, mordet, får vi opplyst skjer under den russiske borgerkrigen og på de store slettene sør i Russland (det kan ha vært området der dagens Ukraina ligger). Den russiske borgerkrigen fulgte i kjølvannet av oktoberrevolusjonen i 1917 da bolsjevikene («de røde») tok makten. «De hvite» organiserte seg, med støtte fra en rekke land, med det mål å bekjempe bolsjevikene og reversere revolusjonen. Denne krigen pågikk fra 1918–1922.

Vi vet ikke nøyaktig når jeg-personen forlot Russland, men 15 år senere traff en annen eksilrusser i Paris, Vladimir Petrovitsj Voznesenskij. Dette må altså være i tiden før annen verdenskrig, mot slutten av 1930-tallet. Jeg-personen er fortsatt en relativ ung mann.