Ja, enig der Tine. (Hovedpersonen har jo et usympatisk trekk, denne volden - som det forøvrig er en troverig forklaring på) Tok fatt på Kirurgen etterpå - Ida Høyer, overraskende god, liker den bedre
Regner med det kommer mer ja, men jeg kjenner at dette begynner å bli tretten på dusinet krim. Jeg har glede av lesestunden, men det skal ikke mange månedene til, for at jeg har glemt hele boken :)
Ferdig med denne nå, spennende, enig med din terning - skjønt den var en tanke kaotisk og rotete til tider. Men her venter man så klart på en oppfølger....
jeg ønsker det var mulig å spy ut noe av hjernen, eller skylle den på en eller annen måte. Renske ut slagg, rydde opp, begynne på nytt. Ta ut hjernen og vaske den, som når man vasker et gebiss.
Trykket i dusjen er så svakt at det er som å bli tisset på,
slik er det med oss alle, vi er forskjellige utgaver av oss selv hele tiden, og noen ganger i korte perioder, barnet vi en gang var.
Hun giftet seg med en mann som slapp opp for komplimenter etter to ukers bekjentskap.
Evnen til å gjennomføre nødvendig endring har med selvrespekt å gjøre
Jul – bare lukten av granbar gir meg lyst til å drikke meg fra sans og samling.
Regelen om at jeg alltid bryter mine egne regler er den eneste regelen jeg ser ut til å følge helt konsekvent.
Godt observert, hel klart ulike stiler gjennom boken. Jeg likte guttens partier best, selv om det var på grensen til metafortetthet noen ganger. Disse partiene var meningstette og komprimerte, mens de andre partiene var trukket med en bred pensel. Disse trakk en livshistorie, mens partiene til gutten var punkthistorier.
Jeg må innrømme at jeg må ha falt litt av i slutten, som jeg må lese en gang til for å se den sammenknytningen.
Bestefaren i Norge kjenner jeg igjen fra andre romaner av Stefansson (men husker ikke hvilken).
Må alltid ha litt Charles Dickens i desember, og i år hører jeg Oliver Twist som lydbok.
Denne helgen skal jeg lese Det tomme toget av Øivind Hånes om igjen. Den er blitt mottatt med ovasjoner av anmelderne. Leste den i rykk og napp på Kindlen da den kom ut i midten av november mens jeg lå rett ut i influensa. Øivind er en god venn, og nå har han sendt meg den innbundne utgaven av romanen, så jeg skal kose meg med den, uten forstyrrende hodepine og feberrier :-)
Kanskje blir det tid til en ny novelle i samlingen Liberation Day av George Saunders også. Han skriver strålende denne gangen også, synes jeg.
Ønsker alle en fin førjulshelg!
Julemusikk på radioen, morgenkaffe og lesehelg-tråd; kan man bedre ha det :)
Jeg leste ut en grafisk roman i går kveld som var veldig bra «Glassbyen» av Paul Karasik/Paul Auster: Første bind i NewYork-trilogien omformet til tegnete ruter… fikk virkelig lyst å lese trilogien på nytt!
Nå leser jeg en langnovelle av James Joyce som er oversatt til nynorsk av Jon Fosse. Også veldig bra!
En annen bok jeg er i gang med i et engelsk konsept som heter quick reads…forfattere skriver enklere korte bøker for folk som ikke er så lesekyndig eller som meg som vil lese mer engelsk for å trene meg litt :) Boka er «The baby is mine» av Oyinkan Braithwaite.
Nå regner nok snøen bort det er varmegrader og nedbør i vente men ønsker dere allikevel en herlig førjulshelg! D)))
Jeg kunne fortalt om min frykt for glemselen. Det er det det dreier seg om, Marlen, hva vi husker, hva vi glemmer. Farfaren min gjentok og gjentok at det onde skal fordrives av minnet. I mørke stunder tenker jeg at det er det motsatte som skjer, at det er ondskapen som fordriver hukommelsen.
Nå først begynner jeg på denne, rippet cd-er fra biblioteket i 2018, men tok den frem nå da boken fra BookBites (Familieverdier) ble inndratt før fullført - (Nå har jeg ingen fra BookBites - tre ble inndratt - fikk jo 6 ønskede på samme tid, og rakk bare tre av dem. Men de er ønsket på ny...)
En fantastisk bok! Trist og vakker, skrevet i et språk som er fullstendig originalt og som gjennom en enkelt setning kan gi deg følelsen av at du forstår , forstår hvordan det var, forstår hvordan de hadde det, akkurat der, akkurat da ...
Gud give, sa han, at mannen må lære å skjønne i tide, den mann som er ment på å gjøre som han selv vil, lever snart nok den dag da han står og ser han har gjort det som han aldri hadde villet.