Bokelskere.no

Interessant tekst, synes jeg.
Jeg får ondt av Olive når vi forstår hva de andre mener om henne (Olive overhører de andre snakke når hun hviler). Da er det lettere å forstå behovet for "practical jokes", men noe umodent er det jo. Det er jo ikke bra for noen å bo hjemme opp i en såpass moden alder (38).

Barnebokklassikeren: «The wind in the willows» (på norsk «Det blåser i sivet»);av Kenneth Grahame, den må jo med her!

"Hunden" av Kerstin Ekman er sterkt å anbefale!!

Spennende fortsettelse av serien

• Flukten til Watership, en klassiker av Richard Adams.
• Den utrolige reisen av Sheila Burnford.

Anbefaler begge varmt!

Her har goodreads en lang liste med alternativer og mange av de er også oversatt til norsk

Hunden av Kerstin Ekman anbefales av mange.

Boogie Street

A sip of wine, a cigarette,
and then it’s time to go
I tidied up the kitchenette.
I tuned the old banjo.
I’m wanted at the traffic-jam.
They’re saving me a seat.
I’m what I am, and what I am,
is back on Boogie Street.

And O my love, I still recall
the pleasures that we knew;
the rivers and the waterfall
wherein I bathed with you.
Bewildered by you beauty there
I’d kneel to dry your feet.
By such instructions you prepare
a man for Boogie Street.

So come my friends, be not afraid.
We are so lightly here.
It is in love that we are made;
in love we disappear.
Tho’ all the maps of blood and flesh
are posted on the door,
there’s no one who has told us yet
what Boogie Street is for.

O Crown of Light, O Darkened One,
I never thought we’d meet.
You kiss my lips, and then it’s done.
I’m back on Boogie Street.

Leonard Cohen (1934-2016)

Leonard Cohen, Book of Longing
Harper Collins Publishers, Canada 2006

Nettopp ferdig med denne - nesten så jeg ga en 6-er, god ide og spennende hele veien, men så ble den preget av noe "hastverk" helt på slutten - Anne Holt skriver unektelig veldig bra krim

I fortellingen Et lite piff skjer der saker og ting. Christofpher Kitteridge gifter seg med Suzanne. Her får vi oppleve nye sider ved Olive. Hva tenker du?

Saa tag mit Hjerte i dine Hænder

Saa tag mitt Hjerte i dine Hænder,
men tag det varsomt og tag det blidt,
det røde Hjerte — nu er det dit.

Det slaar saa roligt, det slaar saa dæmpet,
for det har elsket, og det har lidt,
nu er det stille — nu er det dit.

Og det kan saares, og det kan segne,
og det kan glemme, og glemme tit,
men glemmer aldrig, at det er dit.

Det var saa stærkt og saa stolt, mit Hjerte,
det sov og drømte i Lyst og Leg,
nu kan det knuses — men kun af dig.

Tove Ditlevsen (1918-76)

Du mitt menneske
Nordiske kjærleiksdikt i utval ved Åse Marie Nesse
Den Norske Bokklubben 1978

Tredje fortelling, Pianisten .
Menneskeskjebner, er ordet som slår meg etter å ha lest denne novellen. Pianisten Angie sitt liv og tanker.

Første novelle, Apotek. Da jeg leste denne, satt jeg igjen med et inntrykk av Olive som en fjern, stram, ikke veldig blid/imøtekommende dame. Mulig fordi novellen ble fortalt gjennom ektemannen, Henrys, øyne. En tankevekkende novelle som beskriver det at to ektefeller så helt tydelig også er veldig glade i andre personer, samtidig som det kommer fram at de ønsker (eller må?) å holde sammen videre.

Her fikk vi et annet inntrykk av Olive. Hun framsto som en mer fjern person i den første fortellingen, i Flo var hun absolutt til stede. Det virket på meg som Olive skjønte hva Kevin planla, og at hun var bevisst på dette da hun satt seg inn i bilen. Hennes småprat om andre som hadde hatt det vanskelig i livet framsto for meg som en måte å fortelle/forklare Kevin at det er normalt å ha det vanskelig innimellom, det er normalt at noen er syke, livet er ikke alltid enkelt. Jeg fikk følelsen av at dette etterhvert gikk inn hos Kevin, men jeg er ikke sikker.

Fornøyelig om DDR-tiden

I den andre fortellingen - som heter FLO - møter vi Kevin som planlegger å ta sitt egen liv, og vi opplever nye sider ved Olive. Noen tanker om denne fortellingen?

Lavmælt roman om kyllingoppdrett og arbeidsinnvandring

Godt skrevet og underholdende med et skremmende bakteppe

Har vi lest samme bok?

Nå er det riktignok ti år siden jeg leste «Morgen i Jenin», men husker den som en gripende og troverdig historie. La gå at forfatteren er umoden, men hun har en historie å fortelle, og hun gjør det etter mitt skjønn godt.

Din formulering «At det ble palestinerne som måtte betale for jødenes holocaust, mens den vestlige verden har latt det passere, er en stor tragedie - og skam.» er treffende. Men at du kan karakterisere Susan Abulhawas bok som «plump kiosklitteratur» er for meg uforståelig. Hun gir et levende bilde av nettopp denne tragedien. Trenger vi ikke å vite hvordan den ble opplevd på det personlige planet, slik det gjøres i denne boken. Skrevet med hjertet og innsikt. Jeg anbefaler «Morgen i Jenin» på det varmeste. Terningkast 5.
.