Det står på min plan også :-)
Og nå er det også kommet film basert på boka. Så den i går. Den kan selvsagt ikke måle seg med boka men var absolutt verdt å se, så den anbefaler jeg :_-)
Oi sann! Ja, Jøss. Skal si. Tror rett og slett bare jeg må si at du har usedvanlig god smak hva gjelder bøker =-D
Artig sammentreff - den skal jeg starte på i morgen, lydbok versjonen :-)
Ellers har jeg nettopp hørt ferdig De Games hus av Karin Fossum på lydbok. Og i den gode gamle papirbokverdenen er jeg omtrent halvveis i årets Nobelsprisvinners bok "Never Let Me Go", storkoser meg med denne!
Paralellhistorie kor vi veksler mellom å følgje ballerina Emma i notid og Beattie i fortid (starten av 1900-talet). Beattie blir gravid utan å være gift og rømmer saman med barnefaren til Australia for p starte eit nytt og betre liv det. Emmas karriere får ein brå slut då ho skadar seg. Kort tid etter skaden reiser ho tilbake til heimlandet sitt - Sydney i Australia. Heime igjen får ho via arven frå bestemora vekka interessen for bestemoras fortid og ho begynner å grave i bestemoras fortid. Gjennom denne gravinga finner vi linken mellom Beattie og Emma.
Kom halvvegs før eg gav denne opp. Klisjerik, forutsigbar, treig ... nei, eg klarte verkeleg ikkje å la meg rive med, dessverre! Langdryg var ho også, med ein -etter min smak - altfor stor bruk av adjektiver og skildringar som ikkje tilførte historia noko som helst. Setningar som "hun hadde på seg jeans og en blå tskjorte" gjer ingen verdi til fortellinga og har ingen relevans til handlinga, ig nettopp denne type skildringar er boka stappa full av. Syntes også at replikkane ofte framsto som kunstige og litt stive, særleg når dei tilhøyrte småbarn. Hugser ikkje nøyaktig kva setninga var, men noko a la "denne dokka skal jeg elske for evig og alltid" samt ein rekke liknande utsagn blir ytra av ei lita jente på tre år ... og det blir berre ikkje truverdig. Ville så gjerne like denne boka, og trudde den skulle overraske positivt då eg såg kor velomtalt den er, både her og på goodreads.com
Denne vil eg nok plassere innenfor "chick - lit" - kategorien. Og innenfor den grupperinga er eg sjeldan begeistra. Denne overraska meg imidlertid svært positivt! Søt, morosam til tross for mykje trist og sårt. Vi følgjer Harriet og ein knippe karakterar rundt henne i ei vanskeleg tid etter at systera hennar mister livet i ei bilulykke og ho må leggje sitt ellers så strukturerte og frie liv til sides for å ta seg av systeras to små barn. I tillegg til Harriet følgjer vi tidvis også foreldra hennar, naboen Will og hans familie samt eit par to-tre til mindre roller. Likte godt denne. Ikkje noko kjempespesielt eller banebrytande, men absolutt god underhaldning og ein høgst koseleg bok som. Passar perfekt når det er lettlest kos ein vil ha
Det finnes en nærmest religiøs tro på hva man kan få ut av disse tallene og datamengdene. Det er imidlertid grunn til å spørre seg om forholdet kan være motsatt: at mengden tall skjuler det virkelige bildet.
Veldig interessant bok som viser mye av det jeg opplever som problematisk i dag. Mange lover, regler, fagforeninger og verneombud er rettet inn mot det indusrtialiserte samfunnet. Hva med det digitale samfunnet? Velgerne har for lengst skjønt dette - man kan si litt av hvert om Ap, men de er ikke arbeiderens parti. Rimelig nok, kanskje, ettersom de arbeiderene som de ble opprettet for å støtte ikke eksisterer lengre. Faren min var organisert i "Jern og metall" (så jeg tenker alltid på ham når jeg hører på cc cowboys sin sang med samme tittel - selv om det ikke er noen arbeidsang), men disse jobbene eksisterer jo ikke lengre. De "nye arbeiderene" er noen helt andre - og de stemmer FrP. Dette er jo en digresjon, men boken berører samme problem: Er de organisasjonene og retningslinjene vi har tilpasset virkeligheten.
Som en som jobber med digitalisering er det kanskje ekstra treffende ... Jeg kjenner i alle fall godt igjen "teknologikåtheten" som gjør at alt man tenker på er tekniske løsninger og ikke organisasjonsmessige strukturer eller menneskelig svikt.
Forventa å like denne betre enn kva eg faktisk gjorde. Historia er knallbra og truverdig, men eit par ting trekker ned for min del. Mellom anna sakna eg meir innblikk i livene og tankane til hovedpersonane - Tom Stilton og Olivia Ronning. I dei tidligare bøkene følte eg at eg blei betre og betre kjend med desse to som personar, opplevde ikkje det same forhaldet mellom lesar og karakterar her... Språket er ei anna ting som trekker ned for det er tidvis "overkrydra" av adjektiv og unødvendig lange skildringar. Utanom dette veit eg ikkje heilt kva som gjorde at eg ikkje likte denne så godt... Absolutt ein leseverdig kriminalroman, men den leverer ikkje like bra som feks Håkan Nesser eller Torkild Damhaug
Dette er neste bok ut på mi liste over bæler som skal leses. Nå gleder jeg meg enda mer til å gå løs på den. Har du sett filmen? :-)
Håper virkelig på en 4. bok - er spesielt spendt på Cecilie og barnet og så hr jeg veldig lyst til å lese mer om unge Herr Ben og hvordan han utvikler seg videre
Kan jo ikke uttale meg på vegne av forlaget, men det virker utvilsomt som en glipp. Rikki gir mye mer mening . Tror nok du har rett her. Sikkert en feil som ikke ble fanget opp :-o) godt observert
Jeg har vært sjuk og sjukmeldt i nesten hele år, så det er bare derfor jeg har rukket det. Trives ikke med å sløve foran TV dagen lang og dermed blir det i stedetfor mye lesing da kroppen min trenger hvile. Går også en god del turer og da med lydbok. Så hadde det ikke vært for lydbøkene og den skrantende helsa ville jeg neppe rundet mer enn 50 bøker selv :-) Har vurdert å blogge litt om bøker og lydbøker.,. Liker jo å dele tips, og blir oppriktig glad for å kunne anbefale litteratur til likesinnede, men så finnes det jo så mange blogger at jeg ikke helt skjønner at enda en skulle betyr noe for noen
Er helt enig i at litt lett chicklit er fantastisk som avkobling. Bruker det selv som "overgangsbok" - en slags pausebok mellom to tyykke bøker, eller to tunge/alvorlige bøker . Men kunne aldri noensinne "levd" på kun den type litteratur .. :-p alt til sin tid
Takk for tipset - skal definitivt sjekke ut den linken :-)
Jeg har akkurat runder 100+ bøker for dette året, og måtte derfor opprette en "del 2" for min leseliste her på bokelskere.no. Nå leser jeg fjerde (og siste?) bok i Springflo- krimserien; "Sov du vesle spire". Har cirkus hundre sider igjen og regner med å lese den ut i løpet av helga. Deretter er planen å gå løs på en av årets Nobelsprisvinnerens romaner. (Har også Maja Lundes Bienes liv og Carl Frode Tillers nyeste bok stående i hylla...og jeg vil lese alt... nå...så det spørs hvilke rekkefølge dette skjer i til sist...)
I lydbokverdenen har jeg denne uka kost meg med litt "dum" og lett chick-lit av britiske Fern Britton: "The Postcard" og "Hidden Treasures" - begge lagt til samme lille landsby og med flere av de samme karakterene. Ikke noe sånn uten videre fantastisk bra, men absolutt underholdende og veldig koselig! Og det var nettopp det jeg var ute etter. Deretter gikk jeg løs på "Killing Kate" som er en psykologisk thriller av den "typiske" sorten - og som jeg likevel storkoser meg med. Litt merkelig at jeg liker disse bøkene så godt, for om jeg leser slike selv er jeg sjelden begeistret. Som lydbok og med flinke opplesere er det derimot høyst underholdende! Guilty pleausre ... :-P
Tidvis lytter jeg også til "Denne dagen, et liv" - biografi om Astrid Lindgren.
God (overstått?) togtur og nyt helgen!
Årets ti beste bøker er kåret
https://www.vg.no/rampelys/bok/litteratur/norske-bokhandlere-dette-er-aarets-ti-beste-boeker/a/24172341/
Kva syntes du?!
Nokre du vil fjerne eller legge til?
Korleis ser du topp-liste ut? (2017-publikasjonar)
Eg saknar Tore Renbergs Skada gods på lista
Elles har "må lesast" - lista mi fått seg eit par nye titlar då eg ikkje har lese alle desse
"Hvis du vil hjelpe til, kan du prøve å snakke om noe annet." Niklas forsto hva hun mente. Da moren døde, hjalp det når fremmede mennesker kom til gården og snakket om ting som ikke hadde noe med henne å gjøre. Det betydde ikke så mye hva det var, så lenge litt av hverdagen deres smittet over på ham.
Ble positivt overrasket! Forrige bok - Vindeltorn - ble jeg mest sur på meg selv fordi jeg endte opp med å sitte å analysere hvorfor jeg ikke ble "revet med", mens denne engasjerte mye mer. Jeg ble positivt overrasket, spesielt fordi bok nummer to ofte kan være vanskelig - opplevde det for eksempel på Siri Pedersen sin boktrilogi, helt anderledes bok nummer to enn bok nummer en. Her var det også slik, men overraskende bra!
Siden det ikkje er plass til meir enn 100 bøker i kvar liste, og eg i år har vore så mykje prega av sjukdom at eg har satt ny personleg rekord i lesing, har eg altså måtte opprette ein liste nummer to for å få plass til bøkene eg leser i år. :-)
Førsteplassen... Den kan du trygt lese igjen. Og igjen. Den er òg blir helt fantastisk!! Spennende liste - fant mye interessant her, så takk for at du deler :-)
Bokens tittel kan forlede en til å tro at dette dreier seg om en lederstil som er populær nå - emosjonell (eller relasjonell) ledelse, men nei: Boken handler om noe helt annet. Dette er jo noe av det som er gøy med å lese annet enn samtidslitteratur, ting endrer seg, begrepene endrer seg, verden endrer seg. I Robinson Crusoe var det helt naturlig å være rasist, og den dagligdagse og selvsagte rasismen som er en innbakt del av boken er vanskelig å forholde seg til. Når det gjelder denne boken kom den ut i 1995 og er 20 år gammel. Den er med andre ord fra selvrealiseringenslitteraturen sin barndom - nå er denne sjangeren så moden at den får motstand fra feks bøker som: "Stå imot". Når det er sagt er dette en fin bok, kjemisk fri fra "lettvindt" løsninger og lett og fint skrevet.